https://medium.com/stiløping-i-oslo (Bynære og løpvennelige stier i og rundt Oslo)
Stiløping i Oslo: 

Olav spinner Østmarka

21 kilometer fra Tveita til Rustadsaga via flytstier over Spinneren og knotstier gjennom søkk og daler.

Tekst og foto: Johannes Rummelhoff
Redigering: Christel Blunck
 

Spinneren
🚇🌲⛰🌲⛰🌲🚇
🏃 22 kilometer
⛰ 700 høydemeter stigning
🌲 Blanding av knotsti og flytsti.
📸 Flere utsiktspunkt og eventyrlig skog.
🍌 Ingen markastuer før Rustadsaga Sportstue som ligger på slutten av turen.
🚇 T-bane til start på Tveita.
🚇 T-bane tilbake fra Bogerud.
🗺 Gpx-fil til gps-klokke eller gps-app (feks. Gaia GPS).
🔗 Rute på Strava
 

Olav Holden og jeg traver til vanlig i hver vår nærmark. Olav i Østmarka, jeg i Lillomarka. Vi har begge løpt skogene våre på kryss og tvers der vi ivrig jakter etter smale og lite brukte stier. Olav og jeg har en usagt og vennlig konkurranse om å lose hverandre gjennom skogen på stier den andre ikke har sett før. Denne gangen var det Olav og Østmarka sin tur.

Hver mark har sine distinkte forskjeller. Lillomarka er en liten versjon av Nordmarka, med langstrakte koller og høyder, mens Østmarka er stiløpingens svar på kulekjøring. Toppene her er lavere, men terrenget går opp og ned hele tiden. Som løper må du stadig skifte gir og stille om beina til å løpe oppover i det ene øyeblikket og nedover i det andre. Det er et slit, men når du finner rytmen er det en artig og variert form for løping. Fartslek var det vel de kalte det i gymmen en gang på ungdomsskolen?

Olav jakter ikke bare unike stier og tråkk, men også Stravasegmenter. Flere ganger når vi er ute og løper, setter han plutselig opp farten og beiner alt han har, før han bråstopper og må vente på oss andre som henger som slips bak. Da har han selvfølgelig løpt et segment og sikkert knabba kronen. (Og innimellom pådratt seg en fæl strekk.) Det er sånn Olav trener, da. Han snører skoa og lunter innover i skogen. Noen ganger slår konkurranseinnstinket inn og han får seg noen reale intervalldrag. Andre ganger bare soser han rundt i skauen og utforsker nærmarka.

På denne turen trekker Olav fram noen artige Stravasegmenter som kan piffe opp langturen: Det to kilometer lange segmentet Over Slettefjellet og det 560 meter lange motbakkesegmentet Hesthullet opp til BlåstiKrysset er to fine segementer hvor du kan øke farten i en litt lenger periode. Har du lyst til å røske litt opp i systemet kan du jo også prøve deg på Sandrenna opp som er en bakkespurt på 60 meter og med 15% helling. Ellers kan løpeturen avsluttes med en liten spurt det siste 500 meteren på segmentet med det fete navnet Stien til Narvesen. Enten du finner motivasjon i gode tider på Stravasegmenter eller ikke (-som meg), så er dette en variert og utfordrende løype som tar oss på smale stier og kuperte tråkk gjennom Østmarkas ville og vakre skog.

🏃‍♂️ God tur!


Hei alle barn,- her ser dere et eksempel på at rødt og grønt er komplementærfarger.

🗺 Kort rutebeskrivelse
(detaljert beskrivelse følger nederst)

Løp fra Tveita til Skøyenputten, mot Lutvann og ned Lutdalen til Sarabråten, videre til Slottfjellet, Spinneren og over Skullerudåsen til Rustadsaga før turen avsluttes på Bogerud T-banestasjon.

🎒 Pikk og pakk du bør ha med på turen
På denne turen løp vi ikke innom noen markastuer og hadde med oss alt av næring og drikke i løpevesten. Olav og jeg har utviklet en forkjærlighet for godteri på tur. Han drikker utvanna Red Bull, spiser Haribo Stjerne Mix og Gummibjørner. Jeg er ingen ernæringsspesialist, men fancy sportsernæring er vel ofte en eller annen form for sukker og salt. Med andre ord: det er godteri. Jeg tror snop fra butikken er et smartere alternativ enn spesialiserte sportsdrikker og gels.

I tillegg til litt næring er det bare å ta på seg løpesko og noe tøy som passer værforholdene. Og som jeg alltid maser om, så er det viktig å ha med seg førsthjelpsutstyr (enkeltmannspakke), kart, kompass og mobiltelefon. Det er også smart å si fra hvor du løper til noen der hjemme.


”Denna dagen ett liv.” — Farbror Melker, Saltkråkan / Olav Holden

Detaljert rutebeskrivelse
Ruta starter på Tveita T-banestasjon. Hit kommer du lettest med T-banelinje nummer 2 som går til Ellingsrudåsen. Den bruker ca. 18 minutter fra Oslo S. Ruta ender på Bogerud hvor T-banen går tilbake til byen.

