
Helena Hope merker framgang med den norske modellen
I fjor vår vant Helena Hope maratondistansen i Bergen City Marathon, i år tester hun ut den «norske modellen», med store mengder terskeltrening, for å se hvor den kan føre henne.
Hun er ikke helt sikker på hvilke mål som er de viktigste i 2024, men er ute etter å slå seg selv og jakte personlige rekorder innen alle distansene.
– Denne våren tester jeg ut den «norske modellen» så godt det lar seg gjøre i en travel hverdag, sier Helena Hope som begynte å løpe strukturert for ett år siden.
Etter å ha blitt medlem i løpeklubben Spirit med Einar Søndeland som trener, har formen forbedret seg mye. Hun har blitt mer strukturert, har holdt igjen på trening, droppet regelmessige crossfitøkter og prioriterer mer restitusjon.
– Som treningsglad er det vanskeligste punktet å prioritere restitusjon Spesielt når jeg jobber mer enn fulltid og studerer ved siden av. I fjor merket jeg enorm forskjell da den personlige rekorden min fra halvmaraton ble redusert fra 1.29 til 1.20. Samtidig ble maratontiden forbedret fra 3.11 til 2.55.48 og enda raskere i den flate løypa i Valencia Maraton med tiden 2.50.34, sier en fornøyd Helena.
Hun kan virkelig anbefale det samme for andre,
– Med litt lavere fart og mer restitusjon, vil progresjonen komme om man er tålmodig, ler Helena.
Den norske modellen
Som vanlig mosjonist med flere jobber og studier, er det for Helena mest praktisk å løpe før og etter jobb.
– Løping er verdens enkleste idrett som kan utføres hvor som helst og når som helst. Man trenger kun treningsklær og løpesko, så er man klar for det meste. Det er fantastisk både for kropp og hode å komme seg ut etter mange timer enten i forsamling eller foran skjermen, forteller Helena, og legger til at i tillegg til god fysisk og mental helse, synes hun denne formen for trening gir gode resultater som er både målbare og utrolig gøy å følge med på!
En optimal uke, men som ikke alltid lar seg gjennomføre med timeplanen, er planlagt slik:
- Mandag: Rolig jogg til og fra jobb, 10-12 km hver vei, styrkeøkt
- Tirsdag: Terskel økt morgen og kveld, 10-12 km
- Onsdag: Styrketrening som instruktør og rolig jogg på kvelden 14-15 km
- Torsdag: Samme som tirsdag.
- Fredag: Rolig jogg morgen og kveld
- Lørdag: Bakkeintervaller, lengre intervaller eller løp, styrkeøkt.
- Søndag: Rolig langtur to timer med fokus på tid, ikke kilometer.
Totalt blir dette rundt 100-110 km i uken.
– Fram til nå har jeg testet litt ulike treningsmetoder siden det er litt vanskelig å få timeplanen til å gå opp, men med mye mengde - og terskeløkter er det ikke krise om jeg ikke får inn alle øktene i løpet av en uke. Dert er bra med restitusjon også, sier hun.
Helena mener det er viktig å tenke på totalbelastningen.
– Har jeg mye jobb, skole eller andre ting påvirker dette mye det mentale, og derfor er det kanskje bedre med en rolig joggetur i terreng enn en hardøkt, sier hun, og legger til:

Sørfjorden halvmaraton: Her løper Helena i mål på Sørfjorden halvmaraton i fjor til en tredjeplass. (Foto: Arne Dag Myking)
– I fjor høst da min samboer og jeg trente til Valencia maraton, fant vi fort ut at de lange maratonspesifikke øktene ikke var spesielt gunstige på ukedagene, og valgte da å bytte ut noen av disse med lokale løp i stedet for å kjøre vanlige treningsøkter. Da treffer man også andre løpeglade mennesker, øver på løpsnerver og har en god opplevelse i tillegg. Det er jo opplevelsene man gjør det for, og det er viktig å ha det kjekt på reisen mot målene, mener Helena.
Overrasket vinner
Da hun løp Bergen City Marathon i fjor, hadde hun ikke som mål å vinne.
– Da jeg vant maratondistansen i fjor, var det mange som syntes det var utrolig bra. Også jeg syntes det var moro å komme først i mål, men selv var jeg mest fornøyd med at jeg hadde nådd målet mitt om sub 3 timer, og at jeg løp hele fire minutter raskere enn målet. Det var det jeg hadde hatt fokus på underveis, og ble egentlig litt overrasket da det viste seg at jeg vant, sier hun.
Visste ikke hva hun gikk til
Første gangen Helena løp maraton var for 10 år siden.
– Ei venninne av meg hadde meldt seg på Bergen City Marathon, så jeg slang meg med på maratondistansen. Hun lovte meg at vi skulle feire deltakelsen etterpå, og det ville jeg gjerne være med på. Jeg visste ikke helt hvor langt et maratonløp var eller hva det innebar å løpe maraton. Jeg hadde verken løpt så langt før eller trent spesifikt mot distansen. Jeg hadde bare løpt 20 minutter daglig på tredemølle på senteret, sier Helena og innrømmer at hun ble litt stiv etterpå, men at det gikk overraskende greit.
Etter dette har hun stilt til start på distansen i Bergen City Marathon hele sju ganger. I 2018 overrasket hun seg selv med å komme på 5. plass.
– Uerfaren satte jeg meg som mål at jeg skulle på pallen året etter. Det var det dummeste jeg har gjort. Når en har en bestemt plassering som mål, er en svært prisgitt hvem som stiller til start, og selv om en har trent godt og spesifikt mot distansen, og til og med løper inn til pers, blir det ikke bra nok om plasseringen blir dårligere enn det som var målet, sier hun.
