Kontinuitet nøkkelen til Ida Meli Narbuvolls framgang i USA

Navn: Ida Meli Narbuvoll
Alder: 25
Bosted: Bismarck, ND
Klubb/lag: UMary/FIK Ren-Eng
Trenere: Dennis Newell og Jamison Dietrich
Sivilstatus: Gift (med Jamison Dietrich)
Studier/yrke: Bachelor i byggingeniør (2020), Master i Prosjektledelse (ferdig høsten 2021), Deltidsjobb som ingeniør ved Department of Transportaion

Sånn har Ida Meli Narbuvoll fremstått i alle løp hun har deltatt i denne seongen - jublende som første løper over målstreken på 1500m, 5000m eller 10000m. Bildet er fra hennes rekordløp på 5000m på 15.37,50 under Nationals 27. mai. (Foto: Privat)

Haglunds hæl

Stoppet av korona

Terrengløpssesongen 2019 var starten på oppturen for Ida. (Foto: Privat)

"The double" i Nationals

- Etter å ha avlyst vinter- og vårsesongen i 2017 pga. en veldig vond akilles ble jeg operert for Haglunds hæl i mai 2017. Fra februar til oktober løp jeg absolutt ingenting, og store deler av den perioden ble også tilbrakt på krykker. Det var en veldig tøff vei tilbake, og jeg slet lenge med smerter i hælen etter operasjonen og det var vanskelig å både gå og løpe uten at det ble halting.

Karriereslutt?

Et år etter operasjonen gikk jeg til legen igjen pga. problemene, og jeg ble anbefalt en andre operasjon. Av mange årsaker syntes jeg ikke det var en god ide, og endte opp med å takke nei. Jeg tok noen uker fri fra løping og trening, og starta så vidt opp igjen i juni 2018. Da jeg returnerte til campus for høstsemesteret 2018 hadde jeg bygd meg opp til 5-6 løpeturer og ca. 60 km i uka. Fram til høsten 2018 var jeg vel egentlig ganske sikker på at jeg aldri kom til å kunne konkurrere igjen siden det virka håpløst å løpe både mye nok og fort nok til at konkurranser kunne bli aktuelt. Men høsten 2018 begynte det å løsne, smertene begynte å gå bort, og på slutten av terrengløpssesongen den høsten hadde jeg fått tilbake troen på at dette skulle gå bra.

Hva vil du si er den store forskjellen på å kombinere friidrettssatsing og utdanning i USA kontra i Norge?

- Den største forskjellen er nok at idretten og skolen er kombinert i ett system. Treneren er ansatt av og jobber på campus, alle lagkamerater er også medstudenter og også de du ofte bor, spiser og studerer samen med. Alt av trening og konkurranser er organisert av trenerne og betalt av skolen, så det er i grunn veldig lettvint for utøverne. Alt er samla på en plass og som utøver er det veldig praktisk.

Laget går først

- Jeg opplever imidlertid at det er mindre frihet i det systemet fordi treneren ofte må sette laget foran individuelle utøvere. Det er ofte store lag og det er ikke alltid praktisk mulig å individualisere treningsopplegget. Jeg har hatt mulighet til å ha input på hvordan treningen min skal legges opp, men de fleste har lite av det. Både terrengløp og baneløp er lagidretter og spesielt ved mesterskap kan det være større fokus på lagresultat enn individuelle resultat. For min del har det betydd at jeg har måttet løpe 1500 metere og mile-løp for å score poeng for laget i stedet for å være bedre restituert for de lengre løpene jeg også løper.

Laget kommer først i collegeidreten i USA. Her jubler Ida sammen med "The Marauders" under Roy Griak Invitational i Minnessota i mai i år. (Foto: Privat)

Universitetsidretten har et veldig strengt regelverk rundt seg, som for eksempel inkluderer forbud mot sponsorer, karaktersnitts minimum som må opprettholdes og begrenset med sesonger du har lov til å konkurrere (Du har fire sesonger pr. idrett som kan brukes over 5-6 år). En annen stor forskjell er stipendordningene. Er du god nok får du gjerne stipend for å drive med idretten. Det gir mange muligheter til en mye billigere utdanning, men det stilles krav til at du skal prestere og gjøre deg fortjent til stipendet.

