Guro Skjeggerud løper i påvente av kneoperasjon

Hun vet ikke med sikkerhet når skaden oppstod, men mener det var etter et fall på isen sist vinter.

– Etter dette har ikke kneet vært helt bra. Jeg klarer å løpe en del, men blir hindret i hverdagen og får ikke gått fjellturer eller dratt i slålombakken med ungene slik jeg ønsker, forteller hun. Nå venter hun på en operasjon som ennå ikke er tidsbestemt.

– Jeg skal først til et nytt møte med ortopeden, så får vi se hva han sier, forteller hun.

Mål om Oslotrippelen og Bislett 24 til neste år

Guro håper å kunne bli operert raskt, men er forberedt på at hun må ta det med ro i kanskje seks måneder etter operasjonen. Likevel har hun satt seg som mål å løpe både Oslotrippelen og Bislett 24 til neste år.

– Ultraløping sitter i hodet. En må like å løpe og etter hvert også ha det vondt. Det har jeg ikke noen problemer med. Jeg merker at kondisen ikke er like bra som den var før jeg ble skadet, men den er lett å trene opp. Jeg føler derfor jeg har kontroll på det meste så snart jeg har fått kontroll på kneet, sier damen som ligger på andreplass på adelskalenderen for 24-timersløp og er tredje beste gjennom alle tider på 100 kilometers løp.

Kom som ei kule

Guro Skjeggerud bestemte seg for å begynne å trene rett før jul 2011. Da veide hun 95 kilo, hadde født tre barn og følte at hun manglet overskudd i hverdagen.

– Jeg begynte ikke å trene for å slanke meg, men for å bli i bedre form slik at jeg kunne delta på aktiviteter og fjellturer med barna mine uten å bli så fort sliten. Med formen kom vektreduksjonen som en bonus og løpegleden ble tent. Med mindre kropp å flytte på, blei løping gøy. Hva jeg veier nå, vet jeg ikke. Jeg pleier ikke å veie meg, men det er iallfall langt mindre enn tidligere, ler hun.

Rett etter at hun hadde begynt å løpe, og det lengste hun noen sinne hadde løpt var 13 kilometer, fikk hun se at det skulle arrangeres et fjelløp i Tromsø på 50 kilometer i august 2012. Det ville hun være med på, og innen august var omme hadde hun løpt sitt første ultraløp.

– Det ble en god opplevelse. Ingen god tid eller plassering, men jeg likte det, sier Guro.

En dag bestemte hun seg også for å melde på til NM 100-kilometer i 2016. Det kom fra intet. Hun ville bare se hvor bra hun kunne klare å gjøre på den distansen. Det hele endte med at hun vant og overrasket både seg selv og alle de andre som ikke hadde hatt henne på blokka som en som hevdet seg i norgestoppen.

– Jeg forstod ikke helt at jeg virkelig hadde vunnet. Det var helt uvirkelig. Da vi stod på seierspallen sa dama på andreplass at hun var så glad for at hun hadde klart kravet til VM på 100-kilometer. Jeg ble enda mer forvirret, for hvis hun hadde klart det, da betød jo det at også jeg hadde klart kravet. Jeg hadde jo løpt mye fortere enn henne, forteller en lattermild Guro.

I november samme året var Guro å finne på startstreken i VM 100-kilometer i Spania. Her gjorde hun det veldig bra. Hun løp på 8.20.08 og endt opp på en imponerende 23. plass. Denne tida er den tredje beste gjennom alle tider på 100-kilometer, og brakte Guro rett inn på adelskalenderen til Kondis.

Hvor kunne dette føre hen?

Etter å ha overrasket seg selv på 100-kilometers ultraløp, ville Guro se hvor godt hun kunne gjøre det på et 24-timers løp.

Allerede samme året reiste hun til Espoo i Finland for å stille til start i et 24-timers løp. Her løp hun 212 kilometer, vant løpet og klarte da kvalifiseringskravet til VM 24-timers. Allerede samme året dro hun på nytt til et ultra-VM. Denne gangen for å løpe 24-timers i Belfast. Også her imponerte hun med et resultat som skulle bringe henne inn på adelskalenderen. Her løp Guro hele 223,3 kilometer, og skjøt seg med det inn på andreplass på adelskalenderen for 24-timers løp, kun slått av Therese Falk som har løpt 236,8 kilometer.

Vinner: Så glad ble Guro da hun vant 24-timersløpet i Finland. Foto: Stig Andy Kvalheim

Trener nesten som før

Selv med kneskade løper Guro 50+ kilometer i uka.

– Jeg løper nesten like mye som tidligere, men sykler en del mer nå enn det jeg gjorde før, sier hun, og legger til at hun nok alltid har ligget i nedre sjiktet når det gjelder antall løpte kilometer i uka for en ultraløper på dette nivået.

