Anne Woldmo:
Amatørens betroelser i Coronakrisen
(ABC del III)
Se også:
Amatørens betroelser i Coronakrisen
(ABC del I)
Amatørens betroelser i Coronakrisen
(ABC del II)
Hey, hva skjedde her?? Har det gått et helt Corona-år?? Vi skriver april 2021, og uttrykket «tiden flyr når man har det gøy», kan lett omskrives til «tiden flyr også når man ikke har det fullt så gøy»… Dette året fra midten av mars 2020 til april 2021 har vært mildt sagt en enorm berg- og dalbane, med mye dritt!
Hadde jeg vært den engelske dronningmoren så ville jeg nok formulert meg noe mer diplomatisk, og tydd til latin og uttrykt at 2020 har vært annus horribilis. Latin er et av de nydeligste språkene som noensinne har eksistert. Som jurist så enten elsker du latin eller så hater du det - og jeg hører selvfølgelig til de snålingene som elsker latin…!!
Dette siste året har virkelig vært et fryktelig år - på alle mulige måter. Jeg er noe usikker på om jeg har den mentale styrken til å minnes tilbake og dypdykke ned i møkkakjelleren igjen, bare for å spre eder og galle utover deg kjære leser. Vel, jeg nevner i fleng; corona-forbud mot fellestreninger for voksne (altså våre høyst elskede intervalltreninger som jeg ikke makter å overtale beina mine til å gjøre alene!), alt av konkurranser ble avlyst/utsatt/avlyst etter utsettelser, vooooooooond rygg, snø i april, enda mer snø i april…
Ensom løping corona-style, men vakkert langs Harstuavannet
Men Godtfolk, her kommer gode nyheter! Vi er straks inne i mai 2021, og da skjønner alle at «Kom Mai du skjønne milde» atter en gang spilles med stor optimisme (inni hodet mitt ihvertfall, tror den er så gammel nå at den neppe spilles på radioen noe mer…). Jeg drar straks avgårde til vakre Steinsland og Steinsland Bygdemaraton, der Odd Gunnar og Sigrun atter en gang står klar med åpne armer + enorm hjertevarme + kaffe & bløtkaker. Gurimalla som jeg gleder meg! Det er sånne bygdemaraton som setter mitt løperhjerte i brann! Jeg smiler for meg selv, mens jeg putter karbonskoa i sekken. Apropos karbon, er det bare meg eller det flere som perser og forelsker seg totalt i disse vidundrene? Jeg regner med å perse på halvmaraton i løpet av året, for nå har jeg fått meg karbon under føttene. Trenger neppe å trene så mye lenger, kanskje til og med roe ned på intervalltreningen - eller..? Nei, det må nok fortsatt henges i stroppen her på Harestua - D e itjno som kjæm tå sæ sjøl…Men moro er det med karbon! Se, nå smiler jeg igjen!!
Og apropos intervalltrening; Gurimalla så gøy vi har det - vel og merke når vi ikke er i lockdown i Viken - når vi får trent sammen på vår hærlige Kondistreninga Harestua!!!! Her må jeg både smile og SMILE hver gang jeg tenker på denne fantastiske treningsgruppa vår. Vi puster og peser oss gjennom intervallene (og mange andre morsomme treninger/løpeturer/treningsaktviteter), og humøret er på topp! Tenk at vi startet opp midt i nedstengningen, og nå har vi jaggu nettopp hatt bursdag - barnet har vokst godt i dette året, og det er med stolthet at vi kan fortelle dere at vi har klart å skape et barn med masse gode celler som jobber mot et felles mål; Å få dette barnet svett og glad. Cellene - som barnet ikke kunne bestått uten - er hver og en av deltakerne som er med på trening og gir av sitt gode humør (og litt svette også) til et fantastisk fellesskap. Og det beste av alt er at dette fellesskapet har alltid plass til flere! Treningsgleden blir aldri mindre av å deles, den blir bare større!!!
Kondistreninga Harestua; Katinka Yri, Rebecca Myrvold, Vibeke Engedalen, Trine Marie Ellingsen Rustad, Ole J. Sørensen, Torkel Nybø og Jørgen Nordahl.
