Løping - i all sin enkelhet

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening.

Inntil for fem år siden var det, når det gjaldt trening, utelukkende løping jeg drev med. Trening var for meg da synonymt med løping. Alt annet var «alternativ trening» og noe jeg kun gjorde dersom jeg var skadet. Men stort sett var jeg ikke mer skadet enn at jeg klarte å komme meg gjennom litt løping også i skadeperioder.

De siste årene har jeg gått til en helt annen ytterlighet. Jeg trener så allsidig som mulig med en lett blanding av kondisjon, styrke og bevegelighet. Jeg trener fremdeles hver dag, men løper «kun» 2-3 ganger i uka.

Den viktige styrketreningen
Med økende alder er man mer skadeutsatt og mister muskelmasse. De siste årene har jeg skjønt viktigheten både av variert trening og ikke minst styrketrening.

Variere treningen gjør jeg for å være i best mulig allsidig god form og for å unngå ensidighet og belastningsskader. Men kanskje mest av alt fordi den store variasjonen gjør at det alltid er spennende og motiverende å trene. Jeg går aldri lei når jeg til enhver tid kan trene det som passer og jeg har mest lyst til. Treningsformer jeg ikke liker kutter jeg enkelt og greit ut. Som for eksempel har jeg vanskelig for å motivere meg for styrketrening i apparater, så derfor trener jeg isteden styrke i form av blant annet CrossFit og klatring.

Romaskin: Svært effektiv trening av hele kroppen. Man får trent både styrke og kondisjon på en gang. Med rett teknikk er man dessuten svært lite utsatt for belastningsskader. Men det forutsetter at man har tilgang til en romaskin. (Illustrasjon: Bjørn Johannessen)

Hva ville du valgt?
Men enkelte ganger kan jeg filosofere over hva jeg liker best og hva jeg ville valgt dersom jeg måtte velge kun en idrettsaktivitet som jeg måtte begrense meg til resten av livet.
Det er et vanskelig valg – og jeg håper jeg aldri kommer i den situasjonen at jeg faktisk må ta en slik avgjørelse.

Likevel: hvis jeg måtte gjort et slikt valg, så hadde det vært viktig for meg å få mest mulig helsegevinst ut av treningen. Romaskin ville derfor kommet høyt på lista. Godt mulig helt på toppen. På romaskinen får jeg trent alle de store muskelgruppene: legger, lår, sete, mage, rygg, skuldre og sidemuskler. Forskning har vist at du bruker 84 prosent av alle musklene i kroppen når du ror. Desto bedre teknisk du har, desto flere muskler får du aktivisert. Derfor er trening med romaskin en av de mest effektive treningsformene som finnes.

På romaskinen får jeg trent både kondisjon og styrke og kan variere mellom alt fra rolige restitusjonsøkter til knallharde intervaller. Det er effektiv og allsidig trening og man er svært lite utsatt for belastningsskader.

Mulig vil noen synes at det å sitte på en romaskin ikke verdens mest spennende aktivitet, men det er i stor grad opp til deg selv hva du gjør det til. Variasjonen i øktene begrenses kun av fantasien og musikk, podkast eller annen underholdning kan benyttes om man trenger å «piffe opp» treningen litt innimellom. Dessuten er det en ganske begrenset periode av gangen man behøver å sitte på maskinen. Man kan få gjennomført en effektiv og god økt i løpet av en drøy halvtime.

Den store ulempen er at man er avhengig av utstyr. Nærmere bestemt en romaskin. Det går veldig greit så lenge man har tilgang til det hjemme. Men om man må dra til et treningssenter blir det straks noe mer upraktisk. Enda mer utfordrende blir det om man er ute på reise. Romaskinen tar en del plass og er ikke noe man enkelt pakker med i kofferten når man skal på tur.

Løping: Den enkleste og minst utstyrskrevende idretten som finnes. Men man får kun trent kondisjon og beina. Dessuten innebærer løping relativt stor fare for belastningsskader. (Illustrasjon: Bjørn Johannessen)

Lite utstyrskrevende
Utstyrsmessig er løping uten sidestykke det enkleste. Pakk med et par løpesko og litt treningsklær, så har du alt du trenger. Om du kan ha løpeskoene på beina når du drar, og også bruke dem som gå-sko, behøver du ikke engang å ha med ekstra sko i håndbagasjen på en eventuell flyreise. Dette har jeg selv praktisert ved flere anledninger når jeg må begrense mengden bagasje.

I tillegg til lite utstyrskrevende, så er løping også særdeles tidseffektivt. Man kan fra hvor som helst løpe fra ytterdøra eller hotellet og få en effektiv kondisjonsøkt fra første minutt. Noen få minutters oppvarming, effektive intervaller med korte pauser eller sammenhengende hard løping og man får veldig mye ut av 30-40 minutters trening.

Men i motsetning til romaskin får man kun trent kondisjon og beina. Styrke og overkropp blir det lite av når man løper. Dessuten gir løping en viss risiko for belastningsskader. Visstnok utvikler opptil 70 prosent av løpere skader hvert år.

Løpingens enkelhet gjør at jeg personlig håper å kunne fortsette med det i mange år framover. Aller helst resten av livet. Planen er å begrense løpsaktiviteten såpass mye at jeg unngår belastningsskader og dermed lettere oppnår ønsket om å opprettholde løpingen. Økter på 30-60 minutter 2-3 ganger i uka gir stort utbytte. Så kan jeg heller benytte andre mer utstyrskrevende og varierte idrettsaktiviteter når jeg er hjemme og har tilgang til det.

Konklusjonen må altså være at jeg, om jeg ble tvunget til å gjøre en begrensning, ville valgt romaskin hjemme og løping på reise. Dette for å ivareta form og helse på best mulig måte.