Resultater
1 runde (5 km) – damer
1. Anette Heimli Jokstad 38:28
2. Jenny Wissting 41:11
3. Caroline Nyhus 42:59
1 runde (5 km) – herrer
1. Nikolai Handle Jensen 34:07
2. Lars Jahr Røine 36:05
3. Jørgen Lampe 36:30
2 runder (10 km) – damer
1. Tove Andersen 01:20:04
2. Piia Jaaskelainen 01:23:55
3. Agnethe Reymert 01:25:02
2 runder (10 km) – herrer
1. Trond Vognild 00:59:15
2. Ole Vegard Lundestad 01:01:52
3. Espen Kildal 01:07:36
Lag (10 km) – damer
1. Morkake 01:34:56
2. X-girls 01:43:03
3. Lindern Ladies 01:44:10
Lag (10 km) – herrer
1. Løpsklubben 1814 01:19:48
2. Norges Tøffeste 01:28:37
3. Good Stemning 01:30:05
Lag (10 km) – Mix; damer og herrer
1. Team OCR Norway – Weiders 01:20:24
2. Team Skins Norge 01:21:31
3. Cougartown 01:23:36
Resten av resultatene kan du finne her.
Vi har dessverre ikke bilder av alle vinnerne, men her kommer noen. Aller først en forventet vinner:
Trond etter to formidable runder, - som vanlig! Han knuser de fleste. (Foto: Haakon Herlik)
The Weiders fra Team OCR Norway, hadde all grunn til å juble denne dagen. Her sammen med 3. plasslaget Cougartown. (Foto: Haakon Herlik)
Herrelagene; 1 plass Løpsklubben, 2. plass Norges Tøffeste og 3. plass Good Stemning (Foto: Haakon Herlik)
Herlig stemning
Etter flere dager med regn, var det en fryd å ankomme Skullerudstua i herlig sol! Registreringen gikk fint for seg, folk fant seg til rette, noen testet hindre, funksjonærene ble orientert og ”peppa”, Røde Kors installerte seg, diverse boder med salg av klær og næring gjorde seg klare, og så var det endelig tid for å se igjen nye og gamle hinderløpvenner man kunne dele sine gleder og nerver med.
I kjent X-run stil ble det avholdt et informasjonsmøte i forkant av løpet for de individuelle deltakerne. De var da 15 minutter forsinket, men det satte ikke noen demper på stemningen overhodet. Det var allerede en god stund til start, så ingen oppvarming ble ødelagt, og femten minutter gjør ingen særlig forskjell uansett.
Arrangør Eirik Solen ønsket oss alle velkommen og fortalte oss litt om hva vi hadde i vente. Det ble en grundig gjennomgang av hvilke hindre vi skulle igjennom på sletta, før vi skulle ut i skogen å møte på flere ukjente hindre. Og videre ble vi vist de siste hindrene som skulle gjennomføres på sletta før målgang.
Senere på dagen var det lagdeltakerne som fikk sin egen velkomst og gjennomgang av regler og løype. En fin tradisjon X-run har skapt med deling av lag- og individuell konkurranse.
Funksjonærene var på plass, klare og synlige (Foto: Line Hofoss Holm)
Informasjonsmøte med Eirik (Foto: Line Hofoss Holm)
Arrangør, Eirik Solen, ønsket alle velkommen! (Foto: Line Hofoss Holm)
Lagkonkurranse
X-run er også den arrangøren med tydeligst lagkonkurranse. Alle lag må være med 3 deltakere, og det er helt bestemte regler som gjelder på de ulike hindrene. Dette er en lagkonkurranse hvor samarbeid er helt vesentlig for å kunne gjøre det godt. Denne konkurransen har blitt svært populær, og blitt en varemerke for X-run. Også blant eliten er lagkonkurransen populær, såpass at de aller beste foretrekker å stille her fremfor individuelt.