Så det er helt klart både fordeler og ulemper, men alt i alt har jeg trivdes veldig bra i collegesystemet i USA. Men det er avgjørende at du enten har litt flaks eller gjør god nok research på forhånd for å forsikre deg om at du havner ved den rette skolen med de rette folkene rundt deg.

«Kjedelig trening er bra trening»

Hva er din/trenerens grunnleggende treningsfilosofi?

- Både jeg og collegetreneren min tror på høyt treningsvolum og solid arbeid over tid. Som jeg har erfart, lønner det seg å trene kontinuerlig over lang tid for å se forbedring. Da må man gjerne trene på en bærekraftig måte, ta progresjon i små skritt, være tålmodig og stole på at fremgangen kommer. Coach Newell sier ofte at «kjedelig trening er bra trening». Vi har alltid tre hardøkter i uka, og langturen er regnet som en av dem.

Hva vil du si er den aller største enkeltfaktoren for din store framgang denne sesongen?

- Det virker kanskje som jeg har hatt et veldig plutselig gjennombrudd nå i vår, men egentlig så har jeg løpt jevnt raskere for hver sesong etter jeg kom tilbake fra operasjonen. Jeg trener etter akkurat de samme prinsippene som jeg har gjort hele tiden. Forskjeller er at jeg har fått trent kontinuerlig, solid og uavbrutt over lengre tid. Så hvis jeg skal peke på en enkeltfaktor, må det nesten bli kontinuitet. Det er ikke noe hokus pokus i det vi holder på med – vi prøver å holde ett godt treningsvolum med solide økter samtidig som vi vet at å være skadefri er helt avgjørende for å se fremgang.

Jeg er også overbevist om at balanse og trivsel i livet generelt er ekstremt viktig. Jeg er godt gift med verdens beste venn og støttespiller i livet. Vi har en super hund; jeg har deltidsjobb som skaffer meg erfaring og litt inntekt; jeg har gode rutiner med skolejobbinga; og trives ekstremt bra med treninga jeg gjør.

Ida sammen med sin ektemann, trener og støttespiller, Jamison Dietrich, på pallen etter sin Nationals-dobbel i Michigian. (Foto: Privat)

Apropos den nylige opphevingen av det særnorske forbudet mot kunstig høyde: Har høydeopphold vært en del av treninga di?

- Nei, jeg har ikke trent noe i høyden her i USA.

10000m i NM og så EM?

Hva er målet denne sesongen nå som studentkarrieren er over?

- Det er litt uklart enda. Det kan hende jeg kommer hjem til NM i september, men det avhenger av hvordan det står til med karanteneregler og vaksinasjonspass på det tidspunktet. Ellers så håper jeg å løpe et gateløp eller to og forhåpentligvis en 10000m på bane.

Hva er de langsiktige planene, sportslig og «sivilt»?

-Målet til neste år blir EM på 10000m. Utover det så har jeg planer om å joine ei gruppe her i USA som jeg kan trene med. Jeg håper å kunne gjøre det i åra framover og finne ut hvor potensialet mitt er. (Hvor og med hvem er uvisst enda). Sannsynligvis blir fokuset der på lengre løp, og jeg tror maraton kommer til å bli hovedfokuset etter hvert. Jeg har jo også ingeniørutdannelse og håper å også få brukt den. I deltidsjobben min jobber jeg med broer i Nord Dakota, og jeg synes det hadde vært veldig spennende å kunne fortsette i en ingeniørjobb innenfor brokonstruksjon.

Ida i Ren-Eng-singlett på veg til sin hittil raskeste 10000 m på 32.43.0 i et testløp 6. november 2020. (Foto: Privat)

Ida's treningsuke (tidlig banesesong):

Sju kjappe: