Tåler ryggen langrenn?
Ifølge overskrifta i en artikkel i Aftenposten 3. mars 2003 tåler ryggen langrenn. Ja, den gjør det – på en støtpute av snø har ryggen i alle år tålt langrenn. Ryggproblemene skyldes i hovedsak rulleskigåing og staking/styrketrening på steinhard asfalt.

Av Mikkjel Thon

Etter flere tiår i villfarelse har nå Senter for Idrettsskadeforskning satt fokus på langrennsløpernes ryggproblemer. Utøvere fra langrenn, roing og orientering samt en kontrollgruppe i samme alder som ikke driver idrett, var med i undersøkelsen.

Langrenn og roing kom ikke uventet noe dårligere ut enn orientering. Mest problemer har langrennsløperne når intensiteten på treningen er høy, og klassisk rapporteres å være mer belastende enn skøyting.

Det konkluderes likevel med at ryggplager ikke er en vanlig yrkesskade blant langrennsløpere. Dermed kan en få inntrykk at det bare er å fortsette på samme måte som før.

Etter min mening blir dette et helt feil signal å sende til skiungdom og deres foreldre i kretser og lag. Når en i tillegg gjør den ekstreme stakingen som Aukland & co. bedriver i Marcialonga og Vasaloppet til forbilde, er en garantert at ryggskadene blant uvitende ungdom har gode vekstvilkår. Bare i mitt distrikt er det 5-6 ungdommer mellom 16 og 20 år som har diagnosen prolaps og andre korsryggrelaterte skader.

Under kniven

Ifølge Aftenposten har Ulvang, Dæhlie, Alsgaard og Skjeldal alle vært under kniven på grunna av ryggskader. Klok av skade utøver nå langrennseliten styrketrening av forspenningsmuskulaturen i buken og andre stabiliserende strukturer. Slik forebygger de skader på grunn av rulleskistaking med samlede bein.

Men ski-norge er mye mer enn eliten. Gambles det med ungdommens helse? Det tror jeg ikke, men det ser ut til at det er mangel på informasjon. Skiforbundets "kompetanseflytprosjekt" burde i større grad sørge for at kompetansen nådde ut til trenere i kretser og lag.

Et godt ordtak sier: Om du hver dag går i fjøset og løfter kalven fra den er nyfødt, vil du til slutt løfte en stor okse.

Det er utrolig hva en kan trene seg opp til. Likevel bør treningsarbeidet i langrenn utføres med variasjon. Det er ingen medisin for langrennsungdommene at også andre idretter, som for eksempel roing, har problemer med ryggen.

I damelangrenn ser det ut til at prolaps nesten ikke forekommer. Det skyldes trolig at skaden er relatert til den krafta som utvikles i overkroppen.

Nytenkning

Norsk langrenn har i alle år vært en konservativ idrett. Styrketrening på rulleski har vært en gjenganger i flere tiår. Hva med litt nytenkning og variasjon? Kunne det for eksempel være mulig å ta i bruk en stakesykkel for grusveg og asfalt? En prototyp er til utprøving. Kanskje har vi noe å lære av parapolympiere? Har noen av toppløperne i langrenn målt stakestyrke med dem?

Jeg synes å se en utvikling der langrennsungdommen driver mer og mer transportlignende trening på rulleski. Lange stakeøkter gir i hovedsak spesifikk utholdende styrke for løpere som satser på Vasaloppet og lignende konkurranser. Hva om dette resulterer i senskader i skulderpartiet?

I tradisjonelt langrenn og sprint må eksplosiv stakestyrke utvikles. Bruk derfor tiden på rulleski mer effektivt. Tøffe økter med padling i sterk stigning gir god kapasitetsutvikling også med tanke på klassisk langrenn. Husk at ca. 80 prosent av arbeidstiden i krevende løyper utføres med teknikken padling/diagonalgang.

Skru tiden noen år tilbake og se på årsprogrammet til for eksempel Vegard Ulvang. Minst 70 prosent av treninga hans var basistrening i skog og mark.

God sommer, og lykke til med treninga!

Mikkjel Thon



Om artikkelforfatteren

Mikkjel Thon (71 år) fra Hokksund har i alle de år interessert seg for langrenn og langrennstrening. Han har sjøl vært militær verdensmester i langrenn to ganger, og i NM har han vært inne blant de 20 beste på alle distanser. Thon har også utdanna om lag 400 skiintruktører for Norges Skiforbund, og i samarbeid med Skiforbundet har han laget en instruksjonsvideo om langrennsteknikk i både fristil og klassisk.

Les hele artikkelen i KONDIS!

Bli medlem i KONDIS og få 7 nummer i året med
KONDIS
Bladet for alle kondisjonerende

Julinummeret 2004


ÅRGANG 2004

KONDISARKIVET

Les om alle medlemsfordeler og tegn abonnement!