Kondis tester karbonsko

Kondis har testet 7 ulike løpesko med karbonplate i mellomsålen.
Kondis har testet 7 ulike løpesko med karbonplate i mellomsålen.

Karbon or not karbon

Det siste året har jeg hatt et spesielt behov for å teste ut alle disse skoene med karbonplate. Det har vist seg litt vanskelig å få tak i alle de forskjellige modellene. Og på meg virker det som om alle de forskjellige merkene mer eller mindre har lagt seg på linja om lav tilgjengelighet.

Publisert Sist oppdatert

Testen stod også på trykk i Kondis nr. 5 - 2020

Testen stod også på trykk i Kondis nr. 5 - 2020

Egentlig er det vel bare Hoka sine modeller du får tak i uten så mye styr. Prismessig virker det jo også som om karbon gjør sko dyrere – ganske mye dyrere også. Så i den sammenhengen lønner det seg å være Kondismedlem og dermed få medlemsrabatt!

Da karbonhysteriet begynte satt jeg i sofaen og leste om disse fantastiske skoene med den plata i såla, mens jeg pusset mine gode, gamle lavprofilsko Adidas Takumi Sen. Disse har gitt meg de fleste gode og raske opplevelser i løp. Men nettet snører seg jo til, og til slutt krøp jeg til korset og fikk takk i mine første karbonsko. Og siden har det altså balla på seg.


Fire merker
Når jeg i dag skriver dette, så har jeg fått tak i to nye modeller, men de befinner seg fortsatt et sted midt mellom leverandør og min postkasse, så de får jeg skrive om senere.

Skomerkene jeg har testet så langt er Hoka, New Balance, Brooks og Nike. Dessverre ser det ut som Adidas, som egentlig er mitt favorittmerke, fortsatt har visse problemer med å komme ordentlig på «karbon-banen». Jeg er også litt spent på hvordan det vil bli å teste Asics Metaracer – som sies å være rask. Den ser i hvert fall lekker ut!

Men altså, jeg får forholde meg til de jeg har testet.

Hoka Carbon Rocket.jpg


Hoka Carbon Rocket

Hoka Carbon Rocket er skoen med lavest dropp – kun 1 mm. Den skoen er faktisk den jeg, i etterkant av å ha testet de forskjellige modellene, stiller meg mest likegyldig til. Det kan være droppet som gjør utslaget. For i mitt hode «tror» jeg at lav dropp ikke er noe bra. Ikke særlig analytisk eller vitenskapelig, men for meg handler løpesko veldig mye om følelse.

Jeg tror heller ikke Rocket er skoen for meg på maraton. Så den skoen kommer pr. nå sist i min lille nokså «vitenskapelige» test. Lettvekter er den heller ikke med sine 232 gram i størrelse 43.

Vekt: 232 gram
Dropp: 1 mm
Pris: 2000 kr

Nike Vaporfly4.jpg


Nike Vaporfly 4%

Neste sko ut er den første i Nike sin triologi: Vaporfly 4 %. Den har jeg løpt to maraton med – begge i Bergen City Maraton. Vaporfly var skoen med zoomx, versjon 1. For meg ble nok den versjonen litt i mykeste laget og kontakten med underlaget ble litt deretter også. Og der de andre Nike-modellene får deg til å løpe fortere, så ble Vaporfly 4 % litt sittende igjen i myra. Kontakten med underlaget ble for mykt og jeg lettet liksom ikke med den. Selv ikke den lave vekten (203 gram i størrelse 43) hjalp. Så Vaporfly 4 % ble brukt til to maraton på 3.20-tallet – og ikke noe annet.

I våres fant jeg faktisk frem den skoen igjen og brukte den til rolige løpeturer, type lang. Der funket den veldig bra. Problemet var bare at sålen på den modellen ikke var av det holdbare slaget. Men jeg fikk noen gode turer altså. Droppet er 10 mm er nok nærmere normalen for meg, tror jeg.

Vekt: 203 gram
Dropp: 10 mm
Pris: 2550 kr

New Balance Fuelcell TC.jpg


New Balance Fuelcell TC

Et hakk opp på stigen kommer New Balance Fuelcell TC. Det er en tung sko. 257 gram i størrelse 42,5. Noe som egentlig er for mye i min verden. Så den skoen skal nok ikke de superraske bruke til maraton. Skoen har 8 mm dropp, er helt nydelig å ha på foten og dermed veldig behagelig å løpe med. Særlig har den vært super til lange turer på grusveier i marka. Men altså: Det er ingen rask sko. Og karbonplaten, eller sålen for den saks skyld, gir deg lite ekstra.

Her kommer også mitt innspill i forhold til hva en karbonsko egentlig er bra på. Komfort er greia. Jeg mener ganske bestemt at karbonsko gir mer komfort! Du kan løpe lenger mer komfortabelt med en karbonsko er mitt utsagn.

