I forbindelse med Kondis sitt Landsmøte den siste helga i februar 2012 hadde undertegnede en teoretisk gjennomgang og bildevisning om å fotografere med blitz og hvordan man lettere kan håndtere utfordrende lysforhold. Nedenfor følger et sammendrag av det som ble gjennomgått.

Se også tilsvarende sammendrag om:
Blender, lukker, ISO og brennvidde
Komposisjon


Det å fotografere er en evigvarende læreprosess. Skal man lære noe nytt og få nye erfaringer, må man også være villig til å feile. Vær derfor ikke redd for å teste ut nye måter å ta bilder på, nye innstillinger og kreative løsninger. Kjør den sikre linja når du skal ta viktige bilder, men benytt sjansen til å eksperimentere og tenke nytt når du kan ta bilder det ikke er så farlig om blir mislykket. Det er dette du lærer av.

Tekst og foto: Bjørn Johannessen


Presentasjonens innhold.


Forsiden på Kondis nr. 6-2009. Bildet er tatt med BLITZ for å kompensere mot delvis motlys.


Et eksempel på et heller middelmådig, mørkt og trist blitzbilde. Flere uheldige effekter har oppstått siden bildet er tatt med kameraet innstilt på full automatikk. Røde øyne, slagskygge og mørk bakgrunn. Og blitzlyset har i tillegg truffet en refleks (til høyre) som tar mye av oppmerksomheten til betrakteren.

Vi skal i artikkelen nedenfor prøve å forklare hvordan vi kan unngå bilder av denne typen.


Dette er et blitzbilde tatt med full automatikk på både kamera og blitz. Noe som har gitt et "typisk" blitz-bilde med hardt lys og tilnærmet svart bakgrunn. Et generelt mørkt og trist bilde som vi ønsker å unngå.


Her er et nytt blitzbilde tatt like etter det foregående, men denne gangen med manuelle inntillinger. Vi har nå blandet blitzlyset med eksisterende lys og fått med hva som skjer bak og rundt hovedpersonen. Bildet ser da mer naturlig ut, og det er vanskelig å avsløre at det faktisk er brukt blitz på bildet. Det er bilder av denne typen vi ønsker å oppnå.


To typer blitz. Den eksterne gir kraftigere lys som har lengre rekkevidde enn den innebygde. Den eksterne har dessuten flere innstillingsmuligheter, men den innebygde er også fullt brukbar til å ta mange kreative og gode blitzbilder.


Parametre som avgjør hvordan bildet skal eksponeres (hvor mørkt/lyst det skal bli). Dette er innstillinger som må gjøres på kameraet.


Man kan selv velge hvor vidt kameraets inntilling av blender, lukker og ISO skal gjøres automatisk, halvautomatisk eller manuelt.


Den vanligste lyskilden vi har er sola. Men vi kan også innføre vår egen lyskilde: BLITZEN.  




Etter å ha satt ønsket lukkertid, stiller vi inn korrekt blender. I kameraets søker finner du en skala som går fra pluss, via 0 og til minus. Denne indikerer om bildet vil bli for lyst/overeksponert (+) eller for mørkt/undereksponert (-). Sett blenderen slik at skalaen viser 0 (null). Da vil bildet bli korrekt eksponert. 

ET NOE ENKLERE ALTERNATIV til innstillingene over kan gjøres ved å sette kameraet på lukkerprioritet (S/Tv) og velge en lukkertid mellom f.eks. 1/20 til 1/250 sek (avhengig av hvor mye bevegelsesuskarphet man ønsker i bakgrunnen på bildet). Blenderåpningen behøver man da ikke stille inn selv, da den justerer seg automatisk. Vi vil da få et korrekt eksponert bilde. Denne metoden er enklere å lykkes med, men vi mister da blant annet muligheten til å bestemme hvor lys/mørk bakgrunnen på bildet skal bli.


Skru på blitzen ETTER at innstillingene av blender/lukker er satt på kameraet. Bruk knappen for blitzkompensasjon for å sende ut mer eller mindre mengde blitzlys, dersom dette er ønskelig. Selv om kameraet er innstilt på lang lukkertid, vil lysglimtet fra blitzen være så kortvarig at bevegelser i bildet fryses.


Etter å ha gjort disse innstillingene har vi full kontroll og kan nærmest uavhengig av hverandre bestemme hvor lys/mørk bakgrunnen skal bli, og hvor lys/mørk hovedpersonen på bildet skal bli.


Siden blitzen (spesielt kameraets innebygde) sitter lavt og nærme objektivet, er det en viss fare for at solblenderen (som sitter ytterst på objektivet) kan skape skygge nederst i bildekanten. Dette løses enkelt ved å ta solblenderen av. 
I alle andre situasjoner anbefales solblenderen for øvrig alltid å være påmontert. Denne beskytter objektivets frontlinseelement mot både nedbør og fysiske påkjenninger/skader og  reduserer dessuten faren for uheldige lysrefleksjoner.

Går man i fellene listet opp over, risikerer man å ende opp med bilder som det vist nedenfor. 




Nedenfor følger eksempler på blitzbilder tatt med innstillingene gjennomgått over


Både bildet over og under er tatt med kameraet innstilt på lukkerprioritet (S/Tv) og valgt lukkertid på 1/30 sek. I tillegg har vi brukt blitz for at det korte blitzblinket skal "fryse" bevegelsene til hovedpersonen på bildet og gjøre vedkommende skarp. Det er dessuten brukt panorering, det vil si at du "følger" syklistenes bevegelser med kameraet noen meter før du tar bildet. Den lange lukkertiden (1/30 sek) har gjort omgivelsene uskarpe og gir på den måten inntrykk av fart og action.



