Madelène Wanvik Holum - Fra mosjonist til norgeselite på fire år

Artikkelen stod også på trykk i Kondis nr. 8 - 2025

Madelène Wanvik Holum deltok i sitt første mosjonsløp i 2021 – 10 kilometer i Sentrumsløpet. Målet var å komme under 40 minutter.

– Jeg kom inn på 39.39 og var kjempefornøyd, minnes Holum. I høst løp hun mila på imponerende 32.28.

Framgangen på 5000 meter har vært like imponerende: fra banedebuten i 2022 på 17.54,32 til årets pers på 15.41,41. Hun har med andre ord hatt voldsom framgang på få år.

– Det er sannsynligvis mange årsaker til dette. Et godt grunnlag fra barndommen har nok mye å si, men også genetikk. I tillegg hadde jeg mye O2-trening i en viktig periode av livet. Jeg tror man utvikler mye kapasitet i alderen fra 15 til 20 år. Selv om det kun er de seneste årene jeg har trent spesifikk løping, har jeg trent omtrent hele livet og er glad i å bevege meg. I tillegg prøver jeg å finne en god balanse mellom trening, hvile og mat, og å ha et avslappet forhold til det hele, forklarer Holum.

Aktiv oppvekst

Oppveksten hennes foregikk på Melhus, like syd for Trondheim. Her spilte idretten en viktig rolle for Madelène, som kommer fra det som kan kalles en typisk idrettsfamilie.

– Mamma drev med alpint og pappa spilte fotball. I tillegg har jeg ei søster som nå er proff fotballspiller i toppserien, forteller hun.

Hun har trent nesten hver dag helt siden hun begynte på barneskolen.

– Det startet med fotball, håndball, dans og allidrett. Jeg gikk noen skirenn også, men var ikke aktivt med på trening før litt senere. Fotball holdt jeg på med ganske lenge. Jeg spilte fotball om sommeren og gikk på ski om vinteren. Først i Melhus Ski, før jeg gikk videre til Strindheim, hvor det var et bedre jentemiljø. Fotball spilte jeg for lokalklubben Gimse, forklarer Holum.

– Jeg hadde aldri kommet dit jeg er i dag om det ikke var for foreldrene mine, som støttet meg og brukte mye tid på meg i oppveksten. Jeg er veldig takknemlig for alt jeg har fått, og at det ble tilrettelagt for meg, sier Madelène.

Løping som lagidrett

Etter videregående begynte Madelène i 2015 å studere medisin i Ungarn. Hun forteller at det i denne perioden ble lite trening, og omtaler sin daværende form som «elendig». I 2018 flyttet hun imidlertid tilbake til Norge og begynte på tannlegestudiet i Tromsø. Hun spilte fotball for Tromsø IL og var i 2019 med på å vinne serien i 2. divisjon.

– Det ble lite løping utenom det jeg fikk gjennom fotballen. Dessuten var det en annen form for løping enn det jeg driver med i dag – mest hurtighet og styrketrening. Normalt har en langdistanseløper bakgrunn som en midtbanespiller som løp mye, men jeg var spiss eller midtstopper, forteller Holum.

Etter to år i Tromsø flyttet hun til Oslo, hvor hun tok de tre siste årene på tannlegestudiet. Det var også i denne perioden at løpingen kom inn i bildet.

– Det var litt tilfeldig. Jeg har alltid likt å trene og jogget også litt, og takket derfor ja da noe på studiet inviterte meg med i en løpegruppe de hadde.

Der var skiløper Anders Gløersen, som har både VM- og NM-medaljer i langrenn, primus motor for intervalltreningen.

– Han dro oss med på Voldsløkka og løp 6 x 1000 meter. Jeg trivdes godt med å jogge, men tusenmetere syntes jeg var helt grusomt. Langt og tungt. Jeg ble også, noe motvillig, med på mosjonsløpet Nøklevann Rundt. Jeg kom på tredjeplass etter å ha åpnet altfor hardt og sprakk som en ballong. Jeg var ikke vant til disponeringen over så lange distanser, og heller ikke til at man ikke får pauser i utforbakkene – slik man får på ski, forteller Holum.

