Utholdenhet: Boka presenterer en utøver med en stor stayerevne og en faglig interesse for å terpe på detaljer rundt langrenn allerede fra barnsben av. (Foto til venstre: Bjørn Johannessen)
Utholdenhet: Boka presenterer en utøver med en stor stayerevne og en faglig interesse for å terpe på detaljer rundt langrenn allerede fra barnsben av. (Foto til venstre: Bjørn Johannessen)

Viljeskalle: Om vilje, perfeksjonisme og sjenanse

I god Thor Gotaas-stil er mange små historier om denne langrennsstjernen samlet mellom to permer. Det skal godt gjøres om det ikke tilkommer noen nyheter selv for de som på forhånd mener å kjenne Petter Northug godt.

Publisert Sist oppdatert

I boka «Petter Northug – en viljeskalle» får vi følge Petter Northug fra morens siste kontroll på legekontoret i desember 1985, via en hard fødsel som ble avsluttet klokka 13.30 den 6. januar 1986, til barneåra på Selli i Framverran i Mosvik, deretter skigymnas på Steinkjer og i Meråker, før ferden gikk videre til en internasjonal langrennskarriere med oppturer og nedturer, men mest oppturer.

Boka gir et godt bilde av hvorfor Petter Northug har blitt så bra som han har blitt. Allerede i barneåra var han svært opptatt av langrenn. Han studerte sine forbilder på TV og var ute og etterlignet dem etterpå.

Mens andre barn kanskje hadde én periode der de var opptatt av slikt, avtok aldri denne interessen for Petter. Som barn drømte han seg bort og VAR Bjørn Dæhlie.
Det interessante med å lese Thor Gotaas sine bøker, er at han har en enorm kompetanse rundt idrettshistorie som han øser av uansett hvem og hva han skriver om. Som for eksempel når han beskriver Petter sin lek på jordet:

«Petter så ham (Bjørn Dæhlie red. anm.) i OL og hermet på jordet hjemme. Lekte at han var den tøffe skiløperen med den innbitte måten å gå på, de harde åpningene og fandenivoldske innspurtene. Han ville bli slik, gå fort på ski og pine seg inn til seire.

Selv hadde Dæhlie stått langs løypa og sett forbildet Oddvar Brå i VM i Oslo i 1982 og blitt inspirert av ham, som igjen var inspirert av Gjermund Eggen i VM i 1966. Og han igjen lyttet til radio da Hallgeir Brenden tok OL-gull på 18-kilometeren samme sted i 1952.»

Evnen til å herme etter de beste tok Petter Northug med seg videre i livet. Det hjalp han til å finslipe teknikken slik at han kunne løfte seg steg for steg.

Viljeskalle

Jeg stusset over undertittelen «en viljeskalle» da jeg så boka første gangen. Det var flere ganger jeg leste den som «Vinnerskalle». Jeg kunne godt forstå hvorfor noen skulle omtale Petter Northug som en vinnerskalle – en som har de mentale egenskapene som skal til for å vinne og grave frem det lille ekstra når det gjelder, men det var først da jeg kom godt inn i boka at jeg forstod hvor dekkende «Viljeskalle» var for å beskrive denne mannen hvor vilje, stor målbevissthet, terping på detaljer, i tillegg til store treningsmengder gjennom hele livet har vært utslagsgivende.

Periodevis overflatisk

Petter Northug – en viljeskalle gir en god oversikt over Petter Northugs liv og trening med mange interessante episoder underveis. Den er svært informativ, men innimellom kunne jeg tenke meg at forfatteren gikk mer i dybden rundt ulike tema. Boka oppleves noen ganger litt overflatisk som om skribenten har det travelt med å haste videre. Det kan virke som om historikeren Thor Gotaas noen ganger overskygger forfatteren med samme navn.

Thor Gotaas sin idrettskunnskap er imponerende, og han strør om seg med mange interessante historier. Det har imidlertid sneket seg inn en liten feil: Lorns Skjemstad ble ikke norsk mester på 15-kilometeren i 1965. Det var på 30-kilometeren han fikk NM-gull. Det måtte bare nevnes.

Petter Northug – en viljeskalle

Forfatter: Thor Gotaas
Forlag: Risk Forlag
Utgivelsesår: 2023
Språk: Bokmål
Antall sider: 366
Pris: 429 kroner

Powered by Labrador CMS