Beveg deg mye – om du vil leve lenge

Bio-statistikere ved Universitetet i Colorado, John Hopkins Universitet og flere andre forskningsinstitusjoner stod bak studien som nylig ble publisert i Medicine and Science in Sports and Exercise. De tok en grundig kikk på hva dataene fra langtidsstudien National Health Nutrition Examination Survey hadde å si om sammenhengen mellom levemåte/helse/sykdom og livslengde.

Risikofaktorer

15 faktorer som kan påvirke hvor lenge vi har igjen å leve, ble undersøkt og rangert av forskerne. 3653 personer mellom 50 og 80 år var med i studien som startet mellom 2011 og 2014. I årene etterpå ble overlevelsesevnen i gruppa sammenlignet med hvordan de skåra på 15 av de mest kjente risikofaktorene for tidlig død. Det var både grunnleggende ting som alder, kjønn, kroppsmasseindeks og utdanningsnivå, livsstilsfaktorer som drikke- og røykevaner samt om en hadde sykdommer som for eksempel diabetes, hjerteproblemer og mobilitetsproblemer. Forsøkspersonene rapporterte også hvordan de opplevde sin egen helse. Den fysiske aktiviteten til forsøkspersonene ble dokumentert ved hjelp av aktivitetsarmbånd som ble brukt døgnet rundt.

Det å bevege seg mye viste seg å være viktigere enn aktuell alder. Fysisk aktivitet var den faktoren som fortalte mest om hvor lenge forsamlingen av 50-80-åringer hadde igjen å leve. Reell alder kom på andre- og mobilitetsproblemer kom på tredjeplass. At nedsatt rørlighet hadde så mye å si, er ikke så overraskende i og med at det viktigste en kunne gjøre for å bevare helsa, var å røre seg mye.

De neste faktorene på lista var sjølopplevd helsetilstand, hvorvidt en hadde diabetes eller ikke, og om en røyka.

Oppsummering

Forfatter og skribent i Outside, Alex Hutchinson, oppsummerer studien på denne måten: «Bruk et øyeblikk på å la det synke inn: Hvor mye og hvor intenst du beveger deg, er viktigere enn hvor gammel du er, for å si noe om hvor mange år du har igjen å leve.»

Hutchinson refererer også en studie fra 2016 som konkluderte med at maksimalt oksygenopptak har større potensial til predikere livslengde enn faktorer som røyking, kolesterolnivå og høyt blodtrykk.

Den nye studien legger imidlertid vekt på bevegelsen i seg sjøl – ikke det som kan bli en konsekvens av den, nemlig høyt oksygenopptak.

«VO2-maks er omtrent 50 prosent bestemt av genene dine, mens hvor mye du beveger deg, er mer eller mindre opp til deg … Vil du leve lenge? Åpne døren, gå ut og kom i gang,» er oppfordringen fra Alex Hutchinson som tidligere har løpt for det kanadiske landslaget, og som fremdeles holder seg i veldig god trim.

Antall skritt

En studie publisert i Lancet i 2022 målte sammenhengen mellom dødelighet og antall steg som ble gått per dag. Resultatene av den ble oppsummert på denne måten:

«Å ta flere skritt per dag var assosiert med en gradvis lavere risiko for dødelighet av alle årsaker, opp til et nivå som varierte med alderen. Funnene fra denne metaanalysen kan brukes til å informere trinnvise retningslinjer for folkehelsefremmende fysisk aktivitet.»

Sjøl om det hjelper å gå, så er det mye som tyder på at intensitet på aktiviteten er vel så viktig som mengden. I en annen studie som også tok utgangspunkt i National Health Nutrition Examination Survey, ble det undersøkt hva som hadde mest å si med tanke på livslengde – treningsvolum eller treningsintensitet. Forskernes konklusjon var som følger:

«Intensitet er en hoveddriver for redusert dødelighetsrisiko, noe som tyder på at intensiteten på den fysiske aktiviteten betyr mer enn kvantiteten med tanke på lang levetid.»