Løpingen er blitt en del av Ole Jørgen Ørjaviks personlighet

– Jeg var 12 år gammel da jeg løp min første konkurranse, og etter det har jeg fortsatt å løpe, så langt i 45 år, forteller Ole Jørgen Ørjavik. Med en slik bakgrunn er det ikke rart at han definerer seg selv som løper.

– Min tilnærming til løping har endret seg over tid. Jeg er langt fra like iherdig og målrettet som før, men allikevel løper jeg stort sett hver dag i en time. Dette er rolige løpeturer der farten er lav, og der farten ikke betyr noe, i motsetning til for noen år tilbake da farten hadde (altfor) stor betydning, forteller han og utdyper:

– I dag finner jeg stor glede ved å løpe etter arbeidstids slutt, en time eller to etter middagen. Da har jeg mitt «friminutt». Da løper jeg ofte alene, og da lufter jeg bokstavelig talt hodet mitt. Jeg tenker på dette som et fristed der tankene kan flyte fritt, der ideer kan dukke opp underveis, og der mulige løsninger på aktuelle utfordringer kan finne sin plass. Det må også sies at det rent fysiske ved løpingen tiltaler meg. Det å komme seg ut i den flotte nord-norske naturen er bonus, og det varierende været og den friske luften her i nord gir meg en ekstra inspirasjon. Det at jeg holder kondisjonen vedlike og det fysiske velværet som aktiviteten fører med seg, er en viktig bieffekt.

Fyldig CV som løper

Ole Jørgen har en fyldig CV som løper. Den inneholder blant annet deltagelse i «Sentrumsløpet» 18 ganger, fullført 7 maratonløp i Oslo og Midnight Sun Marathon i tillegg til en «haug» med halvmaratonløp samt Nordmarkstraver’n (30 km skogsløp) 15 ganger.

Han var aktiv da den første løpebølgen rullet over landet på 1980-tallet da tusenvis av norske kvinner og menn begynte å løpe. Det å begynne å løpe/trene og å konkurrere allerede som 12-åring gjør at den tekniske delen av løpingen blir bedre. Senere i livet er det tekniske aspektet ved løpingen noe de fleste nesten ikke tenker på; man løper som man løper, ferdig snakka.

Hobbyen med på reise

Ole Jørgen har en jobb som medfører en del reising. Det å ha løping som hobby opplever han som veldig enkelt da den kan tas med uansett hvor reisen går. Et par løpesko, en shorts og ei løpeskjorte er i grunnen alt du trenger.

– Jeg er avhengig av å kunne ta hobbyen min med på reisene mine. Hvis ikke får jeg en opplevelse av abstinens, og jeg blir litt rastløs. Løpingen er faktisk en viktig del av min mentale helse. De aller fleste reisene mine i jobbsammenheng innebærer at jeg bor på hotell. Da løper jeg før frokost, og det betyr en «flying start» før arbeidsdagen begynner. Da kan jeg tenke gjennom agendaen, forberede meg og planlegge dagen, samtidig som jeg faktisk blir litt bedre kjent på stedet, enten det er i Vadsø, Oslo eller London. Og så må jeg si en ting: Været har aldri hindret meg i å gjennomføre en løpeøkt. Over 30 år i Tromsø gjør at man aldri er blitt bortskjemt med godt og varmt vær, smiler han.

– Så hender det av og til at skader oppstår. Dersom skaden ikke er altfor alvorlig, går jeg i den timen jeg ellers ville ha løpt. Det er tross alt bedre å gå enn å ikke bevege seg i det hele tatt, synes jeg.

Harmoni i sinnet

Ole Jørgen har en fast løype han løper. Mellomvegen, Telegrafbukta og Kvaløyvegen er områder han etter hvert kjenner svært godt. På sommeren blir det over brua, opp til Fløya og Bønntuva og hjem igjen.

– Når jeg er vel hjemme igjen, kjenner jeg på en harmoni i sinnet som ikke var der før løpeturen startet. Underveis nyter jeg tilværelsen og tenker at jeg er heldig som kan gjøre nettopp dette. For jeg elsker å løpe.

Ole Jørgen Ørjavik liker å løpe alene, men en løpetur med ungene blir på ingen måte feil. (Foto: privat)

Andre intervju i serien "Løping som mentalt kosttilskudd"

Kristin Lindberg: – I mitt hode er det hverdagstrimmen som er viktigst
Løpingen betyr fremdeles mye for Thomas Føre som starta Northern Runners
Cathrine Henaug har et hårete mål om å ta et friår og bare løpe
Roger Mikalsen ønsker å løpe til han fyller 100 år
Nils Harald Moe jogger, flytter jern – og ser på seg sjøl som en lykkelig pensjonist
Kjersti Irina Rosanoff Aronsen: – Løpingen er for meg en mental gullgruve
Terje Håkstad: – Jeg har aldri angret på en løpetur
Magnar Slåtto: – Gleden med løping kom for alvor frem da prestasjonsmålene forsvant
Marianne Telle løper for løpingen i seg selv og det hun kaller øyeblikksglede
Fastlege Jorid Degerstrøm bruker løping som mentalt kosttilskudd