OBS: Jeg prøver å forklare ruta så man bare kan følge beskrivelsen, men skogen og stier kan oppfattes ulikt fra person til person. Derfor vil jeg i tillegg anbefale å bruke kart eller en gps-app/ gpsklokke hvor du laster inn ruta (gps-fil kan du laste ned øverst på siden, sammen med ruteinformasjonen.). Så slipper du å bruke løpetid på å lure på navigasjonen.
Klikk på kartet for stor utgave

Østmarka ligger lett tilgjengelig for mange og er godt brukt. Rundt markagrensa er det et mylder av stier. Dermed er det mange alternative ruter til samme sted. Jeg ble loset gjennom Østmarka av Olav og det kan du også bli om du laster GPXfila til ruta og følger den når du løper. For å bli bedre kjent med Nærmarka vil jeg anbefale å løpe basert på noen sjekkpunkter du ønsker å løpe innom og utforske stiene som tar deg dit. Ikke vær redd for å gå deg litt vill. Du er uansett relativt nærme sivilisasjonen, har mest sansynlig dekning på mobil og kan bruke eventuelle “trackbacks”-funksjoner på gpsklokka. (Men ta med kart og kompass også, bare for sikkerhetsskyld.) Å være usikker på hvor du er og navigere deg gjennom skogen på egenhånd gir økt kjennskap til nærmarka og ekstra naturnærvær i hverdagen.

Tveitagjengen knabba heldigvis ikke godteriet vårt da vi startet ferden mot skogen.

Tveita til Sarabråten
Fra Tveitasenteret løper vi over Tveitaveien og rett inn på sti mot Godlia skole, rundt idrettsplassen og forbi Trasop skole. Deretter krysser vi Hellerudveien og følger turveien som går gjennom boligfeltet. Vi tar inn på en smal sti som går inn i skogen og følger parallelt med grusveien et godt stykke. Her er det et mylder av stier og jo bedre kjent du er med nærmarka, jo enklere blir det å bare løpe på retning og basere turen på noen kjente steder du ønsker å være innom. Vi løper til Skøyenputten, opp en stupbratt li på nordenden, kalt Sandrenna, før vi tar sørover på lettløpt svaberg i furuskog og løper mot utsiktspunktet rett nord for den severdige korketrekkerveien som konsul Thomas Heftye anla her på 1850-tallet. Vi vender så rett nordover langs en skrentrekke, krysser grusveien mot Hellerudtoppen og tar inn på en liten sti (forbi Hønsefoten) mot utsiktspunktet på åskammen, på vestsiden av Lutvann.Vi løper videre mellom Solbergvannet og Nøklevannet, opp til en åskam på vestsiden av Lutvann. Vi følger så en vill sti nedover Lutdalen og kommer til nordenden av Nøklevann, før vi løper til Sarabråten og følger grusen mot Mariholtet og Kamphaugknatten.

Hestehullet til Spinneren
I det grusen svinger kraftig, ved et sted kalt Hestehullet, følger vi sti helt til toppen av Slettfjell, som ruver 291 meter over havet. Ferden går videre nedover åskammen, sørover. Ned til en grusvei hvor vi tar til høyre, vestover. Etterhvert, rett ved gårdsbruket Ødegården, dukker det opp en sti på venstrehånd som vi løper inn på. Vi følger den opp en motbakke med passende helling. Vi løper på stien over åskammen, sørover, og ned til vi kommer til Østmarkas kanskje mest kjente blåsti: Flyktningruta. Vi krysser stien og fortsetter rett fram opp til Spinneren. Her på 271 høydemeter tar vi en pust i bakken og funderer på hvorfor og hvordan en stor obelisk, en bautastein, har blitt reist på en topp med det bemerkelsesverdige navnet Spinneren.


Asterix og Obelisk på på toppen av Spinneren.

Spinneren til Bogerud
Turen går videre ned i et myrlandskap før vi svinger vesteover og løper til Svartkulp. Vi løper nordover, forbi Svarkulp, gjennom et trolsk skar med store kampesteiner, og tilbake til Flyktningruta. Vi følger blåstien og passerer rett sør for Milorghula før vi kommer til Smalvannet hvor vi løper langs østsiden av vannet, rundt nordenden av tjernet og litt nedover igjen, før vi tar stien som går opp til høyre, vestover. Vi følger stien forbi Skullerudåsen og gjennom myr nedenfor Korpåsen. Vi løper nordover til Rustadsaga, som er eneste Markastue på turen, her er det bolle og brus å få, men det var så lang kø denne dagen at vi droppet det. Deretter blir stien til grusvei og asfalt og turen ender på Bogerud t-banestopp. Her ligger det en kiosk der du kan gjøre som oss,- meske deg i leskedrikk, kaffe og boller.

👊 Vi løpes!