Det var ”bare” -7C i kollen i kveld men med et lite drag i lufta så beite det ganske friskt i nesa likevel. Hele 468 entusiastiske skiløperer lot seg ikke skremme av litt frisk vinterluft og fullførte OBIK SKIGO-karusellens andre løp. Dette var nesten rekorddeltakelse, kun i det første rennet i 2012 (474) har det vært flere deltakere de siste årene.

Til forskjell fra karusellens første løp, hvor løperne gikk tre runder av cirka 3km, ble kveldens deltakere sendt ut i en rundløype på i underkant av 5km. Denne runden ble gått to ganger og runden var minst like krevende ble det sagt.

Video from the skitupp point of view : 

  Les Trond Inge Carlsens race-rapport nederst i artikkelen.

Folksomt i startfeltet.


Folksomt var det også i SKIGO's smørebu før start.


Kort og godt mye folk!

Anders Stenbrenden (Milslukern) vant det første karusellrennet knepent; rivalen Arne Post (Team Skigo/ernest & young BIL) var bare 5 sekunder bak Stenbreden i mål. I dag var det Arne Post som viste styrke i løypa og tok hjem seieren. Med seier i kollen i kveld noterer Post dermed to førsteplasser den siste uka; OBIK seieren i dag og seier i NM Vintertriathlon. På de neste plassene fulgt Peder Stadaas (Milslukern) og Torgeir Grothe Lien (Bull ski&kajakk) mens tiden til Stenbreden holdt til en femteplass i dagens renn.

I dameklassen ble det første rennet vunnet av Sandra Hansson men uten Sandra på startstreken klatret Ingrid Damgaard (IL Ivrig/ Bull ski og kajakk) opp en plass fra sist onsdag og vant altså kveldens renn. Anne Maren Utne Belsby (Kjelsås) og Randi Damgaard (IL Ivrig/ Bull ski og kajakk) fulgte like bak.

Topp ti herrer

Plass

Navn

Klubb                 

Tid

1

Arne Post

Team Skigo/ernst&young Bil

25:17 +00:00

2

Peder Stadaas

Milslukern

25:55 +00:38

3

Torgeir Grothe Lien

Bull Ski Kajakk

25:57 +00:40

4

Erling Christiansen

Milslukern Sport

26:10 +00:53

5

Anders Stenbrenden

Milslukern

26:11 +00:54

6

Kristian Mella

Accedo BIL

26:20 +01:03

7

Torbjørn Svanstrøm

Concrete Structures

26:47 +01:30

8

Tron Rustadbakken

Gardsgutta

26:48 +01:31

9

Erik Fagerholt

Orkdal

27:01 +01:44

10

Even Chiodera

Team SKIGO

27:05 +01:48

 
Topp ti damer

Plass

Navn

Klubb                 

Tid

1

Ingrid Damgaard

IL Ivrig. Bull ski og kajakk

30:05 +00:00

2

Anne Maren Utne Belsby

Kjelsås

30:27 +00:22

3

Randi Damgaard

IL Ivrig Bull Ski Kajakk

30:59 +00:54

4

Marthe Kristine Hafsahl Karset

Sparebank 1 Bil/team Skigo

31:03 +00:58

5

Inger Hegstad Krüger

Lyn Ski

31:20 +01:15

6

Birthe Smedsrud Skeid

Entra Eiendom BIL

33:07 +03:02

7

Anfrid Dahlen

Aas-Jakobsen BIL Osmarka IL

33:17 +03:12

8

Eline Egeland

Bull Ski Kajakk

33:20 +03:15

9

Marte Aagesen Trondsen

Team NPRO 2

33:21 +03:16

10

Guro Halsa Bakken

Sør-Fron IL

33:22 +03:17


Kondis sin samleside for OBIK karusellen finner du HER.


Hanne Solli (DnB) så ut til å trives under kveldens renn og gikk inn til en tolvteplass i sin klasse.


Det er mye å holder orden på når man skal gå skirenn. Her er det Karianne Evje Skiaker (SKIGO) som gjør seg klar til start.


Team NPro er godt synlig med nye drakter i svært spreke farger og mønster.


"Kanskje denne kan brukes??". For fotografen så det ut som Even Chiodera vurderte å bruke GoPro kamera under dagens renn; ryktene sier nå at der vil bli publisert en video som vi vil legge ut lenke til. Even leverte forøvrig et svært godt renn og fikk med seg med enn solid tiendeplass.


