Test av karbonsko – del 2

Testen stod også på trykk i Kondis nr. 6 - 2020

Etter at jeg nå har testet så mange forskjellige karbonsko, så er nesten det å løpe i sko uten karbon blitt litt «kjedelig». Det kan nok skyldes at jeg nå tror at så fort jeg får på meg karbonsko, så løper jeg automatisk bedre. Det er nok ikke helt sånn da – heldigvis. Det er fortsatt garantert fullt mulig å løpe fort uten karbon, bare så det er sagt. Og rekorden på 10 km gateløp er fortsatt satt i en sko uten karbon.

Les også del 1 av testen av karbonsko

De fem modellene jeg nå har testet, er ganske så forskjellige. Skechers sin sko er helt klart en konkurransesko – og en sko som like klart ikke er for alle.

Jeg har også merket meg at flere og flere av de skoene som lages i dag, ikke nødvendigvis er bra på grus. Sånn er det selvsagt også med karbonskoene. For karbonsko lages nok primært med tanke på at de skal brukes på svart, ny asfalt, så ha det litt i bakhodet. Noen av modellene er testet på grus også, og slitasjen der er klart mye større enn på asfalt. Nesten så jeg angrer på at de er prøvd på grus faktisk. Etter hvert kommer det sikkert sko med karbon som er bedre egnet for bruk på grus.

Karbonskoene er nok laget slik at det primære bruksområde er konkurranser og intervall. Altså ikke en typisk slitesko som skal tåle mil etter mil på langturer. Når en ser hvor mye disse skoene koster, så skulle en jo tro at de tåler mye juling. Sånn er det nok ikke.

Mine sko er uansett brukt til alt mulig. Jeg liker å løpe mine rolige langturer, typ 25-30 km, med karbonsko. Litt sånn psykologisk også fordi en sko med karbon gir litt mindre slitasje på foten. Det har jeg merket meg – derfor brukes ofte karbonskoene på langturer.

Dette gir en ny problemstilling etter hvert, nemlig det at foten får mindre å gjøre når det er karbonsåle. Over tid kan det igjen gi deg svakere føtter. Ergo så er nok karbonsko mest for konkurranser og intervaller. Så husk og bruke «vanlige» sko også! Dette er også en påminnelse til meg selv.

For når du kommer til den konkurransen hvor du har tenkt å sprenge din egen lydmur, det er da karbonskoene skal frem. Ganske enkelt fordi en sånn sko gir deg litt ekstra hjelp.

Blir da karbonsko «doping»? Jeg vet ikke helt altså. Jeg har tenkt litt på det og kommet fram til at karbon definitivt vil hjelpe ganske mange der ute når tider skal presses ned. Men igjen så går det også på hvert enkelt individ sin løpestil. For vi er alle forskjellige og løper deretter også. Kanskje kan karbonsko være bra for de ikke fullt så raske løperne ved at de får bedre opplevelser underveis og mindre slitasje – som fører til bedre tider. Det tenker jeg er helt ok!

Karbonsko er et fremskritt, tenker jeg. Og det største problemet, som jeg ser, er faktisk tilgjengelighet. Den må nok bli bedre.

I forhold til rangering av sko, så er det sånn at Nike i mine øyne fortsatt er det alt annet sammenlignes mot. Det jeg umiddelbart kan si, er at flere merker nå nærmer seg Nike. Det er bra!

Merk også at jeg ikke alltid bruker de forskjellige leverandørers tekniske navn på løsninger. For meg er min egen følelse av hvordan skoen er i bruk, viktigst.

Adidas Adizero Pro

Adidas sin karbonmodell har jeg ventet lenge på. Og til slutt kom den første skoen derifra. Det skal altså også komme en modell til – som i hvert fall ser både raskere og mer high-tech ut.

Adizero Pro er uansett en god start. Skoen veier 238 gram i størrelse 42,5. Den har 10 mm dropp, som er ganske normalt i Adidas-sammenheng. Min første tur med den var på 35 km. Umiddelbart ikke en sånn wow-feeling, men etter noen kilometer fungerte den heldigvis bedre. Jeg tror kanskje jeg ville ha prøvd å få skoen i helt riktig størrelse – ikke for romslig. Meshen på skoen er så bra og føles tight uten å gnage eller føles stram. Meshen er uten tvil et stort pluss. Hælkappen er myk, men sitter mer enn godt nok. Plasseringen av skolissene kan faktisk også justeres til en bedre passform, så test gjerne ut det.

