Elin Wintervold: – Løpingen er mitt fristed

Elin Wintervold er raskt ute med å si at hun aldri har drevet med aktiv idrett, og så føyer hun til:

– Og aldri har jeg vært noe talent heller.

Rene ord for pengene, og rett på sak er hun helt klart.

– Men glad i å gå på tur, og lett på foten, det har jeg alltid vært.

Travel hverdag

Elin hadde en travel hverdag, og det var først i en alder av 40 + hun begynte å løpe.

– Jeg etablerte min egen virksomhet da jeg var i 20-årene, og i årene som fulgte, fikk vi fire barn, Jon og jeg. For å si det som det var; da ungene var små og jobben krevde sitt, var det ikke mye overskudd verken til løping eller andre ting, forteller hun.

– Tiden gikk, og barna ble både større og mer selvstendige. Samtidig erfarte jeg at det å drive min egen virksomhet ikke alltid harmonerte med å skulle gjøre ting til faste tidspunkter. Men løpe, det kan man gjøre til alle døgnets tider, og nesten hvor som helst! Det var da jeg fant ut at løping var min greie. Løpingen kunne være min egen hobby, mitt «fristed» der jeg kunne være for meg selv. Det vil si; på flere av løpeturene var vi en gjeng damer i nabolaget som løp sammen. Det var både sosialt og hyggelig, men de forsvant en etter en, og til slutt var jeg alene. Å løpe alene gjorde ikke noe fordi jeg følte jeg hadde knekket en kode! Å løpe var noe jeg behersket, det ga meg overskudd, og sist, men ikke minst; det var ikke noe jeg måtte, det var noe jeg ville, understreker hun og legger til:

– Når denne koden først var knekket, begynte jeg å ta med meg joggeskoene på reiser. Det har ført til at jeg er blitt bedre kjent både i Tokyo, New York, Jan Mayen og Vardø enn jeg ellers ville ha blitt uten joggesko. Det er også hyggelig at løpere hilser på hverandre, nikker og smiler idet man møtes på vegen. Det er herlig å starte dagen med en løpetur før frokost. Det er en perfekt start på dagen.

Fem gode år i Tromsø Løpeklubb

I en periode på fem år var Elin med i Tromsø Løpeklubb.

– Det var fine år med treningsfellesskap, interessefellesskap og et sosialt fellesskap. I disse årene trente jeg nok litt mer og litt hardere enn jeg ellers ville ha gjort, men det var motiverende med det gode fellesskapet. Dessverre ble treningstidene flyttet og lot seg ikke lenger forene med jobben, forklarer hun.

Men det er på ingen måte slutt på løpingen.

– Jeg løper nesten hver dag, enten ute eller på mølla hjemme. Men helst ute, og gjerne på stier, i lysløypa eller på fjellet. Det gir meg overskudd, og takknemlighet over at kroppen fungerer, at jeg kan holde på. Jeg løper mest alene, men litt sammen med min mann. Og så hender det også at noen av ungene løper sammen med oss. Det er flott synes jeg, kanskje har jeg inspirert ungene mine litt.

Virker forstyrrende

Elin løper aldri med propper i ørene, og hun forklarer det slik:

– Jeg synes det virker forstyrrende på det mentale ved løpingen. Da har jeg viktige samtaler med meg sjøl, i god relasjon med naturen omkring. Jeg skal løpe resten av livet. Og så har jeg en drøm om å løpe maraton en gang. Hvor og når det blir, vet jeg ikke, men det er et mål, forteller hun.

– I dagliglivet er det mye jeg «må», men når det gjelder løpingen er det noe jeg «vil». Det gir livsglede, overskudd fysisk og mentalt, og det gir meg bedre form. Og etter hvert blir jo løping en livsstil.

Elin avslutter intervjuet med å rose to viktige aktører i løpemiljøet i Tromsø. Den ene er Midnight Sun Maraton og Nils Hætta som er daglig leder der. Den andre er Tromsøkarusellen og Ole Morten Ekanger.

– På disse løpene samles «folket», da er vi samlet på alle mulige nivåer, og vi er alle sammen en del av «løpefamilien».

Sjøl om Elin Wintervold liker å løpe alene, drar hun også gjerne ut på trimtur med andre. (Foto: privat)

Alle intervju i serien "Løping som mentalt kosttilskudd"

Kristin Lindberg: – I mitt hode er det hverdagstrimmen som er viktigst
Hans Johan Tofteng: – Det gikk opp for meg at jeg måtte ta rev i seilene
Edgar Broks – fra NM-gull i volleyball til løping som tilstedeværelse i nuet
Elin Wintervold: – Løpingen er mitt fristed
Hilde Sjurelv: – Grete Waitz gjorde at jeg ble misjonær for løping
Løpingen betyr fremdeles mye for Thomas Føre som starta Northern Runners
Cathrine Henaug har et hårete mål om å ta et friår og bare løpe
Roger Mikalsen ønsker å løpe til han fyller 100 år
Nils Harald Moe jogger, flytter jern – og ser på seg sjøl som en lykkelig pensjonist
Kjersti Irina Rosanoff Aronsen: – Løpingen er for meg en mental gullgruve
Terje Håkstad: – Jeg har aldri angret på en løpetur
Løpingen er blitt en del av Ole Jørgen Ørjaviks personlighet
Magnar Slåtto: – Gleden med løping kom for alvor frem da prestasjonsmålene forsvant
Marianne Telle løper for løpingen i seg selv og det hun kaller øyeblikksglede
Fastlege Jorid Degerstrøm bruker løping som mentalt kosttilskudd