Etter løpet fikk hun melding fra Gustav Vasdal, som på den tiden var leder for OSI Friidrett. Han lurte på om hun ville bli med dem på trening.

– Der møtte jeg mange hyggelige og inspirerende folk som gjorde at jeg fortsatte å møte opp. Miljøet Gustav har vært med på å skape, først i OSI Friidrett og deretter i SK Vidar, er helt utrolig og gjør at løpingen nesten oppleves som en lagidrett. Fellesskapet og det sosiale har betydd alt for meg og er årsaken til at jeg driver med løping. Jeg hadde ikke orket å trene alene. Da hadde jeg heller holdt meg til fotball, påstår Holum.

Må øke treningsmengdene

Etter å ha kommet inn i løpsmiljøet ble Madelène gradvis bedre og bedre til å løpe. Nye perser trigget henne til å fortsette. I tillegg har hun et veldig sterkt konkurranseinstinkt, og da hun i Sentrumsløpet i 2021 løp under 40 minutter på mila uten å ha løpt noe særlig tidligere, skjønte hun at hun hadde potensial til å bli ganske god.

– Helt fra jeg var liten har jeg fra trenere og lærere fått høre at jeg har et bra løpssteg og burde begynne med friidrett. Men jeg hadde ingen venner som drev med løping, og derfor ble det aldri noe av det den gangen, forteller Holum.

Venner som løper har hun imidlertid fått nå. Og mye løping blir det, selv om hun nok ikke er blant dem som trener mest. I fjor lå hun på rundt 80 kilometer i uka. Dette er ganske mye mindre enn mange av hennes nærmeste konkurrenter. Hun prøver å øke gradvis, men samtidig ikke så mye at hun blir skadet. I år har hun ligget på rundt 100 kilometer i uka.

– Det er bare tre år siden jeg begynte seriøst med løping. Jeg har derfor en lav løpsalder og håper og tror at jeg har en del å gå på når det gjelder treningsmengder. Samtidig begynner jeg å dra litt på årene og har begrenset tid igjen der jeg har mulighet til å bli god. Jeg kan ikke holde på i all evighet. Målet må derfor være å øke treningsmengdene ytterligere i et forsøk på å komme meg til et enda høyere nivå, og kanskje få konkurrere internasjonalt. Det hadde selvfølgelig vært veldig stas. Så vil tiden vise om jeg tåler å øke treningsmengden – om jeg da blir bedre eller skadet, og hvordan det går å kombinere med full jobb, sier Holum, som jobber som tannlege i Oslo.

Generelt har Madelène vært lite plaget av skader og har i hele år klart å unngå sykdomsperioder.

– Å jobbe som tannlege er et utsatt yrke når det gjelder sykdom. I fjor var jeg mye syk, sannsynligvis fordi jeg da ikke hadde jobbet så lenge som tannlege og derfor ble utsatt for mange nye bakterier. Immunforsvaret mitt har blitt sterkere nå. Mye av framgangen min i år skyldes nok at jeg har holdt meg frisk, sier Holum, som begynte å jobbe som tannlege i 2023.

Følte seg ubrukelig

Når treningen kombineres med full jobb som tannlege, kan det være utfordrende å få hverdagen til å gå opp og samtidig få nok restitusjon mellom øktene.

– Jeg prøver å prioritere søvn veldig høyt og er ikke blant dem som er oppe klokka fem om morgenen for å springe på mølle. Da dropper jeg heller den økta og springer isteden en litt lengre tur på ettermiddagen. Jeg tror søvn er superviktig dersom man skal klare å være fokusert gjennom en hel arbeidsdag og samtidig tåle treningen på ettermiddagen, sier Madelène – og avslører samtidig at hun godt kan sove i ti timer om natta.

