Terrengultratrening – del 5

NM terrengultra og nye mål
Å bli en god ultraløper i terrenget er komplekst og tar gjerne lang tid. Læringskurven er fortsatt stupbratt, og sommeren har gitt meg enda noen lærepenger.
Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 6 – 2022
I år vil Kondis sine lesere kunne følge treningsveiledningen som den erfarne ultraløperen Didrik Hermansen gir til kondisskribent og supermosjonist Sven Kilander. Sven har som mål å trene seg opp til å tåle de virkelig lange terrengultraløpene.
Terrengultratrening del I: Vegen til ultraløping
Terrengultratrening del II: Skadefri og motivert for vårlig stiløping
Terrengultratrening del III: Tung periode med en opptur
Terrengultratrening del IV: Endelig ultraløping med stil
Mange faktorer må på plass om en skal bli en habil terrengultraløper: Utholdenhet skal helst kombineres med en høy terskelfart. Et godt steg på grusveier må kombineres med tekniske ferdigheter på sti. Muskler og sener må herdes slik at de tåler stor belastning over lang tid, og man må være mentalt sterk. Men ingenting av det hjelper dersom man ikke treffer på næringsinntaket.
En god treningsperiode
Etter Ecotrail 50 km i slutten av mai har treningen stort sett gått bra. Bena var nokså stive etter løpet, men etter fire dagers hvile var jeg tilbake i trening.
Kun tre uker etter Ecotrail deltok jeg i det 103 km lange fjelløpet Nøsen Hundreds. Selv om jeg fikk det litt midtveis, kom jeg meg igjen på slutten og endte på en tredjeplass. Til tross for at det var første gangen jeg løp så langt, kom jeg meg raskt i gang med treningen også etter dette løpet. Etter noen rolige dager løp jeg 17 km tempo både fredagen og lørdagen etterpå, mens jeg avsluttet uken med en rolig 24-kilometerstur på søndagen.
I de elleve ukene mellom Nøsen Hundreds og NM terrengultra 3. september har fokuset vært på terskeløkter. Det var nok egentlig ikke helt planen, men slik ble det bare. Stort sett alle terskeløkter har blitt gjennomført som vedvarende tempoøkter. I snitt har jeg ukentlig løpt 2 timer og 15 minutter i tempofart/lavterskelfart fordelt på to til tre ukentlige økter i denne perioden. Mange av tempoøktene i sommer har blitt gjennomført i den samme rundløypen, og det er ikke noe tvil om at formen var bedre mot slutten av sommeren enn den var før ferien.
Man skulle kanskje tro at det er mer tid til langturer i ferien, men for meg er det motsatt. Ofte fungerer det dårlig å kombinere en hard langtur med familieliv. Da har jeg heller erstattet den harde langturen med en vedvarende terskeløkt på 1-1,5 timer. De lange terskeløktene har også tatt på, og noen ganger har jeg vært for sliten for å kunne gjennomføre langturene som planlagt. De siste 11 ukene opp mot NM fikk jeg kun gjennomført fire langturer på over 30 km (34, 34, 32 og 44 km). Det var nok ikke optimalt, men det var det jeg fikk til, og jeg gjorde mitt beste.
Totalt volum lå i snitt på i underkant av 90 kilometer, dersom man justerer for uken før NM da jeg kun fikk løpt 20 km grunnet en brist i et ribbein. Da jeg stort sett er på en øy i Bohuslän i Sverige om sommeren, ble det løpt få høydemeter.
NM terrengultra
Dessverre falt jeg og fikk en brist i et ribbein 13 dager før NM. Etter en uke løp jeg forsiktig på sti med helt flate sko slik at jeg måtte lande på forfoten og dermed kunne dempe støtet med fotleddet. Det fungerte ganske bra. Et par dager før start bestemte jeg meg for at jeg ville delta allikevel, men med nulldroppsko.
De første 30 kilometerne følte jeg at jeg hadde full kontroll selv om jeg lå rett bak teten. Det var så herlig å føle seg sterk og å løpe på de steinete og til dels sleipe stiene gjennom marka med flyt. Jeg elsker det! Turen på åsryggen fra Kikuttoppen og ned til Sandungen var magisk.
Dessverre fikk jeg det etter hvert. Det kan både komme av for få langturer, men også av at jeg gikk tom for næring. Jeg var så fokusert på å få fylt opp flaskene med vann på Kikut at jeg glemte å spise, og da ble det langt til Stryken med bare noen få geler på lomma. Spesielt når man har slurvet med langturene, og fettforbrenningen dermed helt sikkert kunne ha vært bedre.
På Stryken var jeg så tørst og sulten at jeg hev inn på med sterk saft og boller, og derifra og inn fikk jeg mageproblemer og måtte ut i skogen fire ganger før jeg kom meg til mål. Jeg byttet også til andre sko på Stryken da det var litt for tøft for leggene å løpe så langt med nulldroppsko.
Til tross for litt problemer underveis var det en fin tur hele veien, og jeg mistet aldri motet. Dette var allerