Hva vil det si å være i god form?

"God form" kan i første omgang deles opp i fysisk og psykisk form. Og vi vet at det fysiske og psykiske henger tett sammen. Dette skal vi komme nærmere inn på senere, men aller først ser vi på den fysiske formen.

Fysisk form
Fysisk form handler om å ha de egenskaper som trengs for å utføre fysiske aktiviteter – uansett om det «bare» dreier seg om å fungere i hverdagen eller man i tillegg har mål om å prestere innen idrett.

Fysisk form vil være avhengig av medfødte egenskaper, men vil videre også påvirkes av trening. Den fysiske formen består av en rekke ulike komponenter. For enkelhets skyld liker jeg selv å dele det opp som kondisjon/hurtighet, styrke og bevegelighet. Får man gjennomført en god kombinasjon av dette i løpet av uka, så er det veldig bra. Jeg kunne her også tatt med koordinasjon og balanse, men dette oppnår man i en viss grad med øvelser innen styrke og bevegelighet.

Treningslæreekspertene Espen Tønnessen og Eystein Enoksen satte for noen år siden opp utvalgte fysiske krav og tester for å finne ut hvor god form man er i. Testene gikk på styrke (benkpress, markløft og hang-ups), kondisjon (3000 m løping) og i tillegg BMI (kroppsvekt i forhold til høyde) og livvidde. Kravene ble satt i forhold til kjønn og alder, men det er også verdt å merke seg at kravet for styrkeøvelsene benkpress og knebøy ble satt i forhold til egen kroppsvekt. Det handler selvfølgelig om å ha fysisk styrke nok til å fungere i hverdagen – noe denne testen skulle kartlegge. Spesielt med økende alder er det viktig å trene styrke. Etter fylte 50 år kan man miste 0,5 kg muskelmasse per år dersom man ikke trener styrke.

I 2013 utviklet forskere ved NTNU en kondiskalkulator. I motsetning til testen til duoen Tønnessen/Enoksen, så var dette ingen fysisk test, men en vurdering av egen helsetilstand på bakgrunn av blant annet høyde/vekt, hvilepuls og hvor mye og hardt du pleier å trent. Av dette fikk du vite ditt «kondisjonstall» (eller maksimale oksygenopptak) og din biologiske alder.

Psykisk form
Men det å være i «god form» innebærer langt mer enn det fysiske. Psykisk helse er minst like viktig, og som nevnt tidligere påvirker det fysiske og psykiske hverandre.

– Hvis vi sliter psykisk, så beveger vi oss ofte mindre enn andre, mange isolerer seg, spiser dårlig, sover dårlig og er ensomme. Risikoen for å få kroppslige plager øker i takt med konsekvensene av angst, depresjon, psykose og spiseforstyrrelser, skrev Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, i en kronikk for et par år siden.

Om vi sliter psykisk, så er det altså fare for at det vil virke negativt på den fysiske formen også.

Men da er det godt å vite at fysisk trening har positiv innvirkning på den psykiske formen.
– Fysisk aktivitet fremmer helse, bedrer humøret, gir energi og reduserer stress. Fysisk aktivitet kan forebygge enkelte psykiske plager og kan i mange tilfeller brukes i behandling sammen med andre behandlingsmetoder, står det å lese på helsenorge.no som er den offentlige helseportalen for innbyggere i Norge.

Vi er mange som har erfart nettopp dette. «Problemene» vi hadde tidligere på dagen ble borte underveis på ettermiddagens løpetur. Men når «problemene» har vokst seg så store at de har blitt til PROBLEMER, så holder det kanskje ikke lenger med en løpetur eller fem. Den fysiske treningen bør da kombineres med annen behandlingsform om man skal komme på rett spor igjen.

Videre på helsenorge.no står det listet opp en rekke positive effekter fysisk aktivitet kan bidra med:

• være en kilde til glede, livsutfoldelse og positive mestringsopplevelser
• påvirke humøret positivt
• gi energi og mer overskudd i hverdagen
• redusere stress
• gi økt kroppsbevissthet
• bedre selvbilde og selvtillit
• bedre søvnen
• gi opplevelse av mestring
• bedre livskvaliteten
• gi sosialt felleskap
• dempe abstinens
• gi bedre vektregulering
• minske angst og depresjon

Dette viser hvor viktig trening er.