BLOGG: HQ halvmaraton 2020 – en løpsrapport!

https://overterskel.wordpress.com

Jon Ilseng 

HQ halvmaraton 2020 - en løpsrapport! 

Dette er en løpsrapport. Men det burde heller vært en hyllest. Av de som løper. Og de som arrangerer. Jeg har savnet dere. Alle som en!

Tekst: Jon Ilseng 
Foto: Arrangøren og Jon Ilseng

Det nye løpet, HQ halvmaraton, har ikke lagt løypen sin hvor som helst. For selv om Røyse er et ganske ukjent sted for mange, så er Hytteplanmila definitivt blant de mer kjente løpene. Den er også en av de raskeste. Det var her Jakob Ingebrigtsen satte norsk rekord på 10k gateløp så sent som i fjor. Og det er akkurat her løypa går: 2 x Hytteplanmila + 1.097,5 meter, altså. Da nyheten om at det skulle arrangeres et halvmaraton i denne rekordraske løypa ble sluppet, var jeg derfor ikke vond å be. Jeg meldte meg på uten en gang å sjekke om det passet. Dette ville jeg være med på!

Så her står jeg da, på en varm parkering, og skuer utover mine 200 medløpere. Gradestokken har bikket mange-og-tjue grader. I skyggen. Alle som er kjent på Røyse vet at skygge er det fint lite av. Så dette kommer til å bli varmt. Veldig varmt!

HQ halvmaraton er ikke mitt første korona-løp. To ganger har jeg også løpt 5k på Perseløpet, samt terrengløpet Blefjells beste. Jeg har derfor gjort meg noen erfaringer. I likhet med på Perseløpet byr dagens løp på selvbetjening av startnummeret. Dette lar seg gjøre fordi det ikke er så mange deltagere. To doer virker litt snaut på 200 løpere, men med skauen som nærmeste nabo, nær sagt på alle sider, kan vi gutta tømme tanken ved et tørt tre. For noe særlig dokø ble det aldri. Garderobe, dusj eller bagasjeoppbevaring er sløyfet, alt i koronas navn. Greit nok. Vi er her for å løpe. Ikke dusje. Og fremfor alt – ikke bli smittet.

Puljestart er name-of-the-game under koronaen. HQ halvmaraton gjør en uvanlig vri og lar de antatt dårligste starte først. Kanskje litt rart siden man da får et tettere felt, men praktisk ved at løperne kommer i mål med kort avstand i tid. 200 løpere er tross alt ikke så mange. Og løypa er bred nok. 

Jeg har meldt inn tid rundt 1.20 og er plassert i gruppe 7 av i alt 8. Det føles helt greit. Det er uvanlig at jeg løper et løp som trening. Som regel er det all inn når jeg første stiller til start. Alt eller ingenting. I dag er planen noe midt mellom. 

På løp er jeg en sosial fyr. Og det å prate med folk, både før og etter løpet er minst halve morroa. De første jeg treffer er Thomas Asgautson og Magnus Warvik som kommer i samme bil. Inn fra siden kommer også Bjørnar Slettvåg. – Hva vinner du på i dag, spør jeg Thomas. – Nja, kanskje 1.05, er hans offensive svar. Tipset om tid skulle vise seg å være feil, selv om Stavangerløperen vant som han ville. 

Selv er jeg midt i en hard maraton-oppkjøring med ukentlige langturer som gjør meg stiv og tung i beina. Fredag åtte dager før løpet, kjørte jeg en 30k i 4.15 tempo (ca 30 sek under tenkt måltempo på maraton). I nesten en uke har jeg derfor vært så stiv og støl at jeg ikke har klart å gjennomføre en eneste kvalitetsøkt. Målet for dagen er derfor å løpe rundt maratontempo. Kanskje litt roligere. Det skal vise seg å bli tøft nok.

Det kommer en egen blogg om treningen min til maraton. Den blir skrevet før 1. september 2020 og lenke blir da å finne her. Men la oss heller gå tilbake til løpet, og varmen…

Tre minutter til start. Ingen trengsel. Ikke noe stress. Jeg skal stå der det er merket 11 i asfalten. Og her står vi på to rekker, en meter fra hverandre. Jeg snur meg og ønsker folk lykke til. Så kjører vi. 3.47, 3.56, 3.43 3.56, 3,54, 3.46, 3.44, 3.47, 3,54, 3,52, 3,52 er de 11 første km passeringer i den ikke helt flate løypa. 4-5 mann i gruppa vår stikker tidlig. De ser jeg aldri noe mer til. 4-5 andre ligger noen 100 meter foran meg de første 6-7 km. Disse ser jeg heller ikke igjen etter at jeg har løpt fra dem. Dette er ikke uvanlig løpsopplegg. Noen stikker med en god plan om hva de driver med. Andre stikker og blir spist levende når de finner ut at det gikk litt fort.

Vel, èn løper gir meg skikkelig følge underveis, og løper i tillegg fra meg de siste 5. Imponerende bra løping! For eget vedkommende må jeg ty til en litt lei positiv splitt og må tåle en stygg 4.04 passering på km nr. 16. Jeg henter meg litt inn de sist 5, men må jobbe beinhard for å holde km-tidene under 4 blank. 1.21.39 er sluttiden. På en måte hverken fugl eller fisk, men særlig raskere hadde jeg ikke klart å løpe akkurat denne dagen. Vi får sette det på kontoen av god trening. 

Ikke før jeg har kommet i mål kommer resten av pulje 8 stormene gjennom målseilet. Jeg ender på en helt grei 17. ende plass, og får en helt grei bekreftelse på at det er langt frem til toppform. Planen er å løpe maraton på 2.40 på Persløpet 18.oktober. Altså to ganger HM litt raskere enn det jeg løp HQ Halvmaraton på. Akkurat nå virker det helt urealistisk, så vi får se om jeg justerer målsetningen. Uansett må jeg trene. Og en hovedmålsetningene med dette løpet var å ha bein gode nok til å løpe langtur også dagen etter. Det klarte jeg fint, og plusser 25 fin km på kontoen. 

Jeg savner god form. Men mest av alt savner jeg løpemiljøet. Og løpene. Det var derfor en fest for oss løpeglade på Røyse denne varme lørdagen. Og tusen hjertelig takk til alle blide funksjonærer. Fantastisk innsats! Gratulerer! 

Beste dame i varmen: Julie Vollum Bø – 1:27:56.

Ps. Ta godt var på medaljen, dette er en once-in-a-life-time corona edition, kunne en av funksjonærene fortelle meg. Ja, si ikke det, tenkte jeg. Dette er ikke over dette her. Så vi må ta de løpene vi får. Med åpne armer. Også får vi ta klemmingen når djevelskapen har gitt seg.