Sist helg ble Norseman Extreme Triathlon arrangert, men enda mer ekstrem var konkurransen Thomas Brager Olsen fra Skedsmokorset fullførte helgen før.

Thomas har delt noe av opplevelsen med oss i reisebrevet nedenfor.

Lensahn Triple-Ultra-Triathlon
Løpets hjemmeside med resultater og mye annet

Det var rørende å løpe siste runden motsatt vei og motta applaus fra de som enda hadde litt igjen av konkurranse.

 


Thomas Brager Olsen:
Mitt Lensahn Triple Ultra Triathlon

Lensahn Triple Ultra Triathlon finner årlig sted i Tyskland i nærheten av Kiel.  ”Triple Ultra” betyr i denne anledning 11,4 km svømming, 540 km sykling og til slutt 126,6 km løping. Dette foregår sammenhengende med en maksimaltid på 58 timer med ”cut off” tider etter svømming og sykling. Til årets konkurranse var 47 startende fra 16 forskjellige nasjoner (hvorav for første gang norsk deltagelse fra undertegnede og Paal Hårek Stranheim).

Eget support team
Deltagerne måtte stå for egen mat/drikke, og det var gjort betydelige forberedelser for å finne noe som både ville smake godt og gi nok næring over så mange konkurranse timer.  For øvrig var det mye som skulle være med av reservedeler/utstyr og ikke minst klær for alle ulike værforhold.  Ikke minst avgjørende var det å få på plass et godt support team. Min far og min eldste sønn samt en god kamerat var villige til å bruke av ferie for å delta i denne galskapen.  Fra påmelding hvor dette virket som en strålende ide så fremstod det nå også for meg mer og mer som galskap ettersom starten nærmet seg. Min bakgrunn innen triatlon var en Ironman i 2010 og ikke bare skulle det nå gjennomføres noe som var tre ganger så langt, distansen skulle gjennomføres med svømming i basseng (228 lengder), 67 sykkelrunder og 96 løperunder. Svimmelheten tok overhånd bare av tanken.

228 lengder i bassenget, 67 sykkelrunder og 96 løperunder. Svimmelheten tok overhånd bare av tanken.

"Heltestatus" for første og siste gang(?)
Onsdag 27/7 stod 2 biler ferdig pakket med uante mengder utstyr, mat og drikke med avreise Lensahn. Turen gikk via Sverige/Danmark og med ankomst natt til torsdag i Lensahn. Første del av torsdagen gikk med til innlosjering på en skole hvor vi fikk disponere et eget klasserom. Her skulle supporten sove og ustyr lagres.  Deretter var det registrering og blodprøvetaking (dopingprøve) og muligheten til å slå av en prat med andre deltagere. Kvelden kom og det var seremoni med presentasjon av deltagerne. Det ble spilt nasjonalsanger og vi følte vel en stakket stund en viss ”heltestatus” med autograf skriving for lokale tyske barn. Det var vel første og siste gang så litt moro var det.  Arrangøren skal også berømmes for et minutts stillhet for å markere to forferdelige hendelser med terroren i Norge og tsunamien i Japan (Japan var representert med konkurransens yngste deltager). Kvelden ble avsluttet med obligatoriske pastaparty for å fylle på med ekstra karbohydrater. De siste forberedelser ble ordnet før vi alle krøp i soveposen og sov så godt nerven tillot. Den økende vinden og knaking i veggen/vinduer reduserte ikke akkurat nervene.

Klar for 228 lengder i bassenget...


Brystsvømming

Kl 0515 fredag morgen var søvnen gnidd ut av øynene og alvoret enda nærmere. Kun kort tid til start kl 0700. Litt mat og drikke og naturlig gjøremål så var det avgang til svømmeanlegget. Våtdrakt på og en visshet om at jeg nå skulle svømme 3 ganger det jeg noen gang hadde gjort sammenhengende var foruroligende. 2 min til start og alle hopper i vannet, men hvor i alle verden ble svømmebrillene mine av? Takket være en hyggelig deltager fra Bayern så ble de fisket opp fra bunnen. 