– Før jeg ble skadet løp jeg 50-70 kilometer i uka fordelt på 4-5 treninger. Inkludert i dette hadde jeg gjerne 1-2 intervalløkter. I tillegg trente jeg styrke 2-3 ganger i uka. Nå når jeg er skadet, blir det litt færre kilometer med løping, men jeg har opprettholdt intervalltreningene og styrkeøktene, sier hun.

Guro mener det er viktig at hver enkelt finner den treningsbelastningen og det forholdet mellom mengde og kvalitet som passer for seg. For henne er det viktig å ha det gøy på trening.

– Vi er alle forskjellige og det er derfor opplagt at ulik trening har ulik effekt på oss, sier hun.

Trives i ultramiljøet

Guro synes det var synd å miste Oslotrippelen på grunn av kneskaden i år, og hun synes det er trist at det heller ikke blir deltakelse i Bislett 24 for henne.

– Det er så hyggelig i ultramiljøet i Norge. Folk er så trivelige mot hverandre og vi har det så fint sammen. Jeg synes derfor det er utrolig godt at jeg i år får være med ei venninne som hennes support under Bislett 24-timers. Da får jeg vært i miljøet og samtidig gjort en innsats for henne når jeg ikke får løpt selv. Vi trener sammen til vanlig, og jeg gleder meg til å få gitt litt tilbake til Åshild, sier Guro.

Ei uvanlig jente

Folk i ultramiljøet beskriver Guro som ei svært blid dame som er god til å løpe, og som er bedre jo lengre distansen blir.

Hun har alltid vært vant til å gå sine egne veier noe som har bragt henne både på trykk i lokalavisa og i Se og Hør.

Det siste skjedde da hun i barne- og ungdomsåra hadde fått det for seg at hun skulle sove ute på verandaen i ei kasse istedenfor inndørs som vanlige folk. Dette holdt hun på med fra hun var 10 til hun ble 14 år uansett hva gradestokken måtte vise. Se og Hør syntes dette var så spesielt at det forsvarte en omtale i bladet. Dermed dro de hjem til barndomshjemmet til Guro og tok bilde av den blide, unge jenta i kassa på verandaen. Se og Hør sitt typiske «bilde av kjendis i badekar med et glass musserende vin» var byttet ut med ei blid glad jente i ei kasse på en veranda i Sandefjord.

Seinere har det blitt både ektefelle og tre barn på den blide jenta. Hun har også flyttet fra Sandefjord og bosatt seg i Tromsø hvor hun arbeider som lærer. Treningen passer hun inn i hverdagen der hun finner ledige øyeblikk for den slags, og hun har alltid en treningsbag i bilen.

– En vet jo aldri. Blir det for eksempel strømbrudd på jobb, så kan det jo være at det blir tid til trening, og da må jeg være klar, ler hun.

Litt om Guro Skjeggerud

Alder: 45 år

Bosted: Tromsø

Yrke: Lærer

Sivilstatus: Gift og har tre barn

Meritter:

• 2. plass NM 24-timers 2015
• Gull i NM 100-kilometer, 2016
• 2.plass NM 50-kilometers 2016
• Gull Espoo, Finland 24-timers, 2017
• 2. plass i Oslotrippelen, 2016
• 22. plass i VM 24-timers, 2017
• 23. plass i VM 100 kilometer, 2017

Perser:

• 6-timers: 70,8 km
• 24-timers: 223,3 km
• 100-kilometer: 8.20.08

Slik trener Guro med kneskade

Sykler til og fra jobb hver dag, til sammen 7 km

Mandag:

Løper til og fra styrketrening ca. 10 km

1 time styrke – hel kropp.

Tirsdag:

Sykler til Evo fra jobb

Kombiintervaller med Terje Opland

5 min på mølle 5% stigning, fart 12 km/t

• Øvelser etter hvert intervall:
• 20 burpees
• 20 armhevinger
• 40 mountain climbers
• 20 glute bridge
• 20 knebøy med hopp

4 runder

Onsdag:

Samme som mandag

Torsdag:

12 – 15 km løping ute, flatt

Fredag:

Intervall inne.

Favorittøktene er:

• 6x4min, 1%,14 km/t.
• 45 sekunder på mølla med 15 sekunders pause 1% start på 13 km/t øker med 0,2 km/t pr intervall. 15 -25 intervaller

Lørdag:

Løping ute 14 -18 km

Søndag:

Kombiintervaller med Åshild Nilsen

6 min på mølle 7,5% 9 km/t

Øvelser etter hver intervall:

• 20 burpees
• 20 armhevinger
• 20 lengdehopp
• 20 knebøy
• 20 glutebridge
• 20 situps

3 – 4 runder

Hensikten med kombiintervallene er å trene utholdenhet. Det og ønske å stå i det som er tungt over litt tid. Samtidig så tar ikke øktene mer enn 40 -60 min. Effektiv i en travel hverdag. Funker som bare det på meg

LES OGSÅ:Guro Skjeggerud vant seinest i vår Steinsland Bygdemaraton med kneskade, og kunne reise hjem med fire pokaler. Hun fikk også prisen for den som hadde reist lengst for å komme til løpet.