Lørdag 5. september ble Telemarks Tøffaste ble arrangert for tredje år på rad. Fellesnevneren for arrangementet var strålende fornøyde løpere, vann, gjørme og nydelig terreng. I år var det 193 påmeldte, - dette er rekord. 150 av de påmeldte stilte til start.
Telemarks Tøffaste hadde tre distanser; 82 km, 43 km og 21 km, som alle tre gikk i fantastisk terreng i Treungen. I tillegg ble det arrangert et barneløp på stadion. Tilbakemeldingene fra deltagerne var bare ros og skryt til de 50 funksjonærene fra Treungen IL. "Deltagerne mente arrangementet var sosialt, teknisk og idrettslig på topp, og at løypene var flotte", sier løpsleder Helge Reinholt, som selv deltok på 82 km distansen.
Sveinung Haaland under en spektakulær elvekryssing.Foto: Arrangøren
Uken før løpet var arrangementet truet av flom, og det var lenge snakk om at løypene måtte legges om grunnet stor vannføring i bekkene. Torsdag var flommen på vei tilbake, og etter stor innsats og befaring i fjellet, ble det bestemt at løpet kunnne avholdes som planlagt. Regn og flom la likevel sitt preg på løpet, og det var svært gjørmete og vått i terrenget. Dette liker ultratrailløpere godt, så det la ingen demper på hverken stemningen eller løpegleden.
"Det var mange fantastiske prestasjonar, og den største innsatsen hadde nok dei som kom blant dei siste i mål, som var nær ved å bryte mange gonger, men karra seg i mål i mørket, utslitte men lukkelege. –Jo verre det er, jo større er belønninga, var omkvedet, og skildrar nok mykje av ultraløpsidretten på den måten. Det blei mykje vass-trasking og vassing, men løypene heldt det dei lova." Helge Reinholt.
Treungen IL er en av to-tre søkere til å arrangere NM i terrengultra i 2016. Telemarks Tøffaste var prøve NM i 2014. Bygda Treungen kommer da til å arrangere det andre NM på kort tid, for i sommer arrangerte idrettslaget motbakkemesterskap. I denne forbindelse er også løypa lagt om, for å få mer terreng og mindre vei i traseen.
"På de siste fire mila av gromdistansen 82 kilometer, var løypa lagt om ein del, for å få mindre veg og meir terreng. Dermed kunne løparane glede seg stort over stinettverket i Heimdalsheia, blant anna i nærleiken av Canvas Hotell", avslutter Reinholt.
Resultater
De tre beste i hver klasse (timer og minutt):
82 km kvinner:
- Silje Storevik Moe, Syril, 10.05
- Ingvil Stedøy-Johansen, Romerike Ultraløperklubb, 13.07
- Øyunn Bygstad, Gular, 13.15
82 km menn:
- Kjetil Myklebust, Norges Musikkhøgskole, 9.03
- Kjell Richard Botten, Skagerak Sportsklubb
- Endre Garborg, 9.16
43 km kvinner:
- Gitte Sørensen, Aarhus, 5.39
- Tove Sanderhoff Sørensen, Skagerak Sportsklubb, og Ingrid Norendal Braathen, Jønnevall IL, 5.44
43 km menn:
- Vegard Brun Saga, Laidback Consulting, 4.21
- Thomas Andersen, SykkelBjørn, 4.30
- Vegard Sundsli, Treungen IL, 4.52
21 km kvinner:
- Ingjerd Utistog Kleiv, Vinje IL, 2.27
- Yvonne Enger, Møller Management, 2.35.02
- Tonje Marie Bergem, Kristiansand Løpeklubb, 2.35.43
21 km menn:
- Thomas Sedgewick, Hjartdal IL, 1,57
- Endre Amundsen, Grimstad og Arendal klatreklubb, 1.58
- Torfinn Håland, GE Healthcare, 2.21
Alle resultater kan du se her.
Video
Det er veldig vanskelig å beskrive med ord hvilken fantastisk opplevelse dette løpet var. Naturen var slående vakker, solen viste seg frem i perioder, lokalbefolkningen stilte opp i løypa med flagg og heiarop og mange mange frivillige hadde stilt opp for å gi den beste service. Denne videoen gir et lite innblikk i stemningen, løypa og naturen.
82 km
Vinner 82 km Kjetil Myklebust. Foto: Arrangøren
Vinner 82 km kvinner Silje Storevik Moe. Foto: Arrangøren.
Andreplass i kvinneklassen 82 km: Ingvild Stedøy-Johansen. Foto: Arrangøren.
Kjell Richard Botten tok andreplassen på 82 km. Foto: Arrangøren.
Endre Garborg ble nr. 3 på 82 km. Foto: Arrangøren.
Nina Tveten fra Skagerakk Sportsklubb. Foto: Arrangøren.
Kolbjørn Birkrem leder et felt av løpere. Foto: Arrangøren.
Morten Engmark en av mange deltagere fra Danmark. Foto: Arrangøren.
William MacDonald fra Skottland. Foto: Arrangøren.
