
Når alle vil ha litt Kondis - på hver sin måte
En ny løpesesong står for døren, og at løpebølgen bare tiltar i styrke og omfang er enkelt å se. Aldri har jeg sett så mange løpende i gatene tidlig på våren. Men hvordan skal Kondis klare å dekke alt?
En ny løpesesong står for døren, og at løpebølgen bare tiltar i styrke og omfang er enkelt å se. Aldri har jeg sett så mange løpende i gatene tidlig på våren. Men hvordan skal Kondis klare å dekke alt?
Den siste tiden har vi kunnet lese diverse artikler i media knyttet til kosthold og idrett. Fokuset har vært rettet mot et kosthold bestående av energitette matvarer med et høyt sukkerinnhold for å dekke et stort energibehov. Denne kronikken er et motsvar på REDs- (Relative energy deficiency in sport) problematikk og en ukritisk vinkling på et økt sukkerforbruk blant dagens idrettsungdom.
2025 er allerede i gang. Jeg sitter og kikker ut av vinduet og lurer på hva jeg skal skrive om. Det har blitt ganske mange ledere siden 2009, og mye har skjedd med løpingen både i Norge og internasjonalt siden den gang. Og som med alt annet her i verden – det er ikke alt som er bare velstand. Ikke mine ledere heller alltid, bare så det er sagt.
Verden haster framover. Her er det bare å hive seg med.
Skiforbundet selde seg til Nidar da pengekassa tok til å bli slunken. Petter Northug, som ikkje er på landslaget, gjekk inn privat avtale med Burger King. Ski- og burgarkonge i ein og same person.
Et medlem i Kondis er også eier av organisasjonen. Som medeier i Kondis har du all rett til å engasjere deg enten det er som tillitsvalgt, frivillig medarbeider eller du bare vil si din mening med ujevne mellomrom. Kanskje er det dine synspunkter som blir publisert i denne spalten neste gang?
Ruth Chepngetich forbetra verdsrekorden med mest to minutt da ho i haust sprang maraton på 2.09.56. Jakob Ingebrigtsen sprang 3000 meteren over tre sekund fortare enn Daniel Komen da han i sommar kryssa målstreken på 7.17,55. Yomif Kejelcha var meir måtehalden da han nyleg forbetra verdsrekorden på halvmaraton med eit skarve sekund.
På den siste dagen av desember, og dermed av 2024, kan jeg tenke tilbake på den første dagen i denne måneden, da jeg stod i det spanske solskinnet og snakket med oppglødde løpere.
Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke sette opp nyttårsforsetter i år. Eller, jeg skulle lage meg noen slags regler, men jeg hadde ikke planer om å skrive om det her i Kondis. Jeg gjør jo det hvert år, og det går bare sånn passe hver gang. Eller egentlig går det ikke "passe" heller. Det går elendig!
Uansett hvor gamle vi blir er det alltid hyggelig med gaver.