Hanne Eriksson fikk en nerveskade i ryggen som 18-åring – åtte år seinere er OL det store målet

Hanne er ambassadør for Oslo Maraton og gleder seg til å kunne konkurrere på 10 kilometer rullestolracing i september.

– Jeg vurderer også å melde på «Plogging». Her går det ikke på fart, men på å gjennomføre og samtidig plukke mest mulig søppel underveis. Da får jeg beveget på meg samtidig som jeg gjør noe godt for miljøet, sier Hanne.

Aktivitetsleder

Hanne er utdannet spsialpedagog og arbeider som aktivitetsleder på OUS – Rikshospitalet og Ullevaal sjukehus samtidig som hun trener to ganger om dagen. Det var imidlertid ingen selvfølge at det skulle bli rullestolracing på henne etter at hun havnet i rullestol.

– Jeg brukte litt tid på å finne en idrett som ga meg det samme som det løpingen hadde gitt meg tidligere. Jeg var innom både roing, padling, svømming, klatring, sittevolleyball og slalom før jeg endte opp med friidrett, forteller hun, og legger til at i rullestolracing får hun brukt all kraft i kroppen.

– I tillegg går det fort og jeg holder fart med eliteløperne jeg trener sammen med på lengre distanser, og det er moro, ler hun.

Uviss sjebne

Da Hanne ble rammet av den autoimmune sykdommen, var det helt uvisst hvordan det hele skulle ende.

– Det var en usikker tid. Jeg ble fulgt opp bra av leger, og vi prøvde ulike typer medisiner og behandlinger i et helt år i håp om å få stoppet sykdommen og gjøre meg helt frisk. En tid trodde vi at jeg kunne bli bra igjen, men etter en tid fikk jeg tilbakemelding om at det ikke lenger var håp om det, sier hun.

Kastet seg ut i det: Da hanne ble lam i beina fant hun ut at hun likegodt måtte finne ut hvordan livet i stol ville bli med en gang. (Foto: Privat)

– Jeg tenkte jeg likegodt kunne hive meg ut i det. Jeg valgte å flytte hjemmefra og dro for å studere. Da måtte jeg klare meg selv. Da ble små enkle ting som å kle på seg er en utfordring. Det er ikke enkelt å få til om en har lammelser i beina, men jeg ble flink etter hvert selv om det meste måtte læres på nytt, forteller hun.

Etter noen år med læring og utprøving av ulike idretter, falt etter hvert valget på friidrett og rullestolracing.

– Jeg begynte å satse på dette for fullt i 2017, og syntes det var utrolig gøy, og i 2020 kom jeg med på landslaget, sier jenta som konkurrerer på 400 meter, 800 meter og 1500 for UllKisa og Norge.

To økter om dagen

Hanne trener to økter om dagen. Den ene økta er enten basis eller tung styrketrening. Med basis styrketrening mener hun trening av kjernemuskulatur og øvelser med strikk og ball på matte, mens tung styrketrening gjøres med tunge vekter. Dagens andre økt er kondisjonsøkta. Denne består av enten intervaller, en hard økt på 40-60 minutter eller en lang rolig tur på fra to til fire timer. All kondisjonstrening foregår på bane. Nå om sommeren er det utendørs, mens det er i hall på vinteren.

Hanne har kun hatt en ordentlig skade.

– Det skjedde på trening da jeg skulle snu rullestolen. Jeg vred på meg og skuldra hoppet ut av ledd. Det skjedde på en veldig fin måte og vi kunne bare sette den på plass igjen uten at det var behov for operasjon. Deretter var det bare å starte rehabiliteringen, sier hun, og legger til at det har blitt en del skadeforebyggende trening med tøying og styrkeøvelser i tida etterpå for å sikre at alt skal bli så bra som mulig.

Innimellom legger hun inn en svømmeøkt i uka eller hver fjortende dag, og noen ganger blir det en kosetur på ski gjennom vinteren, men hovedmengden med trening skjer på friidrettsbanen.

– Jeg veksler litt mellom å bruke racingrullestol og håndsykkel, sier hun, men for det meste sitter hun i racingrullestolen.

Intervalløktene

Hanne sine favorittintervaller er pyramide, men hun liker også godt 30 sekunders intervaller med 15 sekunders hvile.

– Jeg pleier å kjøre alt fra korte 30 sekunders intervaller til fem minutter. Ofte kjører jeg fire minutter x seks intervaller eller den tradisjonelle fire ganger fire. På de lengste intervallene har jeg to minutters hvile. Intervalløktene liker jeg å kjøre med racingrullestolen på rulle, forteller hun.

Råd når livet blir snudd på hodet

Hanne er opptatt av å gjøre det beste ut av situasjonen. Når vi spør henne om hvilke råd hun vil gi til andre som får livet snudd på hodet slik hun fikk da hun ble lam fra livet og ned, svarer hun:

– Det er viktig å tenke positivt og prøve å komme tilbake til et normalt liv så snart som mulig. Det er lurt å prøve å finne aktiviteter en liker. Det finnes mange hjelpemidler, og en sitter ikke bare i rullestol selv om en har fått lammelser, sier hun, og legger til at en må ikke være redd for å spørre andre om ting en lurer på. Det er mange som har mye kompetanse på området.

– Det er også viktig å ikke sammenligne seg med andre. Vi er veldig forskjellige. Hver enkelt må sette seg sine egne mål med konkrete delmål på veien, sier Hanne.

Store mål: Hanne har tatt et skritt om gangen og satt seg delmål underveis. Sportslig er det OL som er målet, mens VM til neste år er et delmål på veien. (Foto: Privat)