43 km
Gitte Sørensen vinner kvinneklassen på 43 km. Foto: Arrangøren.
Tove Sørensen kom på andreplass på 43 km. Foto: Arrangøren.
Sølvi Hjelmeland Stensli kom på fjerdeplass i kvinneklassen. Foto: Arrangøren.
Bård Sundsli løper på Røyrodden. Foto: Arrangøren.
Halvmaraton
David Rios fra Spania fotografert på ett av løpets mange idylliske steder. Foto: Arrangøren.
Start halvmaraton. Arrangøren lover å arrangere denne populære distansen også neste år. Foto: Arrangøren.
21 km-løpere på den idylliske Nisserstien.
Barneløpet
Omtrent 40 barn deltok på barneløpet, der det dreide seg om å løpe flest runder på stadion i løpet av 1 time. Noen klarte både 26 og 27 runder, altså ganger 400 meter, og dette er blitt en tradisjon mange lokale barn og ungdom gleder seg til hvert år, forteller Helge.
Start barneløpet. Foto: Arrangøren.
Glimt fra løypa
Det er alltid spesielt å delta på et løp, samtidig som man skal dekke arrangementet. Det gir et spesielt innblikk i hvordan løpet var. Jeg fikk bokstavelig talt kjenne på egen kroppen hva det betyr når noen sier "det var ei tøff løype". Ja, det var det virkelig. Jeg løp sammen med Mariann Langås, og vi ble flere ganger enige om at det er en grunn til at løpet kalles Telemarks Tøffaste. Likevel er vi begge soleklart enige om at dette var den beste ultratrail opplevelsen vi har hatt.
Arrangementet var så utrolig bra. Fredag kveld ankom vi stadion til Treungen IL, og her hadde løperne samlet seg rundt bålpanna, mens en film om ultraløping surret på storskjerm. Vi overnattet på et pensjonat sammen med flere andre, og det ble en hyggelig samling rundt kjøkkenbordet før vi gikk og la oss. Lørdag morgen var stadion full av forventlingsfulle løpere. Det ble klart for start, og vi kunne la en lett nervøsitet gi slipp, samtidig som vi begynte den første stigningen mot første topp.
Planen til Mariann og meg var å ta det som en fin tur. Vi er så ferske ultraløpere, at vi jaktet på den gode opplevelsen denne gangen. La kroppen bli kjent med distansen. Finne motbakkemotoren, vi har hørt finnes hos alle. (Vi har ikke funnet den ennå, men nå vet vi i hvert fall at den er der.)
Mariann snakker med hyggelige funksjonærer på Nokkebu. Foto: Anita Øy
Mariann løper i nydelig terreng. Her var det innmari flott å løpe. Foto: Anita Øy
Vi kom oss opp på topp 1 og 2, og hadde fortsatt friske bein. Løpingen ned til bygda gikk lett som en lek, og det ble mye latter og skravling. Dette virket jo veldig lovende. Snart nærmet vi oss halvmaraton, og magen skrek av sult jo nærmere vi kom Lia-matstasjonen.
Et av mange morsomme og kreative skilt som var satt opp i den meget bra merka løypa. Her var det faktisk umulig å løpe feil....
Eneste problemet var at ingen skilt var like. De friske beina og det gode humøret hadde sikkert tatt overhånd, for plutselig så kom vi til dette skiltet for andre gang. "Dette skiltet har vi da sett før?". Kan det være satt opp samme flere steder, for det var jo ikke eneste stedet det gikk opp, og så ned.... Heldigvis så hadde vi tatt bilde at dette skiltet, og vi tok opp mobilen for å sammenligne håndskriften. Vi hadde løpt feil. Det må da gå an? Vi som bare var 1,5 km unna matstasjonen!
Etter litt surmuling snudde vi, og løp tilbake samme vei. "Litt ekstra kilometer tåler vi". 408 meter nedi veien fant vi tilbake til løypa, og veien vi skulle var merket med sperrebånd, skilt og piler og alt. Hvordan vi greide å løpe feil, det skjønner vi fortsatt ikke.
Mariann er endelig på siste fjell, Hjasus. Trodde vi. Det var selvfølgelig enda en topp bak denne igjen... Foto: Anita Øy
Opp til Hjasus så begynte vi å kjenne det i beina. Det ble tungt og vi ble slitne. Men det er noe som skjer med deg når du nærmer deg 30 km. Da er du jo snart i mål. 12 km er jo ingenting. Gledesrusen steg i takt med at det ble færre og færre kilometer til mål. De siste 8 km gikk nedover, og praten gikk så lett at dette føltes gratis. Når vi nærmet oss mål, så løp vi fortere og fortere. Det nærmet seg noe som lignet en spurt. Men så visste jo ikke vi at vi skulle løpe en æresrunde rundt fotballbanen. Det må være den største fotballbanen i Norge, for det var langt rundt der!
Ett av mange høydepunkt i løpet av turen: Elvekryssing med stil. Det var ikke mulig å bli mer våt på føttene, så her var det bare å mose på. Foto: Anita Øy