10 løpere er fortsatt ute og løper.

New York 17. juni – 7. august: 12 heroiske løpere er i gang med verdens lengste gateløp rundt et kvartal i Queens.

Kondis var tilstede på den utrolige begivenheten da australske Grahak Cunningham brøt målseilet. Han perset med 43 dager + 10:36:39.
Vinneren er i mål, én har brutt pga. skader og de restrerende 10 startende løper fortsatt og det vil de gjøre inntil løpet stenger 7. august. Drøyt en uke før løpet avsluttes, kom Cunningham i mål. På den siste dagen løp han "bare" en knapp maratondistanse før målet var nådd. I snitt har han løpt drøye 114,8 km pr. dag i 43 dager. 3100 miles er ca. 4989 km eller tett på 500 mil.

Online oppdatert resultatliste http://3100.srichinmoyraces.org/3100-results-2012

Kondisreporteren brukte 45 minutter i gatejungelen mellom to nabobydeler før taxisjåføren fant frem. Det ble litt av en dag.

Tekst og foto: Oddvar Røsten

Løpet, som arrangeres av Sri Chinmoy Marathon Team, så egentlig dagens lys med et 1000 miles race i 1985. Etter stadig utvikling har det blitt til verden lengste gateløp, som har vært 3100 miles siden 1997.

Tyske Madhupran Wolfgang Schwerk har rekorden fra 2006 på 41 dager 08:16:29. Den eneste dame som har gjennomført er amerikanske Suprabha Beckjord. 49 dager 14:30:54 er hennes beste tid. Hun kan skilte med å ha løpt og gjennomført  hele13 år på rad. Siste gang i 2009.

Mange snakker fortsatt om finske Ahprihanal Alto som har fullført 11 ganger og blant annet har fire andreplasser i løpet..

Text in English received from Grahak Cunningham:

"Beyond the Marathon: insights into the longest footrace in the world.'

Founded in 1997 by fitness guru Sri Chinmoy to exemplify the endless possibilities of the human spirit, the Self-Transcendence 3100 Mile Race is held every year on a concrete footpath around an 883 metre block in Queens, New York. It is the world’s longest and most gruelling foot race.

Running 18 hours a day, from 6:00am to midnight, for 51 days, runners must average a minimum of 60 miles a day (96.6km) to complete the distance. This involves circumnavigating the block 5649 times. Over the duration of the race, runners wear out fifteen pairs of shoes, and their feet swell an extra two sizes. In a typical New York summer, temperatures can reach 40 degrees centigrade with 85% humidity. Competitors must contend with boredom, fatigue, torrential deluges, extreme pain, injuries and sleep deprivation—but most of all, they have to deal with themselves. Outwardly for their efforts they will receive a plastic trophy and a t-shirt; inwardly, they make a lifetime of progress.

Loaded with training tips, anecdotes and race stories, join four-time finisher Grahak Cunningham as he takes you on the journey from his first race in 2007 as a multiday novice to his ultimate victory in 2012, and discover what he learnt along the way.

Links to the ebook are available at http://www.grahakcunningham.com/


Vinner Grahak Cunningham har her kun to runder igjen i sitt 3100 mile race nr. 4. 

Grahak Cunningham - ung ultraløper
35-åringen Grahak Cunningham fra Woodlands i Australia  har i sin 15-årige ultrakarriere løpt 3100 miles tre ganger tidligere. Graham var før årets løp ranket på 3  plass på alletiders-listam ed sin deltakelse i 2009 på tiden 44 dager +09:08:58. 

Noen løpere har sine egne metoder for å holde seg á jour under løpet. Til tross for at det også oppdateres en tabell med skilter manuelt. Det går på å telle runder og gjøre de om til omtrentlige maratons. Summere hver dag.

Løpet er stengt mellom kl 24:00 og kl 06:00 hvert døgn. Løperne får altså 18 timer i døgnet å løpe på.
Arpan De Angelo
60-åringen Arpan De Angelo debuterte i løpet i 2004. I år ønsket han et comeback med mål om å bli den eldste finisher noen gang. Det er ikke bare enkelt. Under løpet har han fått tre skader. Arpan vet nå at han ikke når målet på 3100 mils innen 7. august. Kanskje klarer han 2700 miles. Men han vil ikke bryte.
Arpan var den første jeg møtte, så vi tok en runde sammen. Han bor i nabolaget, bare fem kvartaler unna løpet. Dermed er han heldig i og med at mange venner stikker innom og hilser på ham underveis. Som 50-åring skrev han dette diktet. (Han fylte 60 år underveis i årets løp):
Journey to the Unknown
A 3,100 mile orbit of concrete, automobiles and local humanity,
Lightly spiced with a hint of nature
And fed by the Grace of God,
Supported with the efforts of friends
Who sympathize with the pain,
The Joys
And the challenges
Facing at every moment
These handful of Hero-Warriors.

Running, walking, struggling
To the beat of their own
Undying aspirations
In this perpetually moving
Epic adventure,
These Ultimate Survivors
Of obstacles unimaginable
Are proving to humanity
With their unparalleled perseverance,
Adamantine wills
And unswerving Faith,
That the impossible can be done,
And the Universal Energy
Can be unleashed,
To raise our standards
And lift our minds
Beyond the limits of our broken bodies
And faithless thoughts,
To reveal the Beauty and the Power
Of life’s long and arduous
Journey to the Unknown.
Arpan DeAngelo
 
Arpan forteller en lignelse som går ut på at om han skulle bestige Mont Everest og måtte vende før han når toppen, vil det likevel gi en stor opplevelse. Og det ville likefullt være svært krevende. Slik blir det for ham nå. Om vi tenker oss om så vil jo 57 dagers løp med f. eks 2700 miles være en god prestasjon. Og en stor opplevelse bare å holde på så lenge.
En runde med Grahak Cunningham
Så fikk jeg en runde med vinneren Grahak Cunningham. Dette er hans fjerde løp i SCMT 3100 Miles. Han er tidligere rangert på 3., 8., og 21. plass alletider-lista. I dag vil han vinne løpet. På spørsmål om skader svarer han at det første løpet var verst. Før kroppen fikk vennet seg til å holde på så lenge. På trening løper han kun 50 km per uke. Men øker til opp mot 200 km når det nærmer seg løpene. Han gleder seg til i morgen, for da har han tenkt seg en tur på stranda.
Jeg fortalte at mitt lengste løp var et 24-timersløp. Han reagerte (seriøst) med et: «Wow, I have never done a 24-ours race». Da gikk jeg over i en latterkule. Jeg hadde liksom gjort noe stort han ikke har tatt del i : - )
Fire dager før han når mål får han en beskjed fra løpsleder. Han hadde løpt i 14 timer og gjort unna ca. 60 miles. «Vi har mottatt en gave til deg.» Grahak spør: «Oj, en lakris?» Svar: «Nei, noe bedre enn det.» Grahak: «Oh, da er det en sjokolade?».
«Etter hvert nådde jeg målområdet og der var min bror. Det var utrolig hyggelig å se ham. Jeg hadde jo ingen anelse. Jeg felte en tåre. Jeg klemte ham som jeg aldri hadde gjort før. Og som folk sa, Jeg var svært følsom. Hvilken herlig overraskelse. Det er så godt å ha ham her. At min bror kom helt fra Australia vil bli et utrolig minne, når jeg i fremtiden ser tilbake på løpet.»
Siste time før målseilet brytes
Den siste timen kom det mange supportere. Familie og venner av løpere samt den store arrangørstaben. Jeg tror noen sa at den telte ca. 60 personer i alt. Bare blantt de hjelperne jeg hilste på var det folk fra Texas, Italia, Portugal, New Zealand og Ukraina. Folk kommer langveisfra for å hjelpe til. De 12 løperne representer selv 8 land. Australia, Ukraina, Tsjekkia, Slovakia, Sveits, Bulgaria, USA og Nederland.