– Jeg er heldig som har kveldsvakt mandag og tirsdag. Da kan jeg legge meg klokka 11 på kvelden, sove helt til klokka ni på morgenen og likevel ha god tid til trening. Jeg tror jeg henter meg litt igjen de dagene, forklarer Holum, som i tillegg til søvn er svært påpasselig med å få i seg nok næring.

Å redusere jobben betraktelig, for på den måten å kunne trappe opp satsingen på løping og få mer optimale forutsetninger, er imidlertid ikke noe hun ser på som aktuelt.

– Jeg må bli en god del bedre enn jeg er i dag før jeg vurderer å trappe ned eller slutte å jobbe. Slik det er nå, er jeg heldig som jobber privat og dermed til en viss grad kan styre timeplanen min selv. Det gir fleksibilitet, kommenterer hun.

I tillegg tror hun det er viktig å ha jobben å kunne fokusere på dersom løpingen går dårlig.

– Jeg trenger jobben og tror jeg presterer bedre ved å kunne ha noe annet å fokusere på enn løping også. I april i år var jeg på en treningssamling i Font Romeu. Jeg reiste med en del toppidrettsutøvere som hadde mulighet til å ha litt hjemmekontor. For meg som tannlege er det vanskelig, så jeg følte meg veldig ubrukelig når jeg satt der mellom øktene og ikke hadde noe å gjøre. Jeg forstod da at jeg faktisk må ha noe å gjøre for å føle meg nyttig. Det gjør noe med selvfølelsen min, mener Holum.

Enkelt, men effektivt

Treningsopplegget hennes er enkelt og tradisjonelt, men svært effektivt. Stort sett er det kvalitetstrening og intervaller tirsdag, torsdag og lørdag, og rolig lang langtur på søndag. De øvrige dagene er det rolig jogg eller alternativ trening som ski, rulleski eller sykkel. I år begynte hun for første gang med dobbel terskeløkt en dag i uka. Det er de harde treningsøktene hun liker best.

– Favoritten er 20 x 400 meter på bane. Jeg er ikke så glad i lange intervalløkter, selv om det er de jeg gjør mest av. I tillegg synes jeg bakkeøkter er ganske gøy. Men aller best liker jeg konkurranser, og deltar gjerne i konkurranser i stedet for å ha en kvalitetsøkt. Jeg synes det kan være tungt å komme seg ut på intervaller alene, men er glad i å pushe meg i konkurranser. Dessuten er det veldig fint å bruke konkurranser for å komme i form, og jeg er ikke redd for å konkurrere selv om formen er dårlig, forklarer Holum.

Treningen hennes følger i bunn og grunn filosofien til Gustav Vasdal og Markus Borge Harbo i SK Vidar. Ett av prinsippene der er at det er bedre med litt for lite enn litt for mye trening.

– Jeg tror det er veldig viktig å ha overskudd. Det er bedre å holde litt igjen på treningsmengden framfor å gå i vifta og bli skadet. Kontinuitet er nøkkelen. Samtidig har jeg en tendens til å springe litt for hardt på øktene. Jeg har sterkt konkurranseinstinkt og kommer fra langrenn, hvor man ikke har trent før man har blodsmak i munnen. Jeg har måttet endre den gamle holdningen litt. Skal man ha to hardøkter om dagen, kan man ikke smake blod på begge. Da blir det tungt, sier Madelène med et smil.

Det er sjelden hun bruker pulsbelte eller laktatmålinger for å kontrollere intensiteten.

– Dette er kanskje fordi jeg er litt lat og synes det blir for mye styr med masse målinger, men også fordi jeg har trent i så mange år og kjenner kroppen min såpass godt at jeg greier å styre intensiteten ganske bra etter følelsen. Jeg er dessuten redd for at dersom man synes økta har vært god, men likevel får en litt dårlig laktatmåling, så påvirker det opplevelsen negativt, forklarer hun.