Tilskuere
Er det et løp man vil ha med seg venner eller familie som tilskuere, er X-run så absolutt å anbefale. En ting er at løpet arrangeres ved en ”stue”, som gjør det hele koselig, men X-run har mange publikumsvennlige hindre plassert over hele sletta hvor man kan se sine nære og kjære kjempe seg over, - eller under, - eller igjennom, alt ettersom. I starten skulle deltakerne over så mange som 12 hindre og i slutten av løpet 7 hindre, - alle på sletta, til glede for store og små. Men dersom deltakerne hadde meldt seg på to runder (5 km x 2), kunne man se dem dobbelt så mange ganger, men dobbelt så slitne den siste runden.
De andre 9 hindrene ute i skogen var det de mest nysgjerrige turgåerne som fikk med seg.
Sjarmerende Skullerudstua, perfekt for løp og for tilskuere (Foto: Line Hofoss Holm)
Barna fant seg også lett til rette. Neste generasjons hinderløparrangører er i full gang med kreative krumspring. (Foto: Line Hofoss Holm)
Puljer
X-run gjør smart i ha hyppige og små puljer. Dette gjorde at deltakerne ble svært spredt omkring i løypa og reduserte faren for kø. Personlig erfarte jeg ingen kø, men kan se av noen bilder at det kunne oppstå kø noen få steder. Arrangørene hadde i tillegg bygget flere av samme hindre for å redusere faren for kø-dannelse.
Hindre og løype i bilder, - og i rekkefølge
Over stokker – fire stokker i ulike høyder skulle hoppes over.
(Foto: Haakon Herlik)
Kettelbell - skulle bæres en runde. Heldigvis ikke over en alt for lang strekning, for de var tunge. 24 kg for kvinner og 36 (tror jeg) kg for menn.
Kettelbell i solnedgang... nei, i sol! (Foto: Line Hofoss Holm)
Flippe dekk – ja, altså velte dekket først den ene veien, deretter tilbake. De lå i en svak helling, så returen ble noe tyngre. Her under illustrasjon og løype og hindre:
Lars Mæland illustrerte hindrene (Foto: Line Hofoss Holm)
Taket – her hjelper det å være høy, og ha bra spenst, slik at man kan dytte seg selv opp. Svært mange trengte hjelp her, og mange var flinke til å hjelpe hverandre, selv om man ikke var på lag. I lagkonkurransen gjorde arrangøren hinderet ekstra utfordrende ved å sette ut vannsprederen! Herlig!
(Foto: Haakon Herlik)
Bæring av stokk - en lang en.
(Foto: Haakon Herlik)
Monkeybar – her gjelder det å pendle bra. En super monkeybar, for alle og enhver.
(Foto: Haakon Herlik)
Vegg - Mellom monkeybaren og veggen er det et kort balansehinder. Ellers er veggen utfordrende å klatre opp. Den er høy og ikke den letteste å komme over, som den ser ut som ved første øyekast. Her hjelper det å ha tjuvtrent litt i forkant.
(Foto: Haakon Herlik)
Så bar det ut i skogen:
Balansere over vann – et veldig morsomt hinder! Og siden sola gjorde sin jobb, var det helt fint å falle uti vannet, bortsett fra at det ble desto tyngre å løpe etterpå.
Tror nok han her fikk seg en liten svømmetur. (Foto: Andrea Freng)
Bratt bakke – det var mye bratt terreng, kronglete stier, og blåbærtuer å se. Generelt var terrenget helt nydelig etter min smak. Variert og utfordrende.
Team OCR Norway Beauty and The Lovers. (Foto: Andrea Freng)
Vannstasjon – takk! Det var det også på Skullerudstua for de tøffeste som løp 2 runder.
(Foto: Andrea Freng)
Høy vegg - ikke så vanskelig å komme seg opp og over, men det var ganske langt ned igjen, hvis man ikke er komfortabel med å bare kaste seg ned på bakken, som de aller beste.
