En slave av sunnhet

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 5 - 2018

Ortoreksi er et alvorlig spiseproblem, og blir av noen kalt den fjerde spiseforstyrrelsen. Ordet er sammensatt av orto- (rett/riktig) og -reksi (appetitt), og den som rammes er ekstremt opptatt av å spise riktig og sunt, uten å nødvendigvis måtte ha et mål om å gå ned i vekt. Det handler mer om kvaliteten på maten enn mengdene.

For enkelte blir tankene om en perfekt livsstil et prosjekt som går utover hverdagen og det sosiale livet. Tiden, og tankene, går med til å planlegge hva de skal spise, hvor og hvordan de skal trene, og man unngår ofte sosiale settinger der man ikke kan ha kontroll på matinntak og fysisk aktivitet.

Kjennetegn og faresignal

Forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser kan ramme alle, men perfeksjonisme og selvkontroll er personlighetstrekk som går igjen blant dem som rammes. De er gode på å sette regler for seg selv, og følge dem. Dette gir dem mestringsfølelse og selvtilfredshet. Andre sårbare grupper er de som lider av tvangspregede trekk eller tvangslidelse, eller de som sliter med angst. For sistnevnte kan kontroll over kosthold og trening dempe den indre uroen man ikke klarer å kontrollere.

Enkelte signaler bør man ta på alvor, for noen ganger er det kroppen som forsøker å fortelle at den ikke har det så bra, og ikke får nok energi og næring. Slike signaler kan være vektnedgang, tap av overskudd, tretthet, manglende formutvikling og effekt av treninga, tap av glede rundt det å kunne trene, og at man ofte kjenner sult og en trang til å overspise i perioder. For jenter/kvinner bør det blinke en varsellampe dersom menstruasjonen blir sjeldnere, kortere eller uteblir helt.

Er noen mer utsatt enn andre?

Det er mange årsaker til at man utvikler en spiseforstyrrelse, og årsakene kan ha med både arv og miljø å gjøre. En av triggerne kan være dagens prestasjonssamfunn, der fokuset er både å se «perfekt» ut og prestere på topp fysisk. Noen kjappe søk på bildedelingstjenesten Instagram viser hundretusenvis av innlegg under emneknaggene sunnmat, sommerkroppen, fitnessgirl og nedivekt. Det har blitt en sosial status å være blant de sunneste. Massemedia bombarderer oss daglig med idealer og inspirasjon til hvordan vi bør leve.

Det finnes ingen norske undersøkelser og tall på hvor mange som rammes av ortoreksi, men fagpersoner slår fast at det er et overveiende jente-/kvinnefenomen. Marianne Sleire, forteller at den typiske innringeren til Bekymringschat for spiseforstyrrelser i regi av Sunn Jenteidrett er ei jente på 16 år som går på idrettslinja på videregående skole. De forteller gjerne om trender i vennegjengene, og at fokuset på mat er spesielt stort innen idretter der prestasjonene henger sammen med vekt, som langrenn, løping og turn.

Selv om jentene er i flertall, er det også gutter som rammes av et overdrevent fokus på kropp, kosthold og trening, som i de nevnte idrettene. Man ser også en høy andel innen kroppsbyggermiljøer, der sunn og riktig mat er essensielt for gode resultater.

Finnes det hjelp å få?

Mange kan nok kjenne seg igjen i presset rundt det å ha Den Perfekte Kroppen, og ønsket om å spise og trene riktig. Men når går det over til å bli et problem, eller enda verre – en sykdom? Her finnes det ingen klare diagnosekriterier, og skillet mellom livsstil og problem kan gå to ulike steder for to ulike personer, men det går et skille der tankene om mat og spising påvirker og ødelegger dagliglivet.

Mange kan nok kjenne på at kosthold og trening tar for stor plass i hverdagen, men det kan være et langt steg fra denne erkjennelsen til å faktisk oppsøke hjelp for det. For selv om noen kommer seg ut av en spiseforstyrrelse på egen hånd, eller med støtte fra venner og familie, er det noen som trenger behandling.

Det er ennå ikke utviklet spesifikke behandlingsmetoder rettet mot ortoreksi, men samtaleterapi og kostholdsveiledning er gode alternativer for å normalisere spisemønsteret og tankene omkring kosthold og trening. Og for alle oss rundt; vær gode forbilder, ikke la suksess være styrt av kroppsvekt, -figur og antall førsteplasser, og spør gjerne en ekstra gang, «hvordan har du det, egentlig?».

Kjennetegn ved ulike spiseforstyrrelser

Anoreksi

- (Alvorlig) undervektig, og man begrenser hva og hvor mye man spiser.
- Intens frykt for å legge på seg. Ser ikke selv hvor tynne de er.
- En følelse av indre uro som for noen dempes gjennom fysisk aktivitet.

Bulimi

- Gjentatte episoder av overspising, der man spiser mye mer enn hva andre ville gjort i samme situasjon. Mister kontrollen ved matinntak. Spiser ofte i skjul.
- Episodene etterfølges av kompenserende handlinger for å unngå vektøkning. De vanligste er oppkast, avføringstabletter, fasteperioder og overdreven trening.
- Ofte normalvektig.

Overspisingslidelse

- Overspisingsepisoder og kontrolltap som ved bulimi, men etterfølges ikke av en form for kompensasjon. Spiser store mengder, eller småspising gjennom hele dagen.
- Spiser ofte på følelser – både positive og negative, men spiser ofte alene. Høy grad av skyld og skam etter stort matinntak.
- Ofte overvektig.

Ortoreksi

- Beskrives som «en usunn besettelse av å spise sunn mat». Fokuset på mat og trening styrer hverdagen, og andre arenaer i livet får mindre plass.
- Det er ikke lavest mulig vekt som er drivkraften, men renhet og perfeksjon i kostholdet.
- Tanker om sunn og ren mat kan være en måte å håndtere vanskelige tanker og følelser på, og blir kilden til selvtillit, egenverdi og mening.

Megareksi

- Drivkraften er å bygge muskler og å bli større. Selv om man får effekter, blir man aldri fornøyd.
- Har likhetstrekk med ortoreksi i at tanker rundt vekt, trening og mat styrer hverdagen, og at det er en måte å håndtere vanskelige tanker og følelser på.
- Noen bruker kunstig fremstilte hormoner, f.eks. anabole steroider, men ikke alle.

Om artikkelforfatteren
Ane Korsvold (f. 1991) jobber som klinisk ernæringsfysiolog hos Oppfrisk i Trondheim. Hun er glad i alt som byr på frisk luft og økt puls, men på øverste hylle står løping i terrenget og skiturer i fjellet. Hun forsøker å inspirere til et sunt kosthold og en aktiv hverdag på Instagram, med kontoen @drivstofftanker. (Foto: privat)