Foamen er Boost og Lightstrike. Det funker. Boost gjør at sålen ikke føles så hard som for eksempel på Adios 5 som er den skoen jeg føler er nærmest å sammenligne med. Adios 5 har også boost, men sammensetningen er litt forskjellig, og Adizero Pro er mer behagelig.

Etter å ha brukt skoen på flere turer føler jeg at den kommer mer til sin rett også. Den blir bedre og bedre.

Det viktigste er at karbonplaten dekker hele skoen, men den er kanskje ikke like stiv som på andre modeller. Det har ingen stor betydning slik jeg ser det.

238 gram gjør den ikke til en superlett konkurransesko, men den føles ikke så tung. I hvert fall ikke i forhold til Adios 5. Men vekten gjør at jeg nok mest vil bruke denne skoen på halv- og helmaraton. På kortere distanser vil jeg ha en sko som kjennes raskere. Konklusjonen min er at Adidas leverer bedre enn jeg fryktet. De har brukt litt tid på den, tenker jeg, og det er bra. Prisen er også helt ok.

Vekt: 238 gram
Dropp: 10 mm
Pris: 1950 kr

Saucony Endorphin Pro

Denne hadde jeg gledet meg masse til. Den veier 217 gram i størrelse 43 med et dropp på 8 mm. Altså ganske lett i vekt. Men jeg syns den virker tung og litt treig. Kule farger, men hele skoen virker kjedelig. Når jeg sier kjedelig, mener jeg at den ser ut som en helt vanlig løpesko. Ikke noe fancy, selv om den har karbonplate.

Heldigvis er ikke dette en motekonkurranse – det er løpinga som er det viktige. Min første løpetur med denne var faktisk en maraton. Ikke noe wow her heller, men mer som en Volvo: driftsikker, stabil og fungerer. Skoen hadde akkurat samme egenskaper på samtlige 42 km og var bunnsolid å løpe med. Den tåler helt klart god fart og har bra komfort. Og best av alt: Slitasjen på beina var lav!

Jeg merket ingenting underveis eller etterpå i forhold til ømme legger og såre bein. Så karbonsålen funker. Skummet i skoen er akkurat passe hardt og stabilt. Det er ikke mye slingring, så steget blir rent og jevnt hele tiden. Overdelen er grei nok. Veldig tradisjonell, med kanskje en aning stivere hælkappe enn andre modeller i denne testen. Skoen er ganske bred i forfoten også, noe som gjør den god på en maraton.

Denne skoen tar deg garantert gjennom en maraton på en bra måte. Du får ingen overraskelser i noen retning. Den gjør jobben sin liksom, og er kanskje den tryggeste modellen for maraton av alle jeg skriver om i denne artikkelen. Det betyr nok også at den kan levere bra på fart i en maraton. Men den mangler altså morsomheten. Det betyr kanskje ikke så mye på en maraton?

Vekt: 217 gram
Dropp: 8 mm
Pris: 2500 kr

Skechers Speed Elite

Skechers er et amerikansk merke, med Meb Keflezighi som trekkplaster gjennom mange år. Skechers er nummer 3 på det amerikanske markedet, så det er mange som bruker det. Jeg har hatt noen Skechers-modeller før, og det har vært lette, raske og komfortable sko. Derfor var det litt spennende å få tak i denne for å teste!

Dette er helt klart den letteste skoen av de alle. Den veier 165 gram i størrelse 42,5 og har et dropp på 4 mm.

Men denne skoen er absolutt ikke for alle. Mest fordi den har så lav vekt at den krever en del å løpe med. Den har ikke den vanlige karbonsålen som dekker hele skoen heller. Her er det mer snakk om «winglets» på forfot. Altså nærmest vinger på ytterside og innerside av forfot. Foamen er ikke supermyk, men mer akkurat passe. I og med at skoen er så lett, så føles den også litt mer ustabil. Den lette vekten gjør at du tvinges fremover, og da kommer karbonvingene til sin rett så det suser!

Hælkappa er det som kanskje mange vil reagere på. Den er der, men den er veldig myk og føles veldig lav. Så akkurat den krever litt tilvenning. Så ta på skoen ordentlig. Overdelen er syntetisk og lett – kanskje ikke så pustende, men god nok.