Matstasjon. Blitz (ekstern) rettet mot bollene for å framheve disse. Dette har gjort bollene korrekt eksponert, mens omgivelsene har blitt litt mørke. Lukkertid 1/100 sek, blender f/18. Objektivets brennvidde: 14 mm.


Blitz er her brukt for å kompensere for (delvis) motlys/lette opp skygger. Uten blitz ville syklisten hatt sterke skygger i front. Lukkertid 1/250 sek, blender f/13. Den relativt korte lukkertiden (1/250 sek) gjør at man ikke får bevegelsesuskarphet i bakgrunnen slik som f.eks på bildet nedenfor.


Lukkertid 1/50 sek. Blitz gjør personen skarp, mens den lange lukkertiden gir bevegelsesuskarphet i omgivelsene.


Disse to bildene (over og under) er eksempler på bilder der vi blander eksisterende lys og blitz. Dette gjør at vi også får med hva som skjer rundt og bak hovedpersonen. Begge bilder er tatt med kameraet innstilt på Manuell. Lukkertid 1/40 sek, blender f/2,8. Hadde vi valgt en mindre blenderåpning (f.eks. 4,5) ville bakgrunnen/omgivelsene blitt mørkere. En større blenderåpning (f.eks f/2,0) ville gitt en enda lysere bakgrunn. Blitzen gjør uansett at hovedpersonen blir korrekt eksponert. På den måten kan vi bestemme hvor mye vi ønsker å se av bakgrunnen, og i hvor stor grad hovedpersonen dermed blir "isolert" fra bakgrunnen.



Her har vi undereksponert bakgrunnen litt (men ikke mer enn at vi fremdeles kan se publikum) og satt blitz på hovedpersonen for å framheve denne.


Premieutdelinger kan være en utfordring med tanke på lyset. Utdelingen kan foregå innendørs/under tak eller utendørs. Avhengig av hvordan premiepallen er plassert kan sola komme forfra, bakfra, fra siden eller ovenfra. Vi har ikke kontroll på sola. Men setter du på blitzen, så har du i alle fall kontroll på DEN lyskilden, og det spiller mindre rolle hvor sola er plassert. Bildet er tatt med Manuell innstilling på kameraet (1/200 sek, f/7,1). Blitz på auto.


Portrettbilde. Tilfør en blitz, og det gir deg kontroll på lyset og letter opp evt. skygger som måtte være fra sterkt sollys.


Man må gjerne ty til blitz om det er for lite naturlig lys (sol) til stede. Dette blidet er tatt midt på natta. Det er derfor helt mørkt. Lukkertiden har blitt så lang som 1/2 sek og skaper spesielle lyseffekter, men det korte lysglimtet fra blitzen fryser løperens bevegelser.


Men man må ikke alltid bruke blitz selv om det er lite lys til stede. Dette bildet er tatt på 1/50 sek (som normalt er altfor kort til å fryse bevegelser av denne typen) og UTEN blitz. Men ved hjelp av panorering (det vil si at vi med kameraet følger løperens bevegelse før vi trykker på utløseren) har vi fått hovedpersonen skarp, mens omgivelsene og bakgrunnen er uskarp og skaper inntrykk av fart i bildet.


Utfordrende lysforhold
Det finnes ikke dårlige lysforhold, bare utfordrende lysforhold. Og utfordrende lysforhold er GØY. Det gir oss muligheten til å være kreative, teste ut nye ting og ta litt spennende og annerledes bilder.


Tre målemetoder for lys. Gjennomsnittsmåling måler lyset over hele bildeflaten. Sentrumsmåling vektlegger det som er i midten av bildeflaten, mens punktmåling måler lyset bare i ett lite punkt. Gjennomsnittsmåling og sentrumsdominert måling er mest vanlig. Sentrumsdominert er mest anvendelig dersom man har store sprang mellom de lyseste og mørkeste elementene i bildet, og ønsker å prioritere det som befinner seg i midten av bildeflaten (f.eks en løper/syklist/skiløper).


Noen ganger må man manuelt inn og gjøre bildet mørkere eller lysere.
Det gjøres med eksponeringskompensasjon (+/-).


Skibilder er typisk eksempel der lysmåleren blir lurt av den hvite snøen (en stor, lys himmel i bakgrunnen kan gi samme feileksponering). Dette gjør at skiløperen blir for mørk. Velg derfor sentrumsdominert lysmåling, slik at lysmålingen blir gjort i midten av bildet der skiløperen er. I tillegg kan det være behov for å overeksponere bildet med 1-2 blendertrinn. Det gjøres ved å sette Eksponeringskompensasjonen på +1 eller +2. Ta noen testbilder og prøv deg fram.


Her har vi lagt inn eksponeringskompensasjon på +1. Det har gitt korrekt eksponert skiløper. Vi har prioritert skiløperen i sentrum av bildet, så om snøen blir litt for hvit/utbrent/overeksponert må vi heller tåle.


En solskinnsdag med mye lys og sola høyt på himmelen. Store kontraster mellom lys og skygge. Her valgte vi også sentrumsdominert lysmåling og undereksponerte (-1) i tillegg bildet litt. Deretter ventet vi på at syklisten skulle komme ut av skyggepartiet og inn i sola. Det ga en tilnærmet svart bakgrunn, mens syklisten fikk "spotlight" på seg. De grønne bladene til høyret i bildet gir bildet en ekstra dimensjon.


På disse to bildene ønsket vi å få personen på bildet i siluett mot den blå himmelen. Dette er gjort ved å undereksponere bildet (-). Hvor mye bildet må undereksponeres med må man prøve seg fram til, men -2 kan være et bra utgangspunkt.