Kristin Lindberg: – I mitt hode er det hverdagstrimmen som er viktigst

Kristins familie bodde 3,8 km fra barneskolen da hun som 7-åring skulle begynne der. Den avstanden var akkurat litt for kort til at hun fikk gratis skoleskyss. Men sykkelen stod jo der, det var bare å tråkke i veg.

Kristin var 14 år den sommeren hun hadde fått seg sommerjobb hos det som da het Tine Meierier i Tromsø. Vel vitende om at hun hadde kunnet sitte på med faren sin til jobb om morran, fant hun ut at hun heller ville sykle. Hun oppdaget også at hun følte seg glad og blid etter den ca. 10 km lange sykkelturen. Allerede da, i alder av 14, kjente hun på at det å bruke kroppen hadde mange positive sider.

Siden den gang, gjennom 37 år, har sykkelen vært Kristins framkomstmiddel i det daglige; både som student, i jobb og på fritiden. Syklingen har i stor grad bidratt til det hun kaller sin «hverdagstrim». I tillegg til denne trimmen kommer mye annet også.

Om fotball

Kristin har en variert CV når det kommer til aktivitet. Syklingen er allerede nevnt, men også fotballen har spilt en stor rolle i hennes liv. Fra hun var 10 til hun var 16 var fotballen den fritidsaktiviteten som dominerte. Det ble turneringer lokalt i Tromsø, i Narvik, i Danmark og et høydepunkt både for henne og mange av de andre jentene var Norway Cup. Det var stort og et uttalt treningsmål for laget. I tillegg til fotballen ble det også litt basket.

Tenårene

De fleste jentene sluttet med fotballen i 16-årsalderen, og Kristin var intet unntak. Etter videregående skole, utveksling et år i Canada og et par med jobb, flyttet hun til Harstad for å studere. Sykkelen ble selvfølgelig med på flyttelasset og bidro til at «hverdagstrimmen» kunne fortsette morgen og kveld til og fra skolen. Det blir både mil, timer, trim, puls og uendelig masse frisk luft av slikt!

I tillegg til den daglige syklingen foregikk den øvrige treningen/trimmen i form av gruppetreninger på treningsstudio.

Toppturer kan tydeligvis være helt topp! (Foto: privat)

40-årene

Det var ikke før Kristin var passert 40 at løping for alvor ble en del av treningshverdagen, og hun begynte å delta i konkurranser – med både jogge- og skisko. En stor del av æren for det skal «Tromsøkarusellen» ha.

– Jeg meldte meg på Tromsøkarusellen etter tips fra en kompis. Den inneholdt ca. 15 forskjellige løp, både flate og løp med bakker på ulike steder i Tromsø, og jeg tenkte at det der må jeg prøve. Det viste seg å bli helt rett for meg med masse kjentfolk, god og spent stemning, og jeg fikk meg joggeturer med ambisjon om å springe så fort som jeg klarte. Og hadde jeg meldt meg på, var det bare å stille til start, uansett form, vær og føreforhold, smiler hun.

Om løpingen

– Løpingen er sammen med daglig sykling til og fra jobb, 25 minutter hver vei, min hverdagstrim. Dette, sammen med ei god skje tran hver morgen sikrer at jeg holder meg frisk. Det er når jeg løper de gode ideene kommer, og at dagens mentale utfordringer slipper tak. Snarere enn pulsklokke og jakten på minutter, er det den gode mestringsfølelsen av en kropp som fungerer, som motiverer. Vi blir jo lykkeligere av fysisk aktivitet, forteller entusiasten og legger til:

– Jeg etterstreber å gjøre det jeg har sagt jeg skal gjøre, og jeg utfordrer meg selv til å gjøre nye ting hvert år. Jeg kjenner at jeg lever når jeg løper og deltar på konkurranser. Jeg trives langt bedre med løping i terreng og i fjellet enn på asfalt. Marerittet må være å bli plaget med skader, så noen opptrening til maraton vil aldri skje. Jeg erfarer at på mange av løpene kan jeg brått bli litt alene i feltet. De beste fyker av gårde, de dårligste er et godt stykke bak. Og der i midten er jeg, litt alene, men ganske så blid. Kanskje det som kalles å være i kategorien trim +?

Kristin framover

– Jeg er overbevist om at god helse er en sammenblanding av det mentale og det fysiske. Så snart overgangsalderen slipper tak (Kristin ler godt, red. anm.), vil jeg opprettholde en positiv og optimistisk innstilling til livet. Etter tøffe jobb-år i pandemien er målet å balansere tiden bedre i forhold til jobb, familie, venner og trening. Jeg har erfart at det er lettere å forsere motbakkene når jeg er i god form og har et aktivt liv. Derfor skal jeg fortsette å gå på bortoverski og på nedoverski. Jeg skal padle, seile, SUPe, klatre fjell, og jeg skal løpe og sykle året rundt – så lenge helsa holder. Og så er det en ting jeg aldri kommer til å gjøre: kjøpe el-sykkel.

"Jeg har erfart at det er lettere å forsere motbakkene når en er i god form, kanskje er det for meg en forutsetning"

Kristin Lindberg er i så god form at hun greit forserer både motbakker og unnabakker. (Foto: privat)

Alle intervju i serien "Løping som mentalt kosttilskudd"

Kristin Lindberg: – I mitt hode er det hverdagstrimmen som er viktigst
Hans Johan Tofteng: – Det gikk opp for meg at jeg måtte ta rev i seilene
Edgar Broks – fra NM-gull i volleyball til løping som tilstedeværelse i nuet
Elin Wintervold: – Løpingen er mitt fristed
Hilde Sjurelv: – Grete Waitz gjorde at jeg ble misjonær for løping
Løpingen betyr fremdeles mye for Thomas Føre som starta Northern Runners
Cathrine Henaug har et hårete mål om å ta et friår og bare løpe
Roger Mikalsen ønsker å løpe til han fyller 100 år
Nils Harald Moe jogger, flytter jern – og ser på seg sjøl som en lykkelig pensjonist
Kjersti Irina Rosanoff Aronsen: – Løpingen er for meg en mental gullgruve
Terje Håkstad: – Jeg har aldri angret på en løpetur
Løpingen er blitt en del av Ole Jørgen Ørjaviks personlighet
Magnar Slåtto: – Gleden med løping kom for alvor frem da prestasjonsmålene forsvant
Marianne Telle løper for løpingen i seg selv og det hun kaller øyeblikksglede
Fastlege Jorid Degerstrøm bruker løping som mentalt kosttilskudd