Even's bedre halvdel, Line Foss, må se seg slått av mannen i skisporet. Kjenner vi Line rett så bryr hun seg ikke så mye om det!


Full fart fra start.


Trond Inge Carlsen var en av de som fortrakk å smøre skiene selv "hvis jeg ikke smører selv så lærer jeg det jo aldri" var hans kommentar.

Race-rapport fra Trond Inge Carlsen
 

OBIK 16.januar Etter en konkurransefri dag var det godt å konkurrere igjen. OBIK i Holmenkollen er en sammensatt og spennende konkurranse. Her er det en utrolig bredde i nivået, fra de raskeste skiløperne i landet til de som er fornøyd med å komme seg rundt med startnummer på brystet, alle ute nesten samtidig og går om hverandre. Her kjenner en seg fort hjemme, samme morsomme speaker, starterne, brikke- og nummerutdelerne, smøreservicefolkene er på plass og ikke minst er gjensynsgleden stor mellom de trofaste konkurrentene. Og på startstreken hvor en starter 4 om gangen hvert 15.sekund treffer en igjen akkurat de samme konkurrentene ettersom en har faste starttidspunkter i hver av de 6 konkurransene. Og etterpå flimrer resultatene over skjermen i vinduet på enden av tribuneanlegget.

Samtidig er det veldig spennende det som er uforutsigbart og forskjellig fra gang til gang, nemlig været og snøforholdene. Rennet går jo delvis i mørket, noe som gir en spesiell stemning og litt spenning i hvor sporet går og hvor mye snø er det å skrense på i utforbakkene. Denne gangen var det ikke så veldig kaldt, kun 7 minus, men høy luftfuktighet og en del vind gjorde det utfordrende nok og kaldt i nesen. Som mer eller mindre fast inventar siste 9 år i OBIK har jeg opplevd flere ulike løyper i Sørkedalen og i Kollen. Dagens runde var helt ny og også den lengste undertegnede har gått , VM løypas 5km, eller 4,5km på min GPS-klokke. Løypa har mange bratte bakker, og med stort sett kunstsnø og litt løs snø i sporet er det ikke bare lett å få feste i sporet.

I dag ville jeg ha feste og smurte med myk voks, noe som gav meg spikerfeste opp bakkene, selv om det gikk utover gliden. Men uansett feste spretter pulsen i været, så for å ha noe pust igjen på toppen av de bratteste bakkene var jeg tvunget til å gå litt i fiskebein. Da er det alltid noen racere som går bakken rett opp, og en har valget mellom å bli dypt deprimert og legge opp på stedet, eller la seg imponere. Jeg valgte det siste, men hadde mer enn nok med meg selv, og på toppen av Midtstubakken ble jeg møtt av motvind som stjal den siste rest av pust. Da var det bare å bruke siste rest av krefter for å komme over toppen, før jeg stoppet helt opp og lot skiene glid av seg selv mens lungene fyltes med luft på nytt før neste motbakke. Fordelen med langrenn er at det går like ofte nedover som oppover. Utforbakkene er spennende nok i seg selv om en klarer å holde seg på beina.

Ulike vær og snøforhold gjør sammenligning av tider fra gang til gang vanskelig, men en har lett for å finne konkurrenter å sammenligne seg med. Ettersom jeg starter sammen med den gamle storløperen og klubb- og treningskollega Jonny Storbråten, er målet å se hvor lenge jeg klarer å holde følge. Det fører til sure bein etter første bakke, og jeg bruker neste bakke til å vaske ut syra igjen. Jonny er da for lengst ute av synet, men da er jeg i gang og kan konsentrere om teknikk inntil jeg tar igjen en løper. Da stresser jeg ekstra for å vise at jeg også kan gå på ski, en liten stund, for en som ikke er vokst opp med ski på beina bruker mye krefter på å gå riktig. Men til slutt så går jeg i mitt eget tempo og nyter å variere mellom å skli ut skiene i diagonalgang, stake av gårde på slettene, sitte i hockey ned bakkene og føle på tyngdekreftene og sentrifugalkreftene i svingene. Turrenn passer nok meg bedre, men det er nyttig å gå litt fortere en hva som er komfortabelt en gang i uken.