Stemningen i målområdet var sterktt stigende i det Grahaks gikk inn i siste runde. Det ble hoiet og jublet, klingende i bjeller, og en liten hund bjeffet energisk, og faktisk vakkert med. Etter målgang fikk hovedpersonen en krans på hodet, og fikk sitte ned på en stol. Omringet av publikum som sang sang etter sang. De andre løperne stod samlet. Noen foldet gjerne hendene opp mot brystet og sang med, til sin helt. Disse sangene ble sunget: Victory, Victory! Long, Longer, Longest in the World. Thirtyone hundred miles -. I Am The World’s Longest Distance. Og det ble avsluttet med: Australia – Your Oneness-Heart.

Undetegnede kviet seg til å forlate målområdet. På den annen side gledet jeg meg til å komme hjem til Green Street for å skrive denne artikkelen.
I prat med en dame fra arrangørstaben fortalte jeg at jeg var på ferie og kom langveis fra, og at jeg dumpet litt tilfeldig opp i dette. Jeg tilhører jo et løper- og ikke minst ultraløpermiljø i Norge. Jeg fortsatte med å fortelle at dette føltes som å komme hjem. Italienske Shadri fra Padova parerte med at vi alle er en stor familie: - )  Hun har vært frivillig medarbeider for løpet i mange år.
Shadri poengterer gleden som oppstår underveis og som varer lenge etterpå for alle som gjennomfører.

I ettertid har jeg tenkt mye på at det var påfallende svært behagelig å være tilstede på dette arrangementet. Jeg kunne jeg jobbe i fred og ro, snakke med den jeg ville. Alle var tilgjengelige og de hadde tid. Samtidig med at man ikke forstyrret noen eller selv ble forstyrret. Likt med tilværelsen under solen, i skyggen av trærne, i den stabile gode varmen, var også miljøets attitude i en slags stillstand.

Jeg har ikke satt meg inn religiøse referanser som kan synes under overflaten. Jeg vet at en del av miljøet rundt arrangøren driver med meditasjon. De virket som å å ha en indre ro som sprer hygge og glede rundt seg. Det smitter over på oss besøkende. Ingen virker påtrengende eller evangeliserende. Det er løpet og løperne som står i fokus. Fremtrer religiøse «overtoner», er bare deres måte å være på. På undertegnede virket det hele svært positivt.
Gjennom løpets mange lange dager dukker det stadig opp lokale innbyggere her fra området Jamaica, langt oppe bydelen Queens, med musikkinstrumenter som underholder løperne. Queens er et veldig multikulturelt, mer enn kanskje noen andre sted på jordkloden. Her til kommer singalesere, jamaicanere etc. Likt med at det er mange kulturer her finnes også det meste av ulike musikkinstrumenter.
Jeg opplevde en som spilte, muligens jamaicansk ståltromme, en på indisk harmonica med sang til, og en på elektrisk gitar. Dessuten var det mye sang blant publikum. Den mest ivrige underholderen var isbilen med dens melodi som kom forbi jevnlig hele dagen.
En av de tre lederne kjørte meg til Parsons station i Jamaica etter dagens hovedseanse. Han avsluttet med at løpet ikke kunne vært arrangert uten alle de frivillige medarbeiderne. F. eks. kunne de ikke arrangere uten noen som lager mat til løperne. Det fikk meg til å tenke på alle frivillige jeg vet om hjemme i Norge.

Løperne

Nyheter

Filmen om Suprabha Beckjords trening

Cunninghams løpsdagbok

Lydopptak fra målgangen. Starter ved nest siste passering og fortsetter til etter målgang. Hør, til og med den lille bikkja heier med.

Media

Hjemmeside 


Sri Chinmoy på sin sokkel i Oslo. Grunnleggeren av bevegelsen som står bak mange ultraløp verden rundt, blant annet løpet i New York, har fått en statue av ytterst på Akers Brygge i Oslo. På bildet passerer løpere i Oslo Maraton forbi statuen i fjor. Sri Chinmoy døde i 2007, men det brenner en evig ild på monumentet i tilknytning til statuen av han.


Det var livlig da Grahak skulle passerer 3100 mile linja.


