Da har jeg endelig hoppet inn i treningsprogrammet fra Kondis, som har lagt opp til en sluttid på maraton på sub 4.00!
Jeg går rett inn i en «hard uke» i programmet, og den ser slik ut:

Kondis maratonprogram sub 4.00 – Uke 3

Jeg kan ikke følge det helt slavisk på ukedagene. Men planen er at etter endt uke skal jeg ha vært innom de forskjellige øktene i riktig rekkefølge.

Så jeg startet en dag «for tidlig», med 10x3min i terskelfart i går.
Før økta var jeg innom min gode (barsel)venninne og nabo Marthe, og fikk tapet min trøblete ankel med kinesiotape. Enkelte mener denne kun gir Placebo-effekt, mens andre mener at den har en rehabiliterende effekt, ved å påvirke muskulatur og gi stabilitet, uten å påvirke bevegelsesutslag. Jeg skal ikke gå dypere inn i den diskusjonen, annet enn å beskrive min opplevelse av tapen (lengre ned her).

Selve økta ble en opptur!
Terskeløkter kjører jeg på mølla, for da er det lett å ha kontroll på tempo og stigning. Denne økta skulle gjøres med 4% stigning, noe jeg er vant med fra min selvkomponerte 6x6min fra før.
Etter 10 minutter oppvarming, med tre korte og kjappe drag på slutten var jeg igang. Jeg brukte første draget på å finne riktig tempo, og bestemte meg for at 12.1km/h (4.57min/km) var passende. Etter endt drag var det 60sek pause i 4km/h.

De fire første dragene gikk greit, men så måtte jeg begynne å jobbe med motivasjon og teknikk. Og på det 8.draget vurderte jeg sterkt å kaste inn håndkle, og tenkte at jeg kunne fake at jeg hadde mistet tellinga på dragene.

Foran meg på TV-skjermen rullet et sammendrag av Tour of Qatar med blant annet etappeseier til Alexander Kristoff. Og jeg måtte kjefte på meg selv; hvis de syklistene kan sykle i timesvis i 40+ varmegrader, så må da jeg kunne løpe noen få minutter på mølla med vifte i fleisen! SKJERP DEG SOL!

Alle ti dragene ble gjennomført, jeg var oppe i 192 i puls på det meste (puh!), kroppen var som en potetsekk etterpå, men jeg var veldig fornøyd med å «komme i mål» på denne.

10 x 3min i terskelfart.

Når det gjelder kinesiotapen så synes jeg at smertene i ankelen ble litt annerledes enn tidligere. I stedet for å ha intense smerter akkurat nedenfor ankelkulen, så føltes smertene moderate, fordelt utover et større område og mye mer «behagelige» (i den grad man kan si at smerter er behagelige). Jeg kjente smertene hele tiden, men jeg var aldri inne på tanken at det var så vondt at jeg vurderte å avslutte økta. Så jeg opplevde at kinesiotape hadde en positiv effekt!