Vignett-kondiskommentaren.jpg

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening:


«Det er så mye mer moro å slite seg ut sammen med mange andre enn å skulle gjøre det alene.»



For ett år siden tenkte jeg at denne koronapandemien sikkert gikk over om ikke alt for lenge. Jeg hadde noen år tidligere opplevd at svineinfluensaen inntok landet, og forsvant like fort som den kom. Nå var det koronaviruset, og om ikke lenge hadde vi nok lagt dette bak oss også. Slik ble det ikke. 

Månedene gikk. Både våren og sommeren ble gjennomført med koronanedstenginger. Jeg tenkte at til høsten ble nok alt bedre. Høsten kom og gikk uten noen bedring. Det blir nok bedre over nyttår, tenkte jeg, men slik gikk det heller ikke. Faktisk ble ting enda mer alvorlig da nyttår kom og mutantene av det opprinnelige Covid-19-viruset inntok landet. 

Jeg er imidlertid optimist. Til høsten blir nok alt bedre igjen. Jeg er ingen statsepidemiolog, lege eller byråkrat hos Folkehelseinstituttet (FHI), men jeg er sterk i trua og støtter meg i tillegg til at FHI har beregnet at alle over 18 år vil ha fått sin første koronavaksine innen midten av juli. Da må da alt bli bedre? Eller?

Jeg husker hvordan det var før i tida da vi alle stod tett i tett i startfeltet på et løp og ventet på å skulle komme avgårde. Det var vanligvis tidlig på morgenen, iallfall om en skulle løpe maraton, og det var kaldere i lufta enn det som var behagelig når en var kledd for å løpe istedenfor å stå stille. Da var det godt å stå tett sammen med andre som kunne skjerme for vind og avgi varme som du dro nytte av. Jo, tettere vi stod, jo, bedre.

Når startskuddet gikk dro vi avgårde i samlet tropp. Først litt trengsel. Deretter strakk startfeltet seg ut og du ble løpende sammen med de som la opp til samme tempo som deg. Vi svettet, peste, spytta og snøt oss. Det var ingen som den gangen tenkte stort over smittepresset. Det viktigste var å holde seg frisk fram mot løpet. Når vi stod på startstreken, hadde holdt oss friske under hele oppkjøringen til løpet, da var det viktigste gjort. Nå var det bare løpe. 

Jeg gleder meg til vi kan gjøre det igjen. Det er så mye mer moro å slite seg ut sammen med mange andre istedenfor å skulle gjøre det helt alene på trening eller i virtuelle løp. 

Jeg tror vi kan se et lyspunkt til høsten og at mange igjen vil kunne arrangere gateløp med fellesstarter og folkefest. Trolig vil det fortsatt være noen begrensninger på antall startende i hver pulje og krav til avstand mellom disse, men det vil være rart om det fortsatt vil være forbud mot å arrangere løp og det ikke blir noen løpsarrangementer overhode. Uansett hvilke smittevernkrav som vil bli stilt til et arrangement, så tror jeg imidlertid det er lenge til vi igjen vil glede oss fullt og helt ved å stå tett i tett og kjenne varmen fra sidemannen på startstreken. Noe har forandret seg etter koronaen. Men så lenge vi kan ha en viss avstand til de rundt oss så er det ingen som skal kunne ta fra oss gleden av å slite oss ut sammen. 

Marianne Røhme (56) er daglig leder i Kondis og ansvarlig redaktør for bladet  og nettsiden. Hun er utdannet sivilagronom fra Norges miljø- og biovitenskaplige universitet og journalist fra Høgskolen i Oslo. I tillegg har hun bygd på med økonomi og medielederutdannelse. Hun kommer fra stillingen som ansvarlig redaktør for to tidsskrifter i Tun Media. Marianne er en ivrig kondisjonsutøver. Liker best løping, men er også å finne i skiløypa på vinteren eller på sykkelen om sommeren.
 

Kondis trenger din støtte
Bli medlem eller støtt oss med en gave hvis du ønsker at Kondis skal fortsette å spre treningsglede, skrive reportasjer, lage terminlister, kontrollmåle løyper, føre statistikker osv. På grunn av koronakrisen har store deler av annonseinntektene våre falt bort, og vi er i enda større grad avhengig av medlemskap og støtte fra våre lesere.

Bli medlem og få mange medlemsfordeler!

Gi en gave:
Vårt kontonummer er: 1503.35.18541
Vipps: 125957