Vi feirer 2500-årsjubileum

 Det er vår i luften og vi kan ta av oss vinterhabitten og snart løpe i kortbukse. Da er vi som små barn som oppdager sandkassa igjen etter en lang vinter. Vi kan også se oss 2500 år tilbake i tid og tenke litt på opprinnelsen til maratonløping.

For i år er det akkurat 2500 år siden en viktig begivenhet i vår historie. I år 490 før Kristus ville den persiske kongen utvide sitt rike og møtte athenerne til slag ved byen Marathon med en tallmessig overlegen hær. Vår europeiske historie hadde kanskje blitt en annen om perserne hadde vunnet. Athen er regnet som demokratiets vugge og grekerne arrangerte olympiske leker hvert fjerde år på denne tiden. Om athenerne hadde tapt og Pheidippides dermed ikke hadde løpt fra Marathon til Athen med det glade budskapet: ”Vi har seiret”, så hadde vi kanskje ikke hatt demokrati i Europa i dag og kanskje heller ingen olympisk bevegelse og det ville helt sikkert ikke vært noe som heter maratonløp.

Budbringeren

Historien forteller om Pheidippides som en profesjonell løper. Han var nok ikke sponset som de beste løperne i dag, men som med alt annet opp gjennom historien - er man god til noe, så kan det bli et levebrød.

Slaget ved Marathon fant sted i august eller september 490 f.kr og har skapt denne myten rundt vår løpende budbringer. Distansen fra Marathon til Athen er ca. 40 km, som var distansen i det første maratonløpet i nyere tid som ble arrangert i forbindelse med OL i Athen i 1896. I OL i London i 1908 ble løypa litt lengre fordi kongefamilien ville stå på balkongen og se løperne passere. Med en ekstra sving oppom Buckingham Pallace ble maratonløpet målt til 42195 meter, som er distansen som løpes i dag.

I følge historiefortelleren Herodot løp Pheidippides til Sparta for å be spartanerne om hjelp i krigen. Han startet ene dagen og kom fram i løpet av den neste. Dvs. han brukte inntil 36 timer, kanskje mye mindre, på 245 km. Dagen etter tok han fatt på returen til Athen med beskjeden han fikk fra spartanerne.

Myten

De historiske kildene sier imidlertid ingenting om at det var Pheidippides som løp fra Marathon til Athen med beskjeden om seieren i slaget ved Marathon. Det er trolig en myte. Og ifølge den så utbrøt budbringeren idet han nådde Athen: - Vi har seiret, - og falt så død om.

Uansett - det er en god historie som er opprinnelsen til maratonløp. I dag, 2500 år senere, liker jeg å lese om det. For det er det løping handler om: FRIHET!

Friheten til å gjøre det man vil, friheten til å kjenne at man lever, friheten til å suse rundt i skog og mark med tankene fullstendig på vidvanke. Friheten til for en stakket stund å glemme alt annet og samtidig hente inspirasjon til de viktige tingene her i livet.

I det første OL i nyere tid i 1896 i Hellas, hvor også antikkens olympiske leker fant sted, skulle det løpes samme distanse som myten sier Pheidippides gjorde. Og historiens første olympiske maraton ble vunnet av en greker, Spiridon Louis, på 2.58 i den storkuperte løypa med datidens fottøy. Jeg har selv løpt på 3.04 i en lett løype og med et helt annet utstyr. TIM: Du må trene mer...

Jeg sitter og ser ut av vinduet på sola som skinner mens tankene går 2500 år tilbake i tid. Tilbake til 490 før Kristus og på Pheidippides som strevet seg gjennom landskapet på vei mot Athen. Man kan jo bare lure på hva han tenkte på. Han hadde et viktig budskap i bringe. Har vi den samme drivkraften i oss i dag? Søndag 31. oktober kan du bli med på jubileumsfeiring og løpe Athen Marathon – fra den lille byen Marathon til mål på OL-stadion fra lekene i Athen i 1896.

Tenk litt på vår helt neste gang du er ute og løper. Og sakte, men sikkert kommer smilet i ansiktet ditt frem når du på nesten en poetisk måte finner meningen med løpeturen, nemlig GLEDEN av å utfolde deg.

God tur!

Tim Bennett

Kondis-president