(Foto: Andrea Freng)
Balansehinder – Er det noe X-run vil teste deg på, så er det balansen din. Her var det festet 4 planker på tvers som skulle balanseres over. Utrolig nervepirrende, for det var lett å falle av da det var bevegelse i plankene. Men et suverent hinder. Falt du av fra en av de siste plankene, måtte man begynne fra begynnelsen.
(Foto: Andrea Freng)
Det ser veldig ut som en straff som utføres her. (Foto: Andrea Freng)
Stige – et høyt og fint hinder, - enkelt, men likevel utfordrende da det ble glatt og det var lang avstand mellom plankene.
(Foto: Andrea Freng)
A-stige – her skal det naturligvis også klatres over. Enkelt og greit.
(Foto: Andrea Freng)
Stokkebæring – denne stokken skulle man bære (alene eller som lag) i en bratt og glatt bakke i skogen. Her gjaldt det å ha tunga rett i munnen.
"Bord" – aller først tenkte jeg på Irish Table, men dette bordet var mye bredere, så her måtte det en annen teknikk til. Det var en liten stubbe under til stor hjelp for de med spenst og sterke biceps. Kom man dit alene, fikk man et hot tips av en funksjonær om at man kunne klatre opp på siden, langs treet, mens man holdt seg i støtteplankene. Det ble redningen for min del!
(Foto: Andrea Freng)
Balanseline med hjelpetau – et lett hinder å forsere, men det slake hjelpetauet gjorde at man ble litt ekstra utfordret.
(Foto: Andrea Freng)
Tauklatring – et fantastisk tau å klatre i. Perfekt høyde. Ingen tykke knuter på toppen, godt å holde i og greit underlag, hvis man skulle være uheldig å falle.
(Foto: Andrea Freng)
Hoppe over en stokk
Ikke bilde: det var rett og slett ”bare” en stokk som hang mellom to trær, som man skulle hoppe over. Stokken var i en bakke, så det var mye vanskeligere å hoppe over fra forsiden enn fra baksiden. Igjen fikk jeg hjelp fra funksjonær som sa jeg kunne ta hinderet fra baksiden. Funksjonærer er uvurderlig. Han var også svært flink til å gi gode og støttende ord på vei opp i tauet.
Dermed var det å cruise ut av skogen og ut på en lang grusvei nedover mot Skullerudstua. Herlig variasjon, etter lange strekk i skogen, hvor man ikke får den samme farten på beina. Nå hørte man også tydelig den pumpende musikken og Cash ”The Speaker” nærme seg. Men før man skulle inn på sletta igjen, måtte vi innom et vann/gjørmehull, som skulle gjøre neste hinder enda mer vanskelig.
Vegg – Også X-run er veldig glad i vegger. Denne veggen er ganske grei, men ikke særlig samarbeidsvillig etter at man har vært i gjørmevann. Her gjaldt det å være tålmodig og få tørket seg skikkelig under skoene. Hvis ikke man er av de råeste gutta som bare spretter opp, og spretter like lett over, som han her:
(Foto: Line Hofoss Holm)
Liten rampe – er man sliten er det fort gjort ikke å komme over her selv om dette er en rampe man bør komme seg lett over.
(Foto: Line Hofoss Holm)
Rør – er vel ikke så mye annet å gjøre enn rett og slett å krabbe igjennom.
(Foto: Haakon Herlik)
Stor rampe – X-runs største hinder. Noen tar denne lett, andre sliter seg nesten ut. Da er det godt å se god lagånd. Gøy at så mange vil hjelpe til! For selv om man ikke klarer hinderet alene, føles det mye bedre med hjelp enn ikke å gjennomføre hinderet overhodet.
Disse deltakerne kjempet virkelig med nebb og klør for å komme opp, og jammen klarte de det til slutt. (Foto: Line Hofoss Holm)
The Weaver – en lav variant, der man kunne legge seg på bakken mellom hver stokk man skulle over og under. Ganske befriende når man vet hvor mye krefter The Weaver kan trekke ut av en.
