Eksperten svarer: Er beinhinnebetennelse riktig betegnelse?

Artikkelen har stått på trykk i Ekspertpanelet i Kondis nr. 6 - 2020. Har du et spørsmål om trening, skader, kosthold eller noen annet kondisjonsrelatert, så kan du bare sende spørsmålet ditt til en av Kondis-ekspertene på e-post til Kondis.

Er beinhinnebetennelse riktig betegnelse?

Jeg leste ekspertsvaret i Kondis nummer 5 i år. Jeg sliter selv med beinhinnebetennelse i leggen etter mye løping i våres, men jeg ser at noen fagmiljøer har sluttet å bruke diagnosen beinhinnebetennelse og heller bruker medial tibial smertesyndrom (MTSS).

Hva er deres tanker om beinhinnediagnosen?

Vennlig hilsen
Anders Bjercke

Lege ved NIMI, Odd Arne Daljord, svarer

«Beinhinnebetennelse» har i senere tid vært tatt opp som tema, og det diskuteres endel om betegnelsen er riktig i forhold til hva som foreligger av funn, makroskopisk og mikroskopisk.

Kjært barn har mange navn, og «beinhinnebetennelse» er et slikt barn. Medialt stress syndrom, soleus syndrom, tibialis posterior syndrom, flexor digitorum syndrom og shin splint er andre betegnelser.

Ikke betennelse

Hva som er mest korrekt, er noe usikkert. Men det ser ut til at de fleste er enige om at det ikke er en «betennelse». Slik har det også vært med «senebetennelser». Det er heller ikke riktig at disse er betennelser, kanskje med unntak av noen innledende dager. Det er degenerative prosesser som ser ut til å være årsakene.

Hva er det som særpreger «beinhinnebetennelsene»? Man finner ikke betennelsene. Men det sies mye rart rundt plagene, som er temmelig reelle, plagsommme og ikke alltid enkle å behandle.

En del artikler har lagt vekt på utviklingen av plagene gjennom repeterte støtbelastninger i tibia (skinnebenet). Det er også antagelig den viktigste årsaken til plagene. Ser vi klinisk på det, er smertene så å si alltid relatert til indre kanten på tibia og så å si alltid innenfor et ganske skarpt avgrenset område. Smertene følger muskulaturen. Der det ikke er muskulatur vil vi heller ikke kjenne slike smerter.

Smertene har en typisk verkende karakter og kan vare i mange timer etter at aktiviteten er stoppet, av og til i noen dager. Det er typisk også mer smerter under støtbelastninger, som løping og hopping, og de forverrer seg ofte raskt.

Verkesmerter er karakteristisk og skiller tilstanden fra compartment syndrom i samme området. Compartment syndrom gir mer pressende smerter, som ofte gir seg raskere. Compartment syndrom og «beinhinnebetennelsen» kan foreligge samtidig. Det er anatomiske og fysiologiske grunner til det.

Jevnt fordelt smerte

«Beinhinnebetennelse» gir en relativt jevnt fordelt smerte i motsetning til stressfraktur, der smertene er mye mer lokaliserte. Støt gjennom leggen vil også gi mye mer smerter ved stressfraktur enn «beinhinnebetennelsen».

Noen påstår at de «kjenner» klumpete «betennelsesreaksjoner» langs mediale (indre) tibiakant. Det er en myte, og operative funn viser her at klumpene er fettvev som jo ligger i klumper, og at trykk på disse kan øke den lokale smerten.

En viktig struktur som har kommet lite fram i diskusjonen er muskelfascien. Denne omgir jo muskulaturen og fester midt i smerteområdet. Når muskulaturen jobber under for eksempel løping, øker draget i denne og gir spissbelastning gjennom strekk i tibiakanten. Sammenligner vi med sykling, som jo gir mindre spissdrag, vil de fleste tolerere det bedre enn løpingen. Det kan bety at fascien er en viktigere faktor enn det som er beskrevet. Det samme kan vi se ved lyskeplager der fascien også spiller en større rolle enn det som legges til grunn som årsak her.

Operativt er det lite å finne ved «beinhinnebetennelse». Smertene kan klart lokaliseres til fasciefestet i et tynt område, ikke i muskulaturen. Det kan av og til oppstå litt ødem over tibiaflaten, men ikke smerter med mindre det er mistanke om stressfraktur. Området kan rimelig lett palperes ut og følger muskulaturen, uten at det er mulig å si med sikkerhet hvilken del av muskulaturen som dominerer. Noen «betennelse» er ikke å observere operativt.

Monoton belastning

Det har vært hevdet at økt pronasjon og plattfot gir mer av denne type smerter. Det er imidlertid ingen klar tendens til noen sammenheng. Noen blir imidlertid bedre av sålekorrigering, men mekanismen er usikker, da den største belastningen oppstår uten påvirkning av sålene.

Fysiologisk er det mye monoton belastning på hardt underlag som ser ut til å være hovedårsaken til plagene. Blir belastningen for stor over kort tid, ser det ut til å være en viktig utløsende faktor.

Behandlingsmåter

Det er foreslått en rekke behandlinger for «benhinnebetennelse». Det finnes ingen «gullstandard». Medisiner ser ikke ut til å ha noen særlig effekt. Det gis my antiinflammatorisk medisiner for å prøve å kurere dette, i hovedsak unødvendig da det ikke ser ut til å være en inflammatorisk tilstand. Trykkbølger er prøvd, massasje osv. Antagelig er det viktigste å redusere aktiviteter som innebærer repeterte støt. Kommer man tidlig til i smerteutviklingen, er sjansene for å lykkes med behandlingen bedre.

Tidsaspektet for kureringen er veldig varierende, fra noen uker til mange måneder og i noen tilfeller år eller ikke i det hele tatt.

Hvis ikke konservativ behandling og avlastning er nok, blir noen operert, men heller ikke det løser alle slike tilstander. Det gjøres da fasciotomi. Nå er vel og merke operative tilstander nokså selekterte tilfeller og tar som oftest utgangspunkt i de verste tilfellene. 75 prosent resultater er antagelig det maksimale man kan oppnå operativt. Det vil si at man fremdeles sitter igjen med 25 prosent der man er opprådd for videre tiltak.

Så til slutt hvilket navn skal man kalle denne tilstanden?

Mulige begrep

«Beinhinnebetennelse» er et velkjent begrep, men er ikke i samsvar med tilstanden. MTSS, eller medialt tibialt stress syndrom er en generell betegnelse som heller ikke sier noe om hva som foreligger annet enn å påpeke smertelokaliseringen. Traksjonsperiostitt gir uttrykk for «betennelse» og er derfor også feil, selv om traksjon antagelig er den viktigste årsaken til plagene.

Det samme kan sies om betegnelsen «shin-splint». Denne siste betegnelsen har vært brukt i mange år. Hva som er mest presist, blir et skjønnsspørsmål.

Spør Kondis-ekspertene

Mange går rundt med spørsmål om trening, kosthold og skader enten de driver på med løping, langrenn, sykling eller multisport. Nå kan du få svar på det du lurer på ved å sende inn dine spørsmål til Kondis’ ekspertpanel.

Spør ekspertene ved å sende ditt spørsmål til Kondis.