Dag 1/Wien-Bratislava/92 km/7.44
Mer eller mindre skyfri himmel hele dagen. Fem varmegrader ved starten og trolig rundt 18 grader på det meste. Første delen gikk ut av Wien sentrum og gjennom forsteder og industriområder før vi gikk løs på jorder, jorder og atter jorder. Etter hvert ble landskapet mer variert med idylliske landsbyer og vinranker på rad og rekke. Løypa var for det meste flat, men noe kupert på slutten da vi nærmet oss den slovakiske grensen. Derfra og inn var det bare noen få kilometer til innkomsten midt i gågata i Bratislava. Det store problemet denne dagen var mangelen på drikkestasjoner fram til 30 km. Da hadde jeg selv sett bare én ordentlig drikkestasjon, det var i hvert fall ikke hver femte kilomter, som lovet. For min del føltes kropp og bein bra, og for én gangs skyld gikk jeg ikke på noe som helst tidspunkt tom.

Dag 2/Bratislava-Györ/84 km/7.43
Bratislava var uten tvil den innkomsten og starten som var mest severdig, i den gamle delen av byen. Starten dag 2 gikk kl 8 i 10 varmegrader, og også i dag var vi oppe i 18 på det meste. Kanskje litt mer også. Mest skyfritt, men noe lettskyet underveis. Litt tungt å gyve løs på nye 84 kilometer etter nesten 100 dagen før, så dette ble den tøffeste dagen for min del. Fikk aldri riktig opp farten og karret meg i mål på en anstendig tid, men ikke noe mer. Skuslet bort en sjetteplass her, men det betyr ikke så mye! Turen gikk på nytt i flott landskap, men litt mer ensformig denne gangen. Spesielt i starten. Men da vi passerte grensen til Ungarn og nærmet oss Györ begynte det å bli noe mer kupert og de visuelle inntrykkene litt annerledes. I landsbyene var alle ungene ”utplassert” langs løypa for å heie, og det var naturligvis veldig hyggelig. I det hele tatt var folk entusiastiske og det var tydelig at Szupermaraton er en begivenhet som folk er oppmerksomme på. Denne dagen kom for øvrig drikkestasjonene punktlig hver eneste femte kilometer. Bravo.

Dag 3/Györ-Tata/64 km/5.24
Nok en dag med flott vær fra start, omtrent samme værforhold som dagene i forveien. Fortsatt ikke en dråpe regn i sikte. På drikkestasjonene er det stort sett bare vann, men også noe som likner på te og til og med litt farris. Ellers er det drøssevis av kjeksvarianter og diverse godteri på disse oasene. Etter at vi har kommet oss ut av Györ blir dette en ny dag preget av ungarsk landsbygd, som har sitt spesielle særpreg. Relativt flatt i dag, men litt mer opp og ned enn dagen før. Selv følte jeg meg mye mer pigg denne dagen, og mot slutten fikk jeg ordentlig opp farten og kom i mål på treningsanlegget til den ungarske ”Olympiatoppen” i Tata langt før jeg hadde tenkt.

Dag 4/Tata-Budakeszi/60 km/5.17
Litt mer skyer denne dagen, men fortsatt meget behagelige temperaturer og for det meste sol. Den fjerde dagen var den første som bød på ordentlige bakker, slik vi kjenner det hjemmefra. Cirka 250 meter stigning fra 7-11 kilometer ga tidlig en stor strekk i feltet, som foruten ultraløperne bestod av en skokk med stafettløpere, akkurat som i St. Olavsloppet/St. Olav Ultra. Det gjorde også hele turen til en veldig sosial opplevelse, og man fikk aldri muligheten til å løpe alene særlig lenge. Glad som jeg er i oppoverbakker gikk det helt strålende den første delen av denne etappen. Nedoverbakkene som måtte komme ble rene torturen for såre muskler, men det var ikke annet å gjøre enn å sleppe seg nedover og utnytte fallet mest mulig. Løypa var ganske kupert hele dagen, noe som var helt greit etter flere dager med lite variasjon i antall høydemetere. Dagen ble avsluttet i Budapest-forstaden Budakeszi, og det å komme i mål her gjorde at man fikk en slags følelse av å være ferdig. Kun et halvmaraton igjen, og det skulle man klare å komme seg gjennom uansett.

Dag 5/Budakeszi-Budapest/21 km/1:28


Det verste disse dagene er alltid å komme seg i gang. Alle som har drevet med dette vet hvor ømme musklene blir. Det er et mareritt å komme i gang om morgenen. Men når starten var unnagjort på halvmaraton den siste dagen, så gikk alt egentlig av seg selv. Været var grått denne dagen med litt regn i lufta helt i starten av løpet. Det startet med fem tøffe kilometer oppover før løypa ble lettløpt den siste delen. Det var lett å la seg rive med av tempoet til alle de andre løperne. Det var et åpent halvmaraton denne dagen, og i tillegg løp alle stafettløperne hele den siste dagen, slik at startfeltet var stort. Første delen av løypa gikk gjennom skogsområder i utkanten av Budapest, før resten gikk i ganske så folketomme bygater i hovedstaden, på denne nasjonale helligdagen. Men det var mye flagg, folk heiet, og det var i det hele tatt trivelig å løpe de siste kilometerne av Szupermaraton. Målgang skjedde på det som kalles ”Heltenes Plass” midt i sentrum. Som alltid er det en blanding av lettelse og antiklimaks å være ferdig med en slik anstrengelse, men først og fremst er det stolthet man sitter igjen med .

Peter Tubaas
ABB