(Foto: Line Hofoss Holm)
Balansehinderet – Hjelp! Jeg kan ikke si annet. Her får man virkelig testet høydeskrekken og balansen. Et av de beste hindrene til X-run. Hinderet er kanskje ikke så høyt, men hvis man faller, er det ikke beina som lander på bakken først, er jeg redd.
(Foto: Haakon Herlik)
Som sagt, hjelp! (Foto: Haakon Herlik)
Trekke dekk – de var ikke alt for tunge, og distansen var grei. Deretter var det bare å slenge det fra seg og spurte inn i mål!
(Foto: Line Hofoss Holm)
Denne dama har all grunn til å være stolt! Hun kom alene inn på sletta og kjørte hardt gjennom alle hindrene uten mulighet for hjelp. Og hun gav sitt aller siste i innspurten inn i mål! (Foto: Line Hofoss Holm)
Cash "The Speaker"
Når først løpene var i gang, var også vår kjære venn og speaker på plass! Cash hadde laget sin egen fete spilleliste til denne store dagen, så herlige rytmer bygget opp stemningen ytterligere. Cash øste selvsagt også på med oppmuntrende ord til alle deltakerne han fikk med seg. Han heiet på oss, jaget oss opp rampen, og inn i mål! En gledesspreder av de sjeldne. Han lovet oss forøvrig å komme tilbake til neste år. For det var ikke til å unngå å høre hans lovord der man løp ute i løypa. Selv langt inni skogen kunne man høre Cash. Og jo høyere lyd, jo nærmere mål var man!
Cash! Alltid like blid! (Foto: Line Hofoss Holm)
Funksjonærer
X-run var svært godt bemannet med funksjonærer i hele løypa. De var blide, svært behjelpelige, og gode til å motivere. De gjorde en stor innsats denne dagen!
Merkingen
Tidligere år har X-run fått noe kritikk for dårlig merking. I år lovet de oss bra merking. Og ja, det var bra merking, syntes jeg, for det var merket minst for hver femte meter. Men det var likevel flere som løp feil. Tror dette handler om ”type” merking, for man må være svært våken og oppmerksom for å se den, noe som er vanskelig når man er sliten og når man i tillegg må følge nøye med på hvor man tråkker, da det var mye ulendt terreng. Personlig så jeg to deltakere foran meg (til ulik tid) som løp feil. En annen fyr jeg så hadde løpt for langt, men fant ut av det selv, men det verste var et lag som kom løpende mot meg! De hadde surra rundt i skogen i 10 minutter!
Å måtte lete etter merking, stjeler dessverre tid og fokus. Så spørsmålet er om man rett og slett regner merkingen som et hinder, uten å være frekk her nå. For merkingen er god nok hvis man er våken, noe som skjerper omstendighetene. Og den ulempen merkingen eventuelt har, er uansett lik for alle, til en viss grad. Spørsmålet er om man løper alene eller i flokk med andre. Man tror kanskje det hjelper å løpe bak noen andre deltakere slik at man kan hvile på dem, men man kan faktisk ikke stole på dem heller. Jeg snakker av erfaring. Men når man er alene kan man lett bli stående å lete febrilsk etter videre merking. Da føles det knapt med bare to slitne øyne.
Konklusjonen: Anbefaler arrangøren å fortsette med merkingen som den var, hvis den er ment for å skjerpe omstendighetene. Hvis ikke er det anbefalt å merke på en annen måte.
Barnas dag
Ja – barna fikk virkelig sin egen dag under årets X-run. Dette er svært verdifullt for alle! Foreldre, arrangører, tilskuere, - ja, alle kan fokusere på barna. Og barna fortjener det. Prisen er kanskje litt stiv, men når det settes av en hel dag med så mange hindre, er det verdt å investere denne summen i barna sine.
Uheldigvis var ikke sola med oss denne dagen, men likevel var stemningen på topp. Det var overskyet og regnet hilste på. Men heldigvis forble det med en kort hilsen. For straks løpet var i gang, forsvant også regndråpene.