Året som har gått har - når jeg bare slutter med all sutringa mi, og heller tenker på alt det gode som har skjedd i disse 12 månedene - bydd på enormt mange FANTASTISKE opplevelser sammen med utrolig mange NYDELIGE mennesker rundt om i landet. Jeg er så utrolig heldig å løpe sammen med en fantastisk gjeng her på Kondistreninga Harestua, og så har møtt så mange flotte mennesker rundt om i landet. Lotte i Haugesund, herregud for en fantastisk 10.000 meter på banen (som etterpå viste seg å ikke være hele 10.000 likevel - men hjelpes meg så moro den kvelden var!), alle de flotte folka i Trondheim som stilte opp og løp Trondheim (halv)maraton med meg da jeg var innom min barndomsby (og nok en gang var det strålende sol), en fantastisk helg på Ilsetra med masse flotte løpere og inspirerende foredrag av «Pølsa» som kom med en nydelig refleksjon over dette med å selv gripe tak i sin egen dag, og sitt eget liv (jepp, har allerede meldt meg på Ilsetra 2021, bli med du også!), Romeriksåsen på langs med godeste Gunnar (Jepp, jeg er nå en ultraløper!), mitt andre Ribbemaraton med Therese og Erlend og Lasse (ja det var tungt på slutten der, men DEN følelsen da jeg krøp over mål er helt ubetalelig - Will do it again, and again..!), for ikke å glemme Kondislandskampen som vi utkjempet og (ikke uventet) TAPTE for bartetrønderne, slite/puste/pese/motbakkeintervallene våre opp til Solobservatoriet med Katinka og alle de andre fantastiske menneskene på Kondistreninga Harestua, Jan Erik og min sin flotte tur - jepp sol da også - mens vi løp oss gjennom Hadeland maraton (her skal det nok bli mye moro fremover også!), Løpeteknikkurs med dyktige og blide Øyvind (den som tror at man er ferdig utlært, er bare ferdig!), åhhhh nå kom jeg på en annen nydelig tur med nydelige løpere og med nydelig smørbukk som smakte aldeles nydelig!
Det er så mange gode minner fra dette året, så heretter skal jeg ikke syte & sutre mer - livet er en fest for oss som løper, og i hvert fall når jeg får løpt sammen med dere godtfolk!!!
Vel, nå har jeg skrevet (mer enn) nok, og endelig klarte jeg å løfte blikke vekk fra alt det miserable og over på alt det som er bra - fordi det er faktisk, når jeg bare får tenkt meg litt om, så utrolig mye mer av det positive enn det negative!
Takk alle sammen for alt det positive dere har tilført meg, det er dette vi alle bør fokusere på; Det positive og det som gjør oss glade, fremfor det negative som gjør oss triste.
Det finnes nok dritt her i verden, men hvordan din verden skal være bestemmer du - til en viss grad i hvert fall. Så gjør som gutta krutt i podcasten «I det lange løp»; Spenn på deg skoene, og står i det! (dette låter utrolig mye bedre når Kristian Ulriksen sin hærlige stemme sier dette, enn når jeg skriver en stakkarslig etterligning på tastaturet….!)
Må bare skrive litt til;
I denne ABC’en (som nå - ja dere kan endelig puste lettet ut - er fullført) skrev jeg i A at jeg har et mål (fordi alle løpere må jo ha et mål for løpingen sin må vite!) med løpingen min, og jeg lovte å avsløre hva mitt mål er - så her kommer det; Mitt mål er at jeg skal løpe til jeg er (minst) 80 år. Som den observante leser vil se, så er det altså ikke å løpe maraton sub 4.0, eller 10 km på 40 minutter, eller å løpe lengst i verden, osv. Nei, målet mitt er å kunne holde meg i løpende helsebringende gledesfullt aktivitet helt til jeg kryper ned i kista! Og husk alltid på at løpegleden blir ALDRI mindre av å deles, bare større *hjerteemoji* Husk også på at (løpe)Livet er en fest *hjerteemoji* …og enda en *hjerteemoji*
UT, UT, UT og løp - Lag dere en aldeles strålende dag godtfolk!
En optimistisk hilsen fra Anne :)
Anne ble i 2020 valgt inn som varamedlem til Kondis-styret, og som styremedlem fra 2021.
Kondis trenger din støtte
Bli medlem eller støtt oss med en gave hvis du ønsker at Kondis skal fortsette å spre treningsglede, skrive reportasjer, lage terminlister, kontrollmåle løyper, føre statistikker osv. På grunn av koronakrisen har store deler av annonseinntektene våre falt bort, og vi er i enda større grad avhengig av medlemskap og støtte fra våre lesere.
Bli medlem og få mange medlemsfordeler!
Gi en gave:
Vårt kontonummer er: 1503.35.18541
Vipps: 125957
