Bildet: Det 11 km lange Kystløpet går på småkuperte turveier i utkanten av Egersund. (Foto: Julie Hansen) TRYKK PÅ BILDET FOR STØRRE UTGAVE


Thomas Hetland starta sammen med Kjetil Torgersen opp det 11 km lange Kystløpet i 2007. De ville gi et mosjonstilbud til lokalbefolkningen, og overskuddet ble hvert år gitt bort til lokale positive formål som Røde Kors, Frelsesarmeen eller opprusting av tur- og trimløyper.

Likevel fikk de gjentatte oppfordringer fra både Rogaland friidrettskrets og friidrettsklubber i Rogaland om å få med seg en friidrettsklubb som arrangør. Løp i privatregi ble uglesett, og flere friidrettsklubber gikk så langt at de oppfordra løperne sine til å boikotte Kystløpet.

- Til slutt gav vi etter for presset, og fra 2010 til 2012 hadde vi med oss GTI og EIK friidrett på arrangørsida. I år har EIK friidrett stått alene som arrangør, forteller Thomas Hetland som sammen med Kjetil Torgersen fremdeles er drivkraften i løpet. 

Thomas_Hetland.jpgDet at de fikk med seg en klubb, gjorde at de årlig måtte betale 6 kroner i startavgift til Rogaland friidrettskrets, så kanskje var det ikke så rart at friidrettskretsen ivra veldig for at de skulle bli en del av friidrettssystemet. 

Løpet gav likevel hvert år et pent overskudd som gikk til veldedige formål.

- I år overleverte vi en sjekk på 18 000 kroner til opprusting av turveiene i Horve naturområde, noe som i neste omgang vil komme folkehelsa til gode, forteller Hetland.

Bildet: Thomas Hetland har vært en sentral drivkraft bak Kystløpet siden løpet ble starta i 2007.

Lisenskrav
Til neste år kan summen til veldedighet fort bli mindre. Takket være at Kystløpet gav etter for presset fra friidrettskrets og -klubber, må nå Kystløpet betale et betydelig større beløp inn til Friidrettsforbundet sentralt når den nye startlisensen trer i kraft fra neste år.

- Hvor mye hadde dere måttet betalt i startlisens til Norges Friidrettsforbund hvis ordningen var innført før årets løp?

- Med våre 198 deltakere ville lisensen utgjort ca. 4870 kr (20 x 107 + 30 x 91) – og overskuddet til den gode saken ville blitt tilsvarende mindre, sier Thomas Hetland.  

Gulrot - ikke pisk
Norges Friidrettsforbund hevdet i sin begrunnelse for å innføre lisensen at det blant annet var for ”å ivareta idrettslagenes domene som tilrettelegger av mosjonsarrangement.” I praksis kan fort det motsatte skje. At løp flagger ut av friidrettsklubber – for å unngå beskatningen.

Håvard Hansen er professor i markedsføring og jobber med økonomisk psykologi ved Universitetet i Stavanger. Han har klare tanker om hvordan den nye startlisensen vil påvirke både løpsarrangørene og deltakelsen i løp. 

- Dersom Friidrettsforbundet ønsker å sikre at klubbene fortsetter å arrangere løp, burde de brukt gulrot i stedet for pisk. De som arrangerer, burde blitt honorert. Nå idømmes de i stedet et handikap sammenligna med private løp, enten det er idealistiske arrangører som i tilfellet Kystløpet, eller mer kommersielle som for eksempel Elixia-løpet.

Irritasjon
- Vurdert ut fra økonomisk teori, hvordan vil en lovpålagt lisens påvirke deltakelsen i løpa? 

- Et løp som Kystløpet vil ha to valg. Enten beholde startkontingenten på samme nivå som nå og få mindre overskudd, eller de kan sette opp prisen, noe som med all sannsynlighet vil gjøre at noen færre blir med.

I tillegg til den rent økonomiske vurderingen kommer den irritasjonen mot Friidrettsforbundet som lisensinnføringen har skapt og som nok vi føre til at en del potensielle deltakere ikke stiller når de vet at Friidrettsforbundet forsyner seg av overskuddet, sier Hansen og fortsetter.

- Jeg kan bruke meg sjøl som eksempel. Jeg jogger litt og har deltatt i Kystløpet – for å få trimmet, vært med på en sosial happening og for å støtte det gode arbeidet som Thomas, Kjetil og de andre idealistene i EIK gjør. Jeg vet at overskuddet går til en god sak, og sjøl om overskuddet gikk til det lokale idrettslaget, ville det vært en glede å delta. Men å bidra til at Friidrettsforbundet får stikke av med en del av overskuddet, har jeg ikke lyst til. Derfor vil jeg til neste år heller betale et beløp tilsvarende startkontingenten til arrangøren uten at jeg offisielt deltar i løpet. I stedet løper jeg uten startnummer og er likevel med på den fine mosjonsfesten, forteller den engasjerte professoren. 

Haavard_Hansen.jpgMindre etterspørsel
Og som spesialist på økonomisk psykologi er han helt klar på en ting: 

- Når prisen på en vare går opp uten at kjøperne får mer igjen, strider dette mot prinsippene for rettferdig prising. I tilfellet med Kystløpet kan jeg ikke se hva mer deltakerne skal få igjen av forbundet for å betale lisens. Da blir det åpenbart at lisensen er en ren avgift designet for å øke det økonomiske handlingsrommet til en sentral forbundsledelse, på bekostning av lokale ildsjeler.

Bildet: - Friidrettsforbundet burde brukt gulrot i stedet for pisk, mener Håvard Hansen.


Håvard Hansen har også gjort seg noen tanker om hvordan arrangørene kan unngå lisenskravet.

- Da Seilforbundet prøvde seg på noe tilsvarende for noen år tilbake, ble det syslet med ideen om å opprette såkalte ”skyggeklubber” som stod som arrangører uten å være en del av forbundssystemet. Noe lignende er det ganske sikkert mulig å få til også her.

Generelt synes jeg Friidrettsforbundet har vært veldig klønete i innføringen av denne lisensen. De har ikke klart å legitimere den ved å forklare hva arrangørene og løperne får igjen for den. Dermed oppleves den ikke som berettiget, og lisensen har fått en mengde motstandere allerede før den er innført, avslutter Håvard Hansen.