Ingrid Kristiansen har stor tro på Hanne Mjøen Maridal

Hanne Mjøen Maridal er løperen med høyere motivasjon for perser enn prestasjoner

For ti år siden fortalte Hanne til Ingrid Lorvik i Kondis at hun tenkte langsiktig med treningen sin. – Det er tross alt rundt ti år til jeg skal være på topp, sa hun. Nå ti år seinere lurer vi på om hun har nådd toppen.

Denne artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 5-2026

Det startet med en gave til Hanne fra moren. Hun ville gi henne et treningsopplegg med Ingrid Kristiansen i 18-årsgave.

– Hun kom til meg som lovende, ung og litt usikker. Samtidig virket hun veldig entusiastisk og interessert, sier Ingrid, som etter besøket kom over en blogg Hanne hadde skrevet. Her var hun åpen om tidligere spiseforstyrrelser. Da ble Ingrid bekymret.

– Jeg tok kontakt med moren, som hadde kjøpt gaven, og fortalte at jeg ikke turte å ta på meg å trene datteren. Hun forsikret meg om at Hanne var frisk fra spiseforstyrrelsene. Jeg ble beroliget og valgte da å fortsette som treneren hennes. Det har jeg aldri angret på, sier en fornøyd Ingrid, som i tida etterpå har fulgt Hanne som trener uavhengig av hvilken klubb hun har tilhørt.

– Jeg har hatt mange diskusjoner med klubbtrenere opp gjennom årene for å si det slik, ler hun.

Ingen moteløve

Fra samtalen med Hanne, vet vi at hun og Ingrid ikke er opptatt av å kaste seg på treningstrender. De fortsetter å gjøre ting slik Ingrid gjorde det i sin karriere selv om andre streber etter prestasjoner med doble terskeløkter, laktatmåling og flest mulig kilometer på Strava i sine treningsopplegg.

Selv om de bygger på Ingrids tidligere erfaringer, er ikke Hannes treningsplan en kopi av den Ingrid hadde i sin tid.

– Hovedstrategien er den samme. Vi er opptatt av å lytte til kroppen og aldri ta ut for mye verken når det gjelder mengde eller intensitet, sier Ingrid, som mener det er svært få av de som trener doble terskeløkter, ofte to ganger i uka, som blir gode.

– Det er ingen som tåler to harde økter på én dag, to ganger i uka, og deretter kanskje en motbakkeøkt et par dager seinere. Det blir for mye, sier Ingrid.

Hanne og Ingrid har derimot en variant av dette i Hannes treningsprogram.

– Hanne har to A-uker og en B-uke i treningsprogrammet sitt. I A-ukene fokuserer vi på både høy mengde og intensitet, innenfor hva som er optimalt for henne, mens vi i B-ukene tar det litt roligere med både mindre mengde og lavere intensitet slik at kroppen får tatt seg inn igjen. I den ene A-uka pleier vi å legge inn en dag med to lavterskeløkter på en dag. Dette er lave lavterskeløkter. Vi tenker aldri terskelfart, men terskelpuls eller rettere sagt lav lavterskelpuls, sier Ingrid.

Hvor god kan Hanne bli?

Både Hanne og Ingrid mener det fortsatt er noen år igjen før Hanne når toppen av hva som er mulig for henne.

– Hun har masse igjen å ta ut både på det treningsmessige og mentale. Hun er allerede i dag god for under 2.30 på maraton. Det at hun ikke har klart det, er uflaks, mener Ingrid, og legger til at hun med god mental trening i tillegg til det fysiske, vil kunne løfte seg vesentlig fra der hun er i dag.

– Hanne er utrolig flink til å tilpasse treningen til formen, og til å planlegge bra i forhold til konkurranser. Mange er redde for å slippe seg for mye ned før konkurranser. Da mister de formen, mens Hanne er flink der. Da får hun også tilstrekkelig overskudd i konkurransene, sier Ingrid, som ikke kan få rost utøveren sin godt nok.

– Du må huske på at Hanne har vært i full jobb. Likevel har hun klart å balansere treningen bra og oppnådd en jevn framgang over flere år. Fortsetter hun slik, vil vi se mange fine prestasjoner fra henne i årene framover, mener treneren.

Ingrid om harde 30-kilometere

Ingrid er kritisk til maratontrening med blokker på 12-14 uker uten at en konkurrerer underveis.

– Treningsopplegg der en kun fokuserer på trening i hele perioden, og legger inn harde langturer på 30 kilometer underveis, kanskje også melder på maratonløp for så å bryte etter 30 kilometer, er jeg helt imot. Hva er vitsen med å kjøre harde 30-kilometere, spør hun, og legger til:

– Da er det bedre å legge inn noen kortere konkurranser på 10-kilometer og halvmaraton i maratonprogrammet. Da får en både en god gjennomkjøring og konkurransetrening uten at det blir alt for hardt, mener Ingrid.