Spente barn som venter på at det hele skal starte. (Foto: Line Hofoss Holm)
Hindre
Barna fikk bryne seg på de voksnes hindre, og mange av dem klarte de lett. De aller minste fikk god hjelp av foreldre eller av X-run sine gode assistenter i løypa. For mange av hindrene kunne bli i overkant store og vanskelige. Da snakker jeg spesielt om de deltakerne som var under anbefalt aldersgrense, altså under 7 år.
Også for barna skulle X-run sin assistent, Lars Mæland, vise løypa for barna, men da gikk barna helt bananas. Istedet for å se på hva han gjorde, kastet de seg rundt og løp etter ham. De var klare for å kjøre hele løypa og hinderne sammen med ham, før selve løpet. Til slutt måtte Anita sette en stopper for dem, så de ikke sleit seg ut før det virkelig gjaldt. At de alle på død og liv ville over A-stigen:
Ingen ting å utsette på iveren (Foto: Line Hofoss Holm)
Hindrene var som følger (de samme som for de voksne, se over):
A-stigen, - var hentet inn fra skogen. Et høyt hinder for de minste, men perfekt for de over 7 år.
4 stokker man skulle over. Her var det mange barn som imponerte med bra spenst.
Taket. Her var det godt med litt hjelp, da kroppshøyden har en vesentlig betydning for å klare dette hinderet.
Taket var et hinder barna trente mye på gjennom hele helgen. Her også sammen med noen voksne som prøvde seg. (Foto: Line Hofoss Holm)
Monkeybar, balansehinder og vegg. Her var det hjelp å få, men likevel var det flere barn som imponerte med bra teknikk i monkeybaren.
(Foto: Line Hofoss Holm)
"Bordet". Ble flyttet fra skogen, til sletta. Denne gangen montert litt lavere.
Liten rampe. Her er det en gutt som tar full sats mot rampen:
(Foto: Line Hofoss Holm)
Rampen ble litt skumlere nedover for de minste (Foto: Line Hofoss Holm)
Krabbe gjennom rør – dette hinderet klarte alle lett.
Rampe. De som ville kunne ta hele turen opp. Her var det stor ”Wow-effekt”! Makan til råe barn som kom seg hele veien opp, alene! For de som ikke klarte det, var det nok å ta på tauet, før man kunne løpe videre. Her med fin assisanse fra Mari Weider.
(Foto: Line Hofoss Holm)
Også har vi jenter som gir jernet og kommer opp på egenhånd, mens gutta høster applaus fra foreldre (Foto: Line Hofoss Holm)
The Weaver – Barna måtte selvfølgelig også bli møkkete. Her måtte det rulles på gjørmete gress, i nylagt regn. Man kommer ikke hjem ren etter et hinderløp.
The Weaver. Her i forbindelse med visningen av løypa. Barna var ikke til å holde styr på .(Foto: Line Hofoss Holm)
Trekke dekk – de aller minste syntes det var greit med en hjelpende hånd. Ellers var dette absolutt et fint hinder for barna.
Balansehinder – de største barna imponerer her. De er ikke like redde som oss voksne, og tar litt mer sjanser for å komme seg over.
Dermed kunne barna selv bestemme om de ville ta en runde til eller dure rett inn i mål. Det var ihvertfall mange blide fjes som entret mål denne dagen. Og jammen fikk de seg en finfin medalje! Det er alltid stas!
X-Run avsluttet for 2016 - klare for 2017
X-run gav store og små en herlig helg vi gleder oss til å gjenta. At det blir enda flere påmeldte neste år er det ingen tvil om. For de som vil prøve seg da er datoen allerede satt til 26. og 27. august. Sjekk deres hjemmeside, eller facebookside, for mer informasjon.
Tusen takk for et herlig løp for store og små! Vi kommer tilbake til neste år!
To av arrangørene, Anita og Lars. Begge med god grunn til å være blide og stolte etter en nydelig helg (Foto: Line Hofoss Holm)