Bare 13 bak meg etter svømminga
Starten går og farten er helt grei. Ettersom jeg svømmer mye bryst er jeg plassert i en bredere bane men med resultat at jeg er i den antatt tregeste banen sammen med 7 andre svømmere. Jeg merker at jeg svømmer bryst raskere enn de andre svømmer crawl og farten er tidvis så lav at jeg begynner å fryse.  Jeg får litt varm te av supporteren til deltageren fra Bayern og varmen kommer tilbake.  Jeg har tidligere vært plaget av leggkramper men bestemmer meg likevel for å øke farten og heller svømme forbi andre for å slippe flere fryseepisoder.  Det går nå fint og jevnt hele veien og stort sett bryst svømming og etter 11,3 km ser jeg endelig skiltet under vann hvor jeg får anvist 100 meter til jeg er ferdig. Utrolig deilig å være ferdig etter 4,5 time. Ligger nå langt nede på listen med bare 13 bak meg. Men det er langt igjen og motet godt med en ganske lett gjennomføring hittil.

Sykling i sterk vind
Skifter til sykkelutstyr og kommer meg av gårde. Oppholdsvær men absolutt ikke vindstille. Vinden river konstant i sykkelen og kommer skrått fra siden men merkelig nok ingen følelse av medvind. Det føles likevel veldig bra, beina er fine og sykkelen som jeg kjøpte og fikk tilpasset meg drøye 2 uker tidligere er helt topp. Takker til Henrik Oftedahl (Foss Sport)! Jeg får vite at jeg jevnt sykler meg oppover listen og kroppen kjennes bra. Det går stort sett i næring i form av drikke. Føler ingen sult og en noe overambisiøs spise plan justeres ned. Det blir lite sosialt denne delen av konkurransen også, sykling i triatlon er nemlig som et temporitt og det skal hele tiden være minst 10 meter avstand til rytteren foran. Det ser ut til at en del sliter med vinden og det er få smil å spore. Det eneste faste smilet som jeg møter runde på runde er Hårek sitt. Etter en noe tregere sykkelstart enn Hårek begynner vi å passere hverandre i mange timer på omtrent det samme stedet. Supporten min er helt topp og jeg får alt jeg skal av næring og passes på slik at jeg ikke kjører for lenge uten å etterfylle.

67 sykkelrunder på ca 8 kilometer, 22 timers slit i tildels sterk vind


Det setter en liten støkk i meg å se en annen deltager bli hentet med ambulanse etter å ha sovnet og falt i bakken.

30 sekunder søvn før siste 3 rundene
Kvelden/natten starter og mørket gjør det hele litt mer utfordrende. Vinden er fortsatt slitsom og lite lys langs veien gjør det litt mer konsentrasjonskrevende. Jeg velger å ta på I-poden og få energi boost med litt Eminem/Rammstein og litt techno for å holde seg våken. En velling stopp og litt kaffe gjør susen. Nå er det bare å bli ferdig med disse få nattetimene. Vel, regnskyll kl 2 var ikke helt etter planen. Begynner å fryse og må i bilen og skifte. Ikke altfor lett i mørket og tar en drøy halvtime med skift, varming og kvikke seg opp til nattlig regnværskjøring. Regnet og vinden vedvarer i 2 timer og jeg begynner å bli litt mer sigen. Det begynner å lysne og veiene er tørre igjen. Det setter en liten støkk i meg å se en annen deltager bli hentet med ambulanse etter å ha sovnet og falt i bakken.  7 runder igjen men nå begynner det å bli tungt. Må dele de siste 7 rundene i 2 bolker. Sovner i 30 sekunder i stolen før de siste 3 rundene. Har bestemt meg for å nyte siste runden. Kanskje kommer jeg aldri mer tilbake og da skal den huskes som en god fin runde hvor jeg kan få tilbake alle de positive tankene jeg må ta med meg inn i neste del av konkurransen.

Syklingen har gått bra viser det seg
og jeg har nå bare 11 deltagere foran meg.

Endelig joggesko
Endelig ferdig og sykkelutstyr byttes ut med deilige joggesko og rene løpeklær. (red.anm.: Thomas er medlem av Romerike Ultraløperklubb og har testet seg i en del ultraløp de siste tre årene).  Syklingen har gått bra viser det seg og jeg har nå bare 11 deltagere foran meg. I utgangspunktet burde løping være min styrke men det er uten svømming/sykling i forkant. Været er nå pent med sterk sol og lite vind. Med andre ord ikke helt ideelt for et langt løp. Jeg starter rolig ut og velger å gå raskt med 1/3 av runden løping. Dette holder jeg første ca 20-25 km. Jeg ble våt om natten på syklingen og hadde for lenge på meg neopren sokker. Det medførte føtter som raskt skulle få blemmer/gnagsår nå på løpingen.