Det er nok kombinasjonen såle + karbon som gjør det. Såla på Fuelcell er litt anonym, men den funker til de lange, komfortable turene. Det gir lite slitasje på beina selv om det blir 30 km. Et lite pluss med modellen er at den blir bedre jo lenger du løper med den. Prismessig er den på samme nivå som Rocket, nemlig 2000 kroner.

New Balance har i disse dager lansert den lettere utgaven – Fuelcell RC. Den kan nok være et alternativ til maraton for de raskere. Mer om den i et annet nummer.

Vekt: 257 gram
Dropp: 8 mm
Pris: 2000 kr

Hoka CarbonX.jpg


Hoka CarbonX

Så velger jeg Hoka CarbonX. Heller ikke det en lettvekter (247 gram i størrelse 43) og litt lavere dropp også (4 mm). Og der Rocket kanskje var litt hardere på underlaget, så er denne altså mykere. Men igjen så er også dette en sko for de lange, rolige turene. Jeg har nesten konsekvent brukt denne på de løpeturene hvor jeg føler at beina trenger en skånsom sko. Så for meg er CarbonX definitivt ikke en sko å løpe fort med. Jeg tror faktisk ikke jeg klarer det. Dette fordi det er for mye såle og for mykt mellom fot og underlag. Men CarbonX er den klart beste «koseskoen».

Det betyr at jeg kan løpe å kose meg, uten å bekymre meg for at beina blir såre. For meg som løper sånn ca. hver eneste dag i uka, så er en sånn sko gull verdt.

Vekt: 247 gram
Dropp: 4 mm
Pris: 2100 kr

Brooks Hyperion Elite.jpg


Brooks Hyperion Elite

På bronseplass av de skoene jeg har testet kommer Brooks Hyperion Elite. Brooks er et merke jeg egentlig aldri har hatt noen formening om, og jeg tror heller ikke jeg har løpt med det merket før heller. Men karbonskoen måtte jeg jo teste.

Denne versjonen av Hyperion Elite ble bare sluppet i et lite opplag, for Brooks mente visstnok selv at sålen ble vel hard. Så her skal det komme en ny versjon som er litt mykere.
Sålen er hard altså, ingen tvil om det. Men jeg liker det. Og Hyperion funker å løpe fort med. Veldig mye fordi sålen er litt hardere og gir deg litt mer kontakt med underlaget samtidig som frasparket er mer responsivt.

Dog er skoen krevende. Å løpe langt med den er nok ikke sånn superkomfortabelt og krever helt klart gode bein. Brooks-skoen er nok den som er nærmest den gamle, gode maratonskoen uten karbon. Men fart har den altså og den er gøy å løpe med. Lav vekt (198 gram i størrelse 42,5) og 8 mm dropp. Prismessig er denne ganske dyr: 2600 kroner.

Jeg tenker at den neste versjonen med litt mykere såle kan bli en kanonsko.

Vekt: 198 gram
Dropp: 8 mm
Pris: 2600 kr

Nike Vaporfly Next.jpg


Nike Vaporfly Next% og Nike Alphafly Next%

Så kommer vi til de modellene som skiller klinten litt fra hveten.

Her er jeg veldig i tvil om hvilken som egentlig er best. Alphafly er jo skoen som en viss Kipchoge brukte i Østerrike sist høst. Den skoen var nok enda litt mer modifisert, og kanskje faktisk ulovlig. Det vet egentlig bare Nike.

Jeg har løpt ca. 100 km med den skoen. Og det er den første skoen jeg noen gang har stått i kø for å få tak i!

Alphafly er tung. I min størrelse 30 gram tyngre enn Vaporfly Next%, det vil si 230 gram. Prisen er også tyngre – 3200 kr. Hvilket er mye for en sko, så igjen tipser jeg om Kondis-medlemsskap!

For å overgå Vaporfly i energy return, er Alphafly i tillegg utstyrt med zoom air pods i forfot. Ved riktig bruk skal de gi deg enda litt mer energy return. Det betyr nok at du må treffe bedre på forfot.

Jeg slet skikkelig med å få skoen på meg, så forbered deg på litt tid der. Den er nemlig trang å komme inn i, så de to hempene som skoen er utstyrt med er der for en grunn. Men når du vel har fått på deg skoen, så sitter den bra uten at det blir trangt. Den nye overdelen, i atomknit, sitter bra uten at foten har for mye bevegelse sideveis. Overdelen på Vaporfly er litt fastere, men fortsatt god nok.

Nike Alphafly Next.jpg


Alphafly har lavere dropp, 4 mm vs. 8 mm på Vaporfly.

