...Håvard var ikke langt bak...
Dagens maraton skulle bli mitt 45 maraton. og det skulle fullføres med stil. Med stil betydde 4.40 fart de første 10 km. På bussen over var jeg rolig, avslappet og egentlig ganske så klar. Foran i bussen satt unge Norgård, med Håvard til fornavn og bak meg satt enda yngre Helge Hafsås. De så også klare ut!
Dog skal det sies at Håvard hadde brukt vel mye tid på "the little boys room" den siste uka - og jeg var egentlig mest bekymret for han!
Men - når starten gikk var alt som normalt : Hafsås stakk avgårde som vanlig og Håvard var ikke veldig langt bak heller. Ergo var alt som før. jeg løp for engangsskyld jevnt. Og de første 10 km gikk akkurat som jeg ville med en snitt tid på 4.35. Veldig behagelig å løpe jevnt faktisk, kanskje jeg skal prøve det flere ganger?
Veldig deilig å passere halvmaratonløperne.....
Opp bakkene gikk også smertefritt, det er bratt selvfølgelig men jeg følte at beina gikk akkurat som jeg ville. Jeg løp i helt nye Adidas Aegis. Valget stod mellom de og mine faste maratonsko Nike Lunartrainer før start. Magefølelsen sa Adidas - så dermed ble det slik!
Og så langt var det et klokt valg. Oppe på flya stod horden som skulle løpe halvmaraton. Veldig deilig å passere de, få mange heiarop og støtte videre på ferden. Starten på halv ble passert på 1.47, snaue 6 min raskere enn i fjor - BRA! Da gikk det som planlagt. Motivasjonen nå var å løpe så langt som mulig uten å bli tatt igjen av "bermen" på halv. Rett etter Bygdin kom første mann - Svein Inge Buhaug. Vi hilste høflig og ønsket hverandre god tur videre. Nå gjenstod bare de siste bakkene opp til Båtskaret. Det gikk egentlig helt greit. Odd Nilsen tok meg igjen rett før selve Båtskaret. Den mannen løper fantastisk pent, med rene estetiske 100 % perfekte steg. Litt blendet av det går toget videre. Fra Båtskaret og ned skulle turbo'n settes inn - var planen...
Men, jeg har en setemuskulatur, som best kan sammenlignes med en ustabil og vanskelig pc som stadig setter kjeppene i hjulene. Men i motsetning til en pc, kan ikke muskulaturen resettes! Og når utysket setter i gang, fungerer venstre bein bare som et støtteben - jeg klarer ikke å strekke det ut for jeg har smerter hele veien ned til ankelen. Jeg vet jo at dette skjer før eller senere ved løping og i dag holdt det i 30 km. Mellom 8 og 4 km igjen var jeg helt ute av sync og løp rett og slett dårlig. Mye pga av beinet og setet sef. Men også fordi km merkingen nå var høyst tilfeldig og jeg ble usikker på fart.
Presidentfrua var just ferdig med sin 10 km i terrenget.....
Med 4 km igjen ble jeg tatt igjen av en ung kar fra Rye - som løp halv. Han fikk meg til å våkne faktisk av en eller annen mystisk grunn! Og de siste 4 gikk på en måte ganske så greit, selvom støttebenet fortsatt i høyeste grad var tilstede. Målstrek ble passert på 3.25 - ca 4,30 min raskere enn i fjor og mitt 45. maraton var i boks.
Og jeg var fornøyd. Presidentfrua var just ferdig med sin 10 km i terrenget og stod klar når jeg stabbet meg gjennom målområdet. Der møtte jeg også unge Nordgård igjen - som vanlig var han blid som sola og som vanlig løp han fort.
Jeg så som vanlig ut som ett slakt, men en cola boks fra Håvard hjalp mye.
Tankene jeg gjør meg i etterkant, er at jeg fortsatt syns maraton er GØY. Faktisk kanskje morsommere enn før. Det kan skyldes alder og at jeg har blitt roligere og sindigere? Og dermed skal jeg nok prøve å gå for 55 til...100 maraton hadde vært gøy!