Her har Thomas følge med den andre norske deltageren Hårek (mr. Norseman Xtreme Triathlon). Når man har svømt i over 4 timer og deretter syklet 22 timer er det ikke så rat det blir en del gåing på de avsluttende 3 x maraton (126,6 km).

Slår følge med Hårek
Jeg går over til gange og slår følge med Hårek. Vi har det sosialt og prater om løst og fast. Vi har begge våre smerter men godt humør og god support hos oss begge gjør det betydelig lettere. De fleste rundt oss har nok med seg selv med unntak av noen dansker, en franskmann og ikke minst Kari Martens fra Sverige (hardhaus som knakk nakken for bare 11 mnd siden). Lokale tyske tilskuere er flinke til å heie og oppmuntre og det trengs etter å ha vært både søvnløs og på farten mange timer. Vi gleder oss til kvelden og at solen blir borte. Svamper med kaldt vann redder oss dagen gjennom. Fortsatt er magen fin og næringen optimal. Har veid meg regelmessig hittil og enda ikke gått ned et eneste gram! Lårene og gnagsårene er derimot ikke bedre. Tar en pause og stikker hull på blemmene og tar en tur i legeteltet og får teipet det verste.

Støle lår, men like blid!

Ut av et buskas stormer 2 nakne gærninger skrikende og hoiende. ”Skremmærn” fungerte - og jeg var lys våken resten av turen.

Fight mellom de norske gutta
Endelig er solen borte. Det blir betydelig kjøligere men det kjennes godt. Har falt litt nedover på listen nå med såpass mye gange men tenker at det fortsatt er en hel natt igjen hvor enten tempoet kan økes eller sikre seg å komme i mål. Det skal lite til før skader oppstår og turen tar slutt. Ved midnatt får både jeg og Hårek virkelig fjernet enhver tretthetsfølelse. Supporten til Hårek er geniale og kan triksene. Ut av et buskas stormer 2 nakne gærninger skrikende og hoiende. ”Skremmærn” fungerte - og jeg var lys våken resten av turen. Kl 0130 begynte igjen regnet. Skybrudd er en mild fremstilling av det som ramlet ned. Det ble en kort pause hvor jeg måtte få ordnet med regntøy. Hårek fortsatte og dette skulle vise seg å bli starten på en nervepirrende konkurranse mellom to nordmenn.

...det gikk en f..n i meg
Fra mange runder med gange og sosial prat to konkurrenter mellom ble det nå et hardkjør de siste 20-25 km. Beina var plutselig lette og gnagsårene ”borte”. Hårek fløy som en vind gjennom Lensahns gater og jeg hadde ikke annet valg en å prøve å følge på. Det ble ikke noe mer gåing i denne konkurransen. Vi avanserte begge godt oppover listen og det virket som om alle andre stod stille. Etter 44 timer var jeg bekymret for at tempoendringen skulle bli for mye men det gikk en f..n i meg om å gi Hårek kamp til siste runde. Med 7 runder igjen begynte jeg å føle at jeg hadde litt kontroll igjen men tempoet var fortsatt høyt så det var bare å konsentrere seg om å holde koken.

 

På vei mot mål etter 46 timer 45 minutter og 18 sekunders moro

Jeg la lista høyt og klarte oppgaven
Endelig med to runder igjen kunne jeg glede meg til å løpe det norske flagget gjennom Lensahn for første gang. Det var rørende å løpe siste runden motsatt vei og motta applaus fra de som enda hadde litt igjen av konkurranse. Målgangen var helt fantastisk etter en så lang og slitsom konkurranse. Jeg la lista høyt og klarte oppgaven. Det holdt til en 11. plass av 47 deltagere og nest beste plass av de nordiske med tiden 46 timer og 45 minutter.  Morsomt å høre at 3 av de som har deltatt i deca triathlon (10X Ironman) mener denne triple er tyngre fordi den går sammenhengende hvilket deca ikke gjør.

Retter også en takk til Hårek med supportgjengen hans. Ikke minst er jeg min supportgjeng enormt takknemlig (Fadern, Espen og Lars Petter) som var fantastiske og takk til min familie for tålmodigheten. Uten dere hadde det ikke vært mulig. Til slutt kan jeg virkelig anbefale Lensahn for andre norske som liker en utfordring litt utenom det vanlige.

Veldig fornøyd!

Finshertrøye det er grunn til å være stolt av !