Jacob Boutera ga EM et ærlig forsøk etter tre måneders skadeavbrekk 

Kondis følger EM friidrett i Birmingham

Kondis har en lang tradisjon i å følge Europamesterskapet i friidrett på nært hold. Denne uka er vi på plass på Alexander Stadium og i maratonløya i sentrum av Birmingham for å formidle de norske prestasjonene dag for dag.

—-

Jacob Boutera hadde en sterk 2025-sesong på hinder og satte sin personlige rekord på 8.15,69 i Stockholm. Han var i god konkurranseform tidlig i sesongen og løp 10 km i Castellón på 28.34 i februar. Han debuterte også på halvmaraton i Berlin 29. mars med 1.02.08. Formen var fortsatt god i starten av mai, da Aurskog-karen spilte en avgjørende rolle på Ullensaker/Kisas vinnerlag i Holmenkollstafetten med raskeste tid på Besserud-etappen.

Senere fulgte et langt skadeavbrekk på seks uker før han igjen kunne ta på seg løpeskoene, men 30-åringen, som ikke var tatt ut i OL-troppen til Paris, våget å gi EM en sjanse med en helt spesiell oppkjøring. Han var satt opp i det siste av de to heatene, hvor de åtte beste i hvert heat gikk til finalen uansett tider.

Udramatisk i første heat

Frederik Ruppert var den store favoritten som eneste europeer under åtte minutter og løp i det første heatet, som åpnet moderat med 2.57 på de første 1000 meterne. Med én runde igjen dro italieneren Osama Zoghlami opp farten. Da de åtte fremste hadde fått en klar luke før den siste vannhinderpasseringen, ble oppløpet helt udramatisk. Italieneren vant heatet på 8.34,52 foran franskmannen Nicolas-Marie Daru, med favoritten Frederik Ruppert på en trygg 3. plass.

Utbryter endte bak Boutera

En annen tysker, Karl Bebendorf, hadde på forhånd den beste tid i Jacob Bouteras heat, som også startet moderat, med unntak av polske Maciej Megier. Han fikk en stor luke med 2.51 i åpningstempo på de første 1000 meterne, men endt på plassen bak Boutera til slutt.

Jacob lå i fremre halvdel av det 17 mann store feltet, men gled sakte, men sikkert bakover. Spanjolen Daniel Arce dro opp tempoet i hovedfeltet og hentet inn utbryteren etter 2000 meter. Med to runder igjen måtte vårt håp slippe gruppen på 11 mann, og dermed forsvant også håpet om finale.

Med 8.49,50 ble det 12. plass, 13 sekunder for sent til å ta seg videre. Daniel Arce vant heatet på 8.34,47, mens Leo Magnusson blir det nordiske håpet i finalen etter 5. plass like bak.

Sjanseløst, men ikke farlig å ryke ut

«Nice try», er det vi kan oppsummere med, Jakob?

– Det var et forsøk i hvert fall. Jeg vet ikke hvor «nice» det var, men det var det jeg hadde i dag, rett og slett. Det er sånn det er. Jeg gambla litt på å dra hit, så jeg var åpen for at det kunne gå alle veier, og hadde selvfølgelig håpet at det skulle gå bedre. Men det var det jeg hadde, rett og slett, forklarer 30-åringen, som bestemte seg for å stille for bare to og en halv uke siden etter en stressreaksjon i hoften etter Holmenkollstafetten. Det har blitt litt for mye sykling og andre ting og for lite baneløping.

Det blir helt hypotetisk, men er det hinderteknikken eller kapasiteten?

– Ja, jeg vil si det er den spesifikke kapasiteten, altså. Det flyter ikke i høy fart, liksom. Grunnkondisen min har jeg holdt på et visst nivå, men «sharpheten» og rappheten forsvinner når du ikke har løpt sånne løp på over et år. Jeg, som aldri har vært noen naturlig god hinderløper heller, trenger ofte noen løp. Det så vi i fjor, da jeg åpnet sesongen med 8.28 og en uke senere løp 8.15. Hvis dette hadde vært i mai, så hadde det kanskje gått fort i løpet av sesongen, men nå er det dette jeg rakk å skrape sammen, begrunnet vår ener på hinder de siste årene, som må sies å ha en sporty innstilling:

– Jeg mener i hvert fall at man alltid må prøve, liksom, hvis man har muligheten. Det har vært mange tilfeller i min karriere hvor det kanskje har vært gode grunner til ikke å stille. Man har ikke oddsen på sin side, men det har gått likevel. Det har på en måte vært med på å forme meg som utøver.

Andre ganger, sånn som i dag, er det sjanseløst, men det er også en del av greia, liksom. Det er ikke farlig å ryke ut, verken for meg, unge utøvere eller hvem det måtte være. Det er liksom en del av gamet. Jeg har røket ut i første forsøk, og jeg har vært i finaler. Det er sånn det er for de fleste, så det er ikke noe skummelt, avslutter Jacob, som vi neste gang får se på halvmaraton om seks uker.

—