Vinneren Grahak Cunningham, 35, Woodlands, Australia løper for fjerde gang. Hans pers fra før var 44 dager 9 timer 8 minutter og 59 sekunder. Det er tredje beste "all time" i løpet.

.
Arpan De Angelo, 60, Jamaica, New York, NY, USA. Arpan gjennomførte løpet i 2004. Han bor bare 5 kvartaler unna løypa. Denne gang gjorde han et  forsøk på å bli den eldste som har gjennomført løpet. Men han vil ikke klare å nå målet innen tidsfristen i år siden han er blitt forsinket av skader underveis. Likevel vil han løpe alle 57 dager til løpet stenger. Her er det ikke snakk om å bryte.


Pranjal Milovnik, 40, Bratislava, Slovakia. Han er veteran, og har løpt 3100 mile sju ganger før. Hans pers er 47 dager 4 timer 19 minutter og 49 sekunder. Det var i 2010 og er en forbedring på 11 dager i forhold til debuteten hans i 2005. Imponerende:-)


Stutisheel Lebedyev, 42, Kiev, Ukraina. Han har fullført syv stk 3100 mile løp på åtte forsøk. Hans beste tid er på 48 dager 12 timer 42 minutter og 46 sekunder.

 
Pushkar Mullauer, 40, Zurich, Sveits. Han har den Sveitsiske rekorden som er på 49 dager 2 timer 57 minutter 3 sekunder.


Fire løpere nærmer seg målområdet, Vasu Duzhiy med grønn t-skjorte, bakerst.


Atmavir Spacil, 34, Zlin, Tsjekkia. Han har gjennomført fem 3100 mile løp. Hans pers er på 45 dager 3 timer 44 minutter og 21 sekunder. Han er ranket til syvende beste alltime. Antagelig er det hans venninne vi ser til høyre.


Ananda-Lahari Zuscin, 37, Kosice, Slovakia. Han har løpt distansen 3100 mile fem ganger tidligere. Hans pers er på 49 dager 14 timer 24 minutter og 37 sekunder. Han er ranket til 19. plass alltime. Dette er han 12. flere dagers løp, og 8. forsøk på 3100 mile.


Pranjal Milovnik fra Slovakia har hatt seg en god halvtimes hvil, i en av bobilenes hvileseng. Nå er han klar for å fortsette.


Pradeep Hoogakker, 34, Den Haag, Nederland debuterte i fjor og fikk tiden 53 dager 9 timer 3 minutter og 25 sekunder. Han er eneste nederlender som har løpt 3100 mile. Hans tid i fjor gir han 27. plass på "all time"-lista.


Baladev P. Saraz, 36, Slovakia. Dette er hans fjerde forsøk. Han lyktes i 2009 og kom inn på 54 dager 14 timer 26 minutter og 40 sekunder. Han er ranket på 30. plass på alle-tiderslista. De siste to årene har han trent for årets løp og håper han kommer til mål i år også.


Sarvagata Ukrainskyi, 39, Berdansk, Ukraina. I fjor løp han på 44 dager 13 timer 38 minutter og 52 sekunder. Det viser det beste resultatet for en debutant noen sinne. I april klarte han 605 miles i et 10 dagers løp. Det ble hans pers på 10 dagers løp. De 10 siste årene har han gjort 7 flere dagers løp.


Vasu Duzhiy, 47 St. Petersburg, Russland. Dette er hans første forsøk på en slik distanse. Han har fullført 16 ultraløp på 12 år. Beste resultat er 713 miles på et 10 dagers løp som gikk bare 6 uker før løpet i New York. Han håper å gjennomføre på inspirasjon og sin gode form.


Pranjal Milovnik, 40, Bratislava, Slovakia.


Arpan De Angelo liker å få besøk, både fra nabolaget og fra Norge.


De to tidtakerbordene ble flyttet fremst i målområdet i det de venter på vinneren. Bak bordene blir det da mye virak.


Tidtakerbordene. Alle runder blir notert med  penn og papir.


Cunningham hylles.