Ikke spesielt gøy

En av sine styrker som løper mener Madelène er at hun er god til å gå i kjelleren og presse seg hardt.

– I tillegg er jeg ganske hurtig og eksplosiv av natur, men dette har blitt dårligere med årene. Svakheten min er at jeg synes det er fryktelig tungt å springe langt, tilstår hun.

Holum har tatt bronse på 10 000 m i de to siste norgesmesterskapa. Dette er også de eneste gangene hun har løpt distansen på bane. Etter årets NM skrev hun på Strava: «Heldigvis et år til neste gang jeg skal springe 25 runder på bane».

– Ja, jeg springer 10 000 meter kun i NM. Aldri ellers. Det er ikke noe jeg synes er spesielt gøy. Sikkert de eksplosive genene mine som stritter imot. Den første gangen, i NM i fjor, skulle jeg egentlig springe 1500 meter, men da jeg ikke gikk videre til finalen, tok jeg 10 000 meter som «straff», sier Madelène og smiler.

På spørsmål om favorittdistanse, faller valget på 3000 meter. Men dessverre for Madelène er ikke dette noen offisiell mesterskapsdistanse. Det nærmeste blir 5000 meter.

– Jeg synes det kan bli litt monotont å løpe på bane, så sånn sett foretrekker jeg gateløp. Det er jeg veldig glad i. 10 kilometer på gate er langt det også, men heller det enn 25 runder på banen, sier Madelène og ler.

Stadig nye perser

Til tross for sin noe tilmålte begeistring for 10 kilometer, har hun flere ganger løpt halvmaraton. Sist i København i høst, der hun løp på 1.13.06 – en forbedring på over fire minutter fra året før i samme løp.

– Selvfølgelig helt grusomt å løpe halvmaraton når jeg synes 10 kilometer er for langt, men jeg liker at løping er veldig målbart og blir trigget av å se at tidene mine blir bedre. Jeg hadde en helt elendig pers på halvmaraton fra tidligere, så det var godt å endelig få forbedret den, synes Holum, som før løpet hadde mål om å komme under 1.15. Noe hun altså klarte med god margin.

Kun seks dager etter halvmaratonløpet i København løp hun 10 km i Oslo Maraton på 33.10 og forbedret med det persen sin på mila med et halvt minutt. Ytterligere to uker senere satte hun pers på 5 km i Norgesløpet med 16.02. Pers på tre distanser i løpet av en høstmåned, må sies å være mer enn godkjent.

Madelène Wanvik Holum

Født: 24. september 1994
Fra: Melhus
Bosted: Oslo
Sivilstatus: Samboer
Yrke: Tannlege
Klubb: SK Vidar
Trener: Sjur Prestsæter
Idrett: Løping
Perser:
4.25,31 på 1500 m (2025)
9.09,77 på 3000 m (2025)
15.41,41 på 5000 m (2025)
33.08.38 på 10 000 m (2025)
16.02 på 5 km (2025)
32.28 på 10 km (2025)
1.13.06 på halvmaraton (2025)
Utvalgte meritter:
Løping:
Bronse NM friidrett 10 000 m (2024 og 2025)
Sølv NM 5 km (2024 og 2025)
5. plass nordisk mesterskap terrengløp (2025)
4. plass NM terrengløp kort løype (2025)
4. plass NM terrengløp lang løype (2025)
4. plass NM friidrett 5000 m (2025)
7. plass NM friidrett 5000 m (2024)
4. plass Hytteplanmila (2025)
1. plass Fornebuløpet 5 km (2024 og 2025)
Langrenn:
10. plass jr.-NM (2013)
1. plass Tromsø Skimaraton (2020)
1. plass Hafjell Skimaraton (2024)
Fotball:
Vant serien i 2. divisjon med Tromsø IL i 2019

«Blind» på tider

I Hytteplanmila, en måned etter Oslo Maraton, forbedret hun persen på 10 kilometer ytterligere – til imponerende 32.28. Resultatet gir henne en åttendeplass på lista over tidenes raskeste norske kvinner på mila.