Dette er definitivt en konkurransesko. Du løper ikke tre timers rolige turer med denne. Til det er den totale komfortfaktoren litt lav.

Men skal du løpe fort, så er det bare å klinke til! For med den lette vekten og at du tvinges forover, så blir det høy fart de luxe. Speed Elite tenker jeg, for oss vanlig dødelige, vil funke best på 5 til 21 km.

Skal du løpe maraton med den, så kan det gjøre litt vondt, tror jeg. Men er du en «rask» maratonløper som er vant til å løpe mye, og dermed har bein som er herdet, så vil den være bra. Jeg tenker jeg må prøve den på maraton, men resultatet kan bli hva som helst – og det vil kjennes, vinger eller ei.

Vekt: 165 gram
Dropp: 4 mm
Pris: 2600 kr

Asics Metaracer Tokyo

Asics har jeg ikke brukt på mange år, og det måtte en karbonsko til for at det skulle skje. Men det skjedde med et smell altså. For Metaracer – det er en bra sko det! Det tok meg 37 sekunder å like denne. Alt er sånn jeg vil en ordentlig løpesko skal være. Den er lekker å se på, friske farger, lav profil og bare oser fart!

Den veier 199 gram i størrelse 42,5 med et dropp på 9 mm. Begge deler perfekt for en sko som skal gi deg store opplevelser underveis. Jeg har allerede brukt skoen på halvmaraton, og den fungerte 100 prosent fra start til mål.

Den er lett å løpe med, særlig med den lave profilen. Skummet er akkurat passe hardt slik at du kjenner spretten i overgangen til neste steg. Sålen er sikker som banken på asfalten, og dermed kan du gjøre hvert enkelt steg fullt ut uten å være redd for at skoen skal svikte – selv når det regner. Overdelen er suveren og sitter godt rundt foten. Meshen er også pustende sånn at beina ikke føles innestengte heller. Hælkappen på denne er også relativt myk, men det føles som det sitter godt uansett.

Og ut av det jeg har skrevet over, så har jeg faktisk ingen minuser med denne skoen. Min mening er at med den lave vekten og karbonplaten, så er den perfekt for halvmaraton. Brukes den riktig der, så er de gode tidene rett rundt hjørnet. Men den kan også fungere på maraton, vil jeg tro, fordi den til tross for lav profil og vekt har en demping som er holdbar også over to timer. Prisen er heller ikke sånn avskyelig.

Vekt: 199 gram
Dropp: 9 mm
Pris: 2100 kr

Brooks Hyperion Elite 2

Jeg har valgt å skrive om denne skoen til slutt. Det er en grunn til det. Den er ganske enkelt, etter min høyst personlige mening, den skoen som er nærmest Nike. Kanskje en drøy påstand, men jeg mener nå det uansett. Hyperion Elite 2 er en veldig forbedret versjon av den forrige. Brooks gikk jo ganske tidlig ut og sa at det ville komme en oppfølger med bedre demping.

Og de leverte der! Skoen veier 215 gram i størrelse 43 med et dropp på 8 mm. Skummet er altså ikke fullt så hardt, litt mer oppbygd og levert med en teknologi som heter «Rapid Roll». RR gjør at steget ditt blir mer effektivt og raskere gjennomført, noe som også minner litt om stegavviklingen på Nike Vaporfly Next %.

Overdelen er som på versjon 1 – lett, pustende og behagelig rundt foten. Brooks selv mener også at skolissene er avanserte. Der er jeg egentlig ikke så imponert. Men for meg så holder det med at skolissene ikke går opp. Hælkappen er kanskje aningen strammere enn øvrige modeller – faktisk også der ganske lik Nike, men bitte litt mykere.

Jeg har prøvd modellen på langtur – i vekslende fart – og den holder mål. Men ikke bruk denne skoen på grus. Det fortjener den ikke og vil uansett fort bli slitt.

I forhold til distanse, så tenker jeg halvmaraton og maraton. Kanskje mest på maraton da det er der den virkelig kan leve opp til forventningene. Jeg skal definitivt prøve den på maraton. Og tenker altså at denne skoen er ganske så nær Nike Next % i kapasitet. Så hvis du ikke får tak i Next %, eller vil ha et alternativ, kjøper du Hyperion Elite 2!

Vekt: 215 gram
Dropp: 8 mm
Pris: 2600 kr

Les også del 1 av testen av karbonsko