Helena klarte imidlertid å løpe inn til tredjeplass året etter, men det var siste gangen hun satte en viss plassering som mål for deltakelsen.
– Det er mye bedre å ha et tidsmål – at en skal prøve å komme i mål på under en viss tid. Da er det egen innsats som blir utslagsgivende og ikke hvem som melder seg på. I tillegg er det selve opplevelsen med å delta på løp og ikke bare prestasjonen som er det beste med løping. Lærer så lenge man lever på akkurat slike erfaringer, sier hun.
Skadefri
Helena har vært aktiv og trent alt som har vært moro opp gjennom livet. Hun gikk på danselinjen på videregående, har trent mye crossfit og HIIT trening på treningssenter i årevis. Det var ofte crossfit på morgenen og «alt du har» løpeøkt på kvelden.
– For to år siden begynte jeg i løpeklubben Spirit. Mest for å få venner i en ny by. Dette var vel egentlig starten på en lang læringsperiode hvor man må velge hvilke økter man skal gjøre. Jeg fikk lyst til å se hvor rask jeg kunne bli med mitt utgangspunkt og mine forutsetninger. Det som er mest optimalt er kanskje det jeg gjør nå, med to til tre styrkeøkter og mer løping, sier Helena som i tillegg til en 100-prosentstilling som klima- og miljørådgiver i Karmøy kommune, arbeider 15 prosent som lærer, og er 50 prosent student i pedagogikk. Hun er også trener på et treningssenter i Haugesund hvor hun kjører løpeøkter, crossfit, TRX-slyngetrening, HIIT og andre økter ved behov.
– Dette er timer som gir meg masse energi å ha, samtidig som jeg kan delta selv når det er ulike styrkeøkter, mens på mølleøktene er jeg kun motivator og følger opp hver enkelt, sier hun.
Bortsett fra et gnagsår som ga infeksjon og måtte kureres med antibiotika, har Helena aldri vært skadet.
– Det gjelder å ta hensyn i tide, noe jeg kan bli bedre på. Det at jeg har klart å holde meg skadefri kommer nok av at jeg har trent mye over lang tid, samtidig som det har vært mye styrke og variert trening opp gjennom årene, sier hun.
Elsker å delta i løp
I år vil Helena prøve å forbedre tiden sin på alle distanser fra tre kilometer til maraton.
– Jeg sliter med pollenallergi, så den perioden må jeg se litt an før jeg plotter inn hvilke løp jeg kan bli med på, men jeg elsker å delta på løp, så håper det blir mange, sier hun, og forklarer at hun synes det er trivelig å både komme til løpsarrangement, treffe andre løpsinteresserte, delta i løpet og være sosial etterkant.
For Helena er det hele opplevelsen som teller, så da synes hun det er ekstra fint om man er en god gjeng som går ut og spiser etterpå, har noe ekstra smågodt før og etter løpet, slik at man forbinder det med positive ting.
– Det å delta i løp er god trening, og det er mye morsommere å løpe en terskeløkt i et løp sammen med andre og med folk som heier langs løypa, enn å skulle jage kilometer på kilometer på egen hånd på trening, sier hun.
Helena setter stor pris på at folk tar seg tid til å stille opp som heia-gjeng.
– Det er en stor oppmuntring når folk heier. Det er ikke alltid jeg klarer å smile tilbake, men de skal vite at jeg setter stor pris på dem, ler hun.
Maraton mindre slitsomt enn korte distanser
Selv om Helena er godt trent til å løpe lange distanser som maraton, kjenner hun det i beina etterpå, og regner med å bruke en uke før hun føler seg helt restituert.
– Et maratonløp henger lengre i beina enn kortere distanser, men det kjennes lettere underveis. Når jeg løper maraton, rekker jeg å følge med på omgivelsene, smile til de som heier, studere omgivelsene og la tankene fly. På kortere distanser blir det et større slit underveis. Da klarer jeg ikke å respondere på heiing eller legge så godt merke til de flotte omgivelsene.
Da blir det mer å presse på for å klare tidsmålene, sier hun.

Litt mer om Helena Hope
Alder: 30 år
Sivilstatus: Samboer
Yrke: Ingeniør innen klima og miljø (100 %), lærer (15 %), student innen pedagogikk (50 %), og instruktør på treningssenter.
Idrett: Løping (tidligere også crossfit og dans)
Perser:
- 1500 meter: 4.54.09, mars 2023 (innendørs stevne Haugesund)
- 3 km: 10.23, februar 2024 (Innendørs KM Haugesund)
- 5 km: 17.43, april 2023 (fra tunnelløpet, plassering 11.plass)
- 10 km: 36.54, november 2023 (Lierløpet, 1. plass)
- Halvmaraton: 1.20.33, november 2023 (Karmøy halvmaraton, 2.plass)
- Maraton: 2.50.34, desember 2023 (Valencia, 4. plass av de norske)
Meritter i 2023:
- Bergen City Marathon: 1. plass
- Karmøy halvmaraton: 2. plass (21 km)
- Djupadalten: 2. plass (9,3 km)
- Lierløpet november: 1. plass (10 km)
- Sørfjorden halvmaraton: 3. plass (21 km)
- Bjoa halvmaraton: 1. plass (21 km)
- Flyplassmilå: 3. plass (10 km)
- BCM milen: 2. plass (10 km)
- Industriløpet: 1.plass (5 km)
- H-Avis: 1. plass (5 km)
- Ølmedalen rundt: 2. plass (7 km)
- Robustløpet: 3. plass (21 km)
- Egersund halvmaraton: 3. plass (21 km)
- Solatrippelen: 1. plass (36,1km)
- Sola Halvmaraton: 2. plass (21km) (inngikk i Solatrippelen)