Før årets sesong var målet til Holum å løpe under 34 minutter på mila. 32-tallet var egentlig målet hun hadde tenkt å sette seg for neste år. Hun er med andre ord godt foran «skjemaet».

– Det har gått over all forventning. Siden jeg perser med så mye hvert år, har jeg nesten blitt litt «blind» på tider. Jeg skjønner at sekundene vil komme tyngre etter hvert, men foreløpig har jeg ikke merket noe til det, sier Madelène og smiler.

– Har du noen mental strategi før viktige løp?

– Nei, egentlig ikke. Jeg prøver å ha et avslappet forhold til konkurranser. Tenker at det ikke er så viktig, og at det får gå som det går. Selvfølgelig prøver jeg å gi alt, men hvis det ikke går så bra, så har det uansett vært god trening, sier Holum.

Neste års mål er å bli enda bedre og fortsette å perse.

– Kanskje fokusere mer på 5000 meter. Det hadde vært gøy å komme seg godt under 15.30 der, sier Madelène som i år løp på 15.41,41.

I løpet av vinteren har formen hennes ofte blitt mye dårligere enn den var på høsten. Hun har om vinteren tatt det litt mer med ro, trent mindre løping og i stedet kost seg i skiløypene. Da hun på våren i fjor sprang Drammen 10K, var det «så vidt hun kom seg i mål», påstår hun. Tiden hennes ble da 36.32. I år har hun altså løpt på 32.28. Sistnevnte resultat har imidlertid gitt motivasjon til å stå på gjennom vinteren også.

– Ja, jeg skal forsøke å opprettholde formen bedre gjennom denne vinteren enn jeg har gjort tidligere år.

Ligge på sofaen

Bortsett fra jobb og trening blir det ikke så mye tid til overs til andre ting for Madelène.

– Jeg har ingen spesielle hobbyer eller lignende ... Kanskje sove lenge eller ligge på sofaen – hvis det er en hobby, sier hun og ler.

– Hva har idretten lært deg som du kan bruke på andre områder i livet?

– Å sette seg mål og være målbevisst. Det tror jeg er viktig uansett om det er jobb, studier eller andre ting.

Flere norske kvinner

Foreløpig er det kun Karoline Bjerkeli Grøvdal blant norske langdistanseløpere som har klart å komme opp på samme nivå som Ingrid Kristiansen og Grete Waitz var på for flere tiår siden.

– Hva tenker du må til for at flere kvinner i Norge skal komme opp på tilsvarende internasjonale nivå?

– Det har jeg egentlig ikke noe godt svar på, men jeg tror kvinnene kommer mer nå som vi har fått flere og sterkere treningsgrupper. Hvis det først kommer én som viser at det er mulig, følger det gjerne flere etter. Det har også noe med valg og prioriteringer å gjøre. Det har tradisjonelt ikke vært så mange som har drevet med friidrett; mange har i stedet gått til blant annet langrenn, der det finnes fryktelig mange godt trente utøvere. At løping nå har blitt mer populært, tror jeg gjør at flere vil satse løping – og at nivået framover også vil bli høyere blant kvinnene.

– Har du tips til mosjonister med ambisjoner om å prestere bedre innen løping?

– Jeg tror det er viktig å finne en gruppe og ha et miljø som gjør at du har lyst til å møte på trening. Kanskje sette seg felles mål, slik at man har noe å trene for sammen. Og så er det viktig å ha kontinuitet og ikke starte for hardt, avslutter Madelène Wanvik Holum med et smil.

For henne har løping blitt mye mer enn bare trening. Det handler om fellesskap, motivasjon og gleden ved å presse egne grenser.