Løperne gleder seg over vinnerens prestasjon og synger sammen med publikum for ham. Den unge damen med kamera i forgrunnen er datter av mannen i gul skjorte, Stutishell Lebedjev.


"Vinnerskoene". Når jeg tittet nærmere etter var det ganske vanlig blant løperne å kutte opp skoene foran. Løpere som løper maraton og lengre, har lært at føttene utvider seg under lengre løp. Derfor er det vanlig å kjøpe skoene kanskje et nummer for stort. Det holder ikke for disse løperne. De trenger mer plass til tærne.


Notene er kjekt å ha tilgjengelig.


Et stort øyeblikk, og spesielt for alle som var der.


Kondisreporteren, som ikke har spesielt god hundetekke, ble alvorlig imponert over denne hundens tilstedeværelse. Nå om dagen går begrepet mindfullness som en ny bølge over, og i hvertfall, den vestlige verden. Hunden virket å være kurset i mindfullness.


Noe av det første skribenten kunne glede seg over var alle disse blomsteroppsatsene. Vi har mange flere bilder, men  modererte oss ved å ta med bare tre bilder herfra. Det var svært vakkert. I det hele tatt var det mye følelser rundt dette både "lille og store" løpsarrangementet. Dette er noe som begynte med at noen jenter, antagelig deltakernes døtre, som under ventingen begynte å kreere noe vakkert for løperne. Etter hvert har det utviklet seg til å bli dette. Indre fred og kjærlighet er noe som går igjen. Det det er flott.


Mark Dorion har vært medhjelper for Sri Chinmoys diverse løp siden 1979. Han bor i El Paso, Texas. Her bringer han over en hilsen til sin norske løperkompis Geir Frykholm, som visstnok befinner seg på vestsiden av USA.
 

Denne mannen underholder løperne med sang og spill på en Indisk Harmonica. Han holder notene, pumper (skyver de trekkspill-lignende klaffene foran frem og tilbake), mens kan spiller på klaviaturet (under notene) med den andre hånden og synger samtidig. De har for seg litt av vært oppe i Jamaica i bydelen Queens.


Isbilen underholdt med sin repeterende melodi. Dette ble opplevd som et greit innslag. Kondisreporteren syntes det var bra at melodien var noe bedre enn melodien som fremføres av  isbilen i Oslo. Det ble fortalt at det også var et ultraløp i en park ikke langt unna.


Atmavir Spacil og Baladev P. Saraz. Det ble fortalt at løperne også måtte passe på å ikke bli for solbrente.


Italienske Shadri fra Padova er en flott dame. Hun har arbeidet mye for ultraløpene. Bak henne ser vi en yngre generasjon av jenter, som reiser som frivillige medarbeidere på slike ultraløp. Jentene kommer fra New Zeeland.


Artur Jaffe som jobber med Neuromuscular therapy behandler Stutishell Lebedyev med Spiral Tecniques. Her snakkes det om mye kunnskap. Etter behandlingen fortsetter Stutishell løpet.


Det sies om ultraløpere at de trenger styrke innefra. Det oppmuntres det til her.


Det ble vist mye godt humør og humor blant løpets medarbeidere. Denne mannen snakket som om undertegnede eier Nordsjøen : - )


Drikkestasjonen hadde godt utvalg. Det meste man kan tenke seg.


 Her skal vinneren fotograferes. Publikum fortsetter å synge
.

Suprabha Beckjord er eneste kvinne som har gjennomført dette løpet. Det har hun gjort hele 13 ganger. Siste gang for tre år siden. Hennes opphav er egentlig norsk. Det var besteforeldrene, eller var det oldeforeldrene, som var norske. Hun virket å være en stillferdig, men tilstedeværende og en hyggelig dame. På spørsmål ga hun sin autograf til undertegnede, som til gjengjeld fikk gitt henne en klem.


Australsk presse var til stede og hele tiden i god kontakt med Cunningham. Når de først fikk trukket seg litt tilbake fra viraken, fikk de slappet av. I samme øyeblikk de fikk sette seg, begynte de å le.