Alphafly, som finnes både i dame- og herremodell, har samme karbonplate som Vaporfly, men blir gradvis tykkere / stivere for hver størrelse. Så jeg med mine 43 i størrelse kommer ganske høyt opp.

Første løpetur var sånn sett ganske interessant. Jeg merket jo helt klart forskjellen og syntes skoen ble litt ustabil – eller wobbly, som en kompis av meg mente. Og jeg er litt usikker på hva det kan bety for de med litt skjøre ankler. Jeg har også det, men så langt har det gått greit.

Noe av moroa med Vaporfly er jo farten. Du løper liksom fort bare du får den på beina. Sånn virker det i hvert fall! Alphafly virker derimot egentlig ikke sånn, men gjør faktisk det samme uten at du merker det. Min første tur med de var en sånn opplevelse. Skoen var litt wobbly og virket tung, men ettersom kilometerne gikk, så løp jeg allikevel klart fortere med den i forhold til andre løpesko – selv på en rolig tur. Farten var altså relativt «høy» - uten at jeg egentlig gjorde noe for det. Kilometertidene ble plutselig mye bedre. Selvsagt litt den derre jomfruturen med nye, freshe sko, men allikevel fortere.

Sist helg løp jeg 30 km med den, med innlagte intervaller underveis. En kompis av meg løp med samme sko og jeg fikk «gleden» av å se han løpe bakfra. Han er raskere må vite, så jeg ble nokså lett fraløpt. Men jeg fikk se steget hans bakfra, noe som var interessant. Han løp renere og med et mye bedre steg gjennom hele bevegelsesmønstret. Jeg har egentlig aldri sett han løpe penere. Ikke sånn at du nødvendigvis løper fortere med et pent steg, men kraften blir nok riktigere brukt, tenker jeg.

Jeg føler at Alphafly er litt «ulv i fåreklær». Den ser tung og litt klumpete ut, men så fort du kommer i gang kjenner du at den fungerer. Allikevel er jeg fortsatt litt i tenkeboksen på om den er like god på maraton som Vaporfly. Nike selv mener at den er en mer rendyrket maratonsko enn Vaporfly. Det gjenstår å se altså.

Men å løpe for eksempel 10 km med Alphafly mener jeg er litt bortkastet. Det er liksom ikke der den vil fungere optimalt.

Vaporfly vet jeg funker, for jeg løp vel min letteste maraton noensinne med den i Amsterdam sist høst, for øvrig min maraton nr. 97. Det var en kjærlighetshistorie fra start til mål. Jeg løp siste 21 kilometer fire minutter raskere også. Og hadde absolutt ikke et eneste sekund med antydning til ømme eller såre bein. Og i dagene etterpå kjente jeg absolutt ingenting til maratonløpet. Jeg løp for så vidt ikke fortere enn 3.27, men allikevel.

Grunnen til det er garantert karbon + zoomX-sålen. Alphafly har altså karbon + zoomX + zoom air. Kan det da egentlig bli dårligere?

Jeg må nok løpe en maraton først for å få en fullstendig sammenligning der. Noen sier også at den litt høyere vekten gjør at valget fort blir Vaporfly. Men husk at Alphafly har litt bedre energy return og dermed blir den enda litt bedre for beina.

Nike Vaporfly Next%
Vekt: 200 gram
Dropp: 8 mm
Pris: 2950 kr

Nike Alphafly Next%
Vekt: 230 gram
Dropp: 4 mm
Pris: 3200 kr


Konklusjon
Nike «vinner» altså min lille test. Ingen tvil om det. Så pr. i dag er det Vaporfly Next% eller Alphafly Next% som vil bli brukt på neste maraton. Sånn må det jo bli. Og hvis Kipchoge løp under 2 timer med sine Alphafly, så burde jeg klare å være 1 time dårligere – og vips er jeg under 3 timer.

I min alder ville det være magnifikt. Så pr. i dag lever nok min drøm best med Nike-karbon på beina!

Les også del 2 av testen av karbonsko

pistorius_D306498.jpg


Arven etter «Blade Runner»:Inspirert av «Blade Runner» Oscar Pistorius har det de siste årene kommet stadig flere løpesko på markedet med karbonplater i mellomsålen. Dette for å gi bedre løpsøkonomi og være energibesparende. (Foto: Bjørn Johannessen)

Kondis trenger din støtte
Takk for at du er medlem og slik bidrar til at Kondis kan fortsette å spre treningsglede, skrive reportasjer, lage terminlister, kontrollmåle løyper, føre statistikker osv. På grunn av koronakrisen har store deler av annonseinntektene falt bort, og vil du gi oss et ekstrabidrag, vil vi være takknemlige for det.

Gi en gave:
Vårt kontonummer er: 1503.35.18541
Vipps: 125957
Powered by Labrador CMS