Gode gener

Hanne har nå passert 30 år, og har drevet med organisert idrett siden hun var seks. Likevel har hun klart å holde seg skadefri.

– Jo, da. Hun har gode gener, mener Ingrid. – Men hun har forvaltet dem bra.

Ifølge treneren er Hanne utrolig flink til å tilpasse treningen til dagsformen. Hun er ikke redd for å hoppe over ei økt eller redusere den.

– Hun er sterk og trener med fornuft. I tillegg klarer hun å få i seg nok mat, sier Ingrid, som er kritisk til utøvere som er så himla opptatt av å spise sunt.

– Du må spise nok og være sikker på at du får i deg nok energi. Du må spise mye karbohydrater. Det er ikke alltid sunt. Du skal spise sunn mat i tillegg, men når en trener mye, må en også spise en del usunn mat for å klare å fylle på med nok kalorier, sier hun.

Råd ved sykdom

Ingrid har klare råd til utøvere som blir syke eller skadet.

– Har du feber, skal du ikke trene. Er du feberfri kan du trene rolig, ta en rolig joggetur, om du føler deg sterk nok til det og du kjenner at du gjerne vil ut, sier Ingrid. Hun understreker at i slike situasjoner skal en glemme programmet. Det kan en justere til igjen etter at en har blitt frisk.

– Om noen kjenner på en skade, ber jeg dem ta kontakt med en fysioterapeut de har tro på, og trene alternativt for en periode for eksempel på ellipse eller jogge i vann. Det er da viktig å ta hensyn til skaden, og ikke øke treningstida selv om belastningen er redusert. Da blir du ikke kvitt skaden så fort. Du må også passe på å fylle på med nok karbohydrater eller energitett mat selv om du er skadet, slik at kroppen får tid til å bygge seg opp, sier hun.

Løper på puls og følelse

Hanne tar seg ikke tid til å måle laktat under trening. Hun lytter til kroppen og tilpasser belastningen deretter.

– Der er Hanne meget god, roser Ingrid, som overhodet ikke er opptatt av at utøverne skal måle laktat.  

– Nei, hvorfor skal de det? Si at du skal løpe 1000-meterdrag, og måler laktat etter noen drag for så å finne ut at verdien er for høy, da har du allerede ødelagt økta, forklarer hun, og innrømmer at hun og Hanne er mer opptatt av å løpe på rett puls på de forskjellige treningsøktene enn på å skulle måle laktat.

– En annen ting med laktatmåling, er at det må gjøres svært nøyaktig. Målingene blir lett feil om en ikke er nøyaktig og vet helt hvordan det skal gjøres. I tillegg må en ved laktatmåling vente såpass lenge på resultatet av målingen at pulsen blir for lav innen neste drag igangsettes. Da får en mindre igjen for økta, sier hun, og legger til:

– Trener du til lange løp fra 3000 meter til maraton får du aldri pauser i konkurransene. Det er da bedre å løpe litt saktere på dragene og bevege seg ved for eksempel å jogge i flyt fart i pausene.

Om trening i svangerskapet

Ingrid fødte tre barn da hun var aktiv idrettsutøver, og trente godt gjennom alle svangerskap.

– Første gangen jeg ble gravid, visste jeg det ikke før etter fem måneder. Jeg både trente og løp konkurranser da jeg var gravid, sier hun, og legger ikke skjul på at hun mener det er helt naturlig å være gravid, og at de fleste kan både jobbe og trene under svangerskapet.

– Jeg pleier å gi mine utøvere råd om å ta en prat med barnefaren dersom de ønsker å fortsette treningen like seriøst mens de er gravide. Det er da viktig at begge er enige om det. Vanligvis går det bra, men ikke alle svangerskap går bra. Da er det greit å ha blitt enig om treningen på forhånd, sier Ingrid.

Selv om hun mener det er helt i orden å skulle trene under svangerskapet, liker hun ikke å se hvordan folk skryter av det i sosiale medier.

– Det kan fort bli en konkurranse om hvem som trener mest og hardest som gravide. Det er ikke bra, sier hun.

Hanne trente hele veien fram til fødselen, og var tidlig i gang med treningen igjen etterpå. Hun var da opptatt av å starte forsiktig, og la inn en del alternativ trening mellom de dagene hun løp. Dette er helt i tråd med hva treneren forfekter.

– Om en ønsker å fortsette treningen etter fødsel, er det viktig å trene seg opp gradvis. En kan ikke bare hoppe inn i et treningsprogram en hadde før fødselen, men må starte på nytt. Her må en lytte til egen kropp. Det er ikke likt for alle, sier Ingrid, som mener at hennes viktigste oppgave som Hannes trener nå er å få henne til å tro på det hun kan klare.

– Hun skal ikke høre på andre som legger seg borti treningen hennes, men fortsette det tålmodige arbeidet, og ha tro på seg selv, sier Ingrid Kristiansen.