Ikke så enkelt å løpe fort i 5 minutter

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 3 – 2021

Les del 1 og 2 i denne serien:
Tim Bennett jakter på 1500 m-steget
Mer fokus på teknikk enn fart

Akkurat det med å endre treningen slik at den blir mer direkte retta mot 1500 m, er en prosess jeg må lære meg, gitt. Og delvis med fasit i hånda så har jeg nok bommet litt allerede.

Jeg har jo hele tiden vært klar over at det å løpe med en høyere fart, krever mye mer av muskulaturen min. Både i forhold til belastning på beina og ikke minst det å kjenne på melkesyre på en helt annen måte.

I den sammenhengen så fikk jeg for veldig mange år siden en veldig god idé om å teste hvordan det var å løpe 10 km nærmest i den farten jeg klarte – fra start. Jeg var kongen de første 800 meterne, før hele kroppen nærmest bare stoppet. Det prikket absolutt overalt i kroppen – jeg hadde kjørt rett inn i veggen med et skikkelig bang.

Det endte med at jeg måtte nærmest «restarte» og jogge meg i gang igjen. Det er nok eneste gangen jeg virkelig har truffet melkesyreterskelen – og vel så det.

Upløyd mark

Så her er jeg på ganske upløyd mark. En ting er å gjøre det for typ 20 år siden – noe annet er i 2021 og i litt høyere alder.

En annen ting som også spiller inn, er faktisk covid-19. I et normalt år så løper jeg ganske mange konkurranser. Konkurranser har alltid trigget meg og fått meg til å presse enda litt mer. Jeg jobber definitivt bedre og hardere med startnummer naglet til brystkassa. Et helt år (til nå) uten en «ordentlig» konkurranse har gjort meg veldig usikker på egen kapasitet.

Den vanlige rutinen med å løpe harde løp er dermed helt borte, noe som merkes godt når jeg er ute på trening. Troa på det jeg driver med er blitt svak, for jeg vet egentlig ikke hvor jeg står. Det er faktisk en utfordring per i dag. Sånn sett tenkte jeg jo at det å jobbe mot 1500 m på bane ville være noe motiverende, som kunne få meg til gutse litt mer og gi gass.

Tunge bein – lette sko

Innkjøp av piggsko var jo en del av motivasjonen. Og jaggu har jeg ventet med lengsel på å få prøvd dem på bane! Sjansen fikk jeg for fire uker siden – på Bislett.

I forkant hadde jeg litt såre bein og løp med lettere sko for å utligne det med tunge bein.
Så det var med ganske ok bein jeg jogget de snaue 5 kilometerne hjemmefra til Bislett. Det var ikke kanonvær eller varmt, men det var bart og ok underlag.

Alle hadde fortalt meg at det var lite lurt å kjøre på med x antall drag med piggsko sånn uten videre. Og igjen, jeg gjør jo ofte ting ut av eget hode, fordi jeg er sånn. Ergo kjørte jeg 12 x 400 med vanlige løpesko først. Ingen alarmklokke der og fin fart også. Da var det lett å ta frem piggskoene å kjøre 3 drag til med dem.

Etterpå jogget jeg glad og fornøyd hjem – og tenkte at neste uke skulle jeg fint kunne løpe 15 x 400 m med piggsko. Her burde noen ha slått meg i hodet faktisk.

Dagen etter skulle jeg løpe 17 km rolig, med podcast. Etter 10 km røyk strikken, gitt. Jeg fikk en plutselig grusom smerte i leggen som gjorde det helt umulig å løpe. Jeg gikk noen meter, prøvde å løpe igjen, men samme resultat. Leggen var ekstremt vond.

Jeg sier ikke at det er piggskoene sin skyld, men de utløste nok det som skjedde. For det jeg merket med å bruke piggsko, var at jeg må enda mer frempå forfot for å få effekt av dem, noe som igjen gjorde sitt til at jeg trigget noe øverst i leggen.

Jeg burde ha sett det komme, for med ulike intervaller de siste årene har jeg fått vondt på det punktet. Som regel etter harde økter/løp hvor jeg har løpt med sko som er ganske nære piggsko, bortsett fra piggene. Adidas Takumi Sen – for de som kjenner dem – ble ofte brukt da. De tvinger deg også frempå.

Fire uker med smerte

I dag er det fire uker siden Bislett, og først i går testet jeg sånn nesten hundre prosent å løpe med det steget jeg normalt har. Det gikk relativt ok – og uten smerter. Og det var fint, for det har vært fire uker med smerte og etter hvert også hoven legg. Og det ene punktet oppe på leggen er faktisk blitt min akilleshæl!

Hele denne historien gjør jo at jeg må tenke annerledes for faktisk å få til dette med 1500 m på en ok tid.

Jeg stoler nok ikke helt på leggen, så det blir ikke piggsko denne uken. Ei heller skal jeg dundre på med x antall drag med pigg og korte pauser fra neste uke av. I stedet går jeg tilbake til tegnebrettet og legger en tryggere plan – som bygger opp terskelkapasitet og en skjør legg til å tåle høy fart i 5 minutter.

En skulle jo tro at det å løpe fort i 5 minutter var enkelt. Sånn er det faktisk ikke!

Forhåpentligvis får Tim Bennett testa 1500 m-ferdighetene på Bislett eller et annet egna sted i løpet av sesongen. (Foto: Bjørn Johannessen)