Hvordan bli en god løper?

Da han trente aktivt, ble det 160-200 kilometer i uka, og på en «gal» uke kunne det bli over 200 kilometer også. Det røper Sindre Buraas i en podcast med «Breaking Marathon Limits».

Han vil likevel aldri anbefale en småbarnsfar eller -mor i full jobb å skulle løpe 200 kilometer i uka for å bli en god langdistanseløper. Da anbefalte han heller å satse på hardøkter på terskel.

– Det er hardøktene du blir god av. Det andre er bare krydder, sier han til Jann Post og Kristian Ulriksen i podkasten.

Trente variert i ungdommen

Før Sindre bestemte seg for å satse på friidrett, drev han med både orientering, langrenn og sykling i tillegg til løpingen.

– Det ble en del bomming på orienteringen, og etter hvert ble det mer terrengløp enn orientering. Jeg klarte å hevde meg ganske bra både på løping og i langrenn. Jeg hadde god kondis, men manglet litt på styrke og teknikk i langrennssporet. På slutten av videregående begynte jeg å merke at kondisen ikke lenger kunne redde meg i langrenn. Videre ble etter hvert friidrettssesongen min lengre og jeg konkurrerte helt til november og desember, noe som resulterte i en dårligere skisesong, forteller han.

Likevel mener han at det var litt tilfeldig at det var løpingen han valgte da han spesialiserte seg.

– Konkurransen på juniornivå i langrenn var svært tøff, og det var vanskelig å bli tatt ut til å representere Norge internasjonalt. Det fikk jeg i friidrett, noe jeg syntes var stas, forteller Sindre.

Tøff vei til toppen

Det ble en tøff vei mot friidrettstoppen for Sindre. På videregående hadde han klart å spare opp 100.000 kroner ved å jobbe på bensinstasjon. Disse og litt studielån tok han med seg til Kenya etter videregående for å trene seriøst mot verdenstoppen på 5000 meter sammen med blant annet Sondre Nordstad Moen.

– Pengene ble brukt til fysioterapi og løperelaterte ting, sier Sindre som er svært opptatt av å legge forholdene til rette for at kroppen skal bli klar for hardøktene.

– En vanlig treningsuke bestod av terskeløkter både morgen og kveld på både tirsdager og torsdager. Da dreide alt annet seg om å være uthvilt og klare for disse øktene. Jeg la også inn stigningsløp og fartstrening i andre løpeøkter, men disse skulle aldri være så harde at jeg tok bort overskuddet jeg trengte til de doble terskeløktene, sier han.

På tirsdager og torsdager fokuserte han på å få mest mulig ut av treningsøkta som ofte var 10 x 1000 meters intervaller, få i seg tilstrekkelig med mat imellom treningene og videre sørge for nok hvile.

– Det var kort tid mellom tirsdagsøktene og den neste doble terskeløkta på torsdagene. Det var derfor viktig å også legge inn litt fysio i mellomtida, sier han.

Totalt ble det 50-80 kilometer med høyintensitetstrening på Sindre gjennom uka.

– Dette ga svært stor effekt og jeg tok ett minutt på 5000-meter på bare et par år, sier han.

Rolige turer gikk veldig rolig

Det meste dreide seg om å fokusere på å være uthvilt og klar for disse dobble terskeløktene. I mellom disse var det mange rolige turer som kunne gå i 5,30 minutter på kilometeren. Sindres motto er: Tren hardt når du kan og rolig når du må.

– En blir ikke god på maraton ved å løpe veldig sakte på trening, men en blir god av å være uthvilt til hardøktene, sier Sindre, og oppfordrer alle til å kose seg på langturene.

– Ikke vær opptatt av å bli sett på Strava. Kos deg, er Sindres oppfordring.

Langturene ble gjerne lagt til søndagene. Det var ikke alle langturene som var rolige. Innimellom kunne de også bli harde.

– Jeg la alltid inn litt stigningsløp på langturene slik at beina skulle bli vant til dette og bli herdet. Noen ganger ble også langturen på søndagene ganske harde. Det kunne bli en progressiv langtur ned mot 3,40 og 3,50 min/km-fart, men aldri så hard at jeg ikke tok meg inn igjen til tirsdagsøktene, sier han.

Sindre er oppvokst i Hurdal nord i Akershus og har bodd i mange år i Oslo. En av rundene han liker godt er Kikutrunden som går fra Sognsvann sør i Nordmarka ved Oslo og nordover, før den igjen ender opp ved Sognsvann. Runden, på i overkant av 30 kilometer, er svært kuppert og Sindre gjorde den unna på rundt to timer i rolig tempo.

Kikutrunden er samme løypetrasse som blir brukt i Nordmarka Skogsmaraton som arrangeres hvert år i midten av juni. For å få maratondistansen på i overkant av 42 kilometer, går løypa i en periode før Kikut innover en sidevei langs vannet Hakkloa før løperne vender og løper tilbake til Kikut.

Løpet kan sterkt anbefales for alle som ønsker seg en flott naturopplevelse i sommerlige temperaturer. For et par år siden innførte også arrangøren en halvmaratondistanse.

Syklisten: Da Sindre la opp som langdistanseløper, prøvde han seg noen år som syklist. I den anledning hadde Kondis et større intervju med Sindre i magasinet. Foto: Bjørn Johannessen.

Sindre Buraads råd til mosjonisten

• Prioriter hardøktene ikke antall løpte kilometer om du har problemer med å finne plass til trening i hverdagen.
• Trening mellom hardøktene skal foregå i svært rolig tempo.
• Bruk gjerne tid og penger på fysio/massasje om du kan.
• Legg alltid inn et stigningsløp der farten økes gradvis på langturene slik at muskulaturen blir herdet, men dette skal ikke gå på bekostningen av overskuddet du trenger til hardøktene.

Litt om podcasten «Breaking Marathon Limits»

I studio finner vi sportskommentator Jann Post fra NRK og supermosjonist Kristian Ulriksen fra Tromsø. Disse samtaler rundt ulike løperelaterte tema, og har gjester i studio som Sindre Buraas, Vebjørn Rodal og Nina Wavik Ytterstad.

Her finner du podcasten og mange interessante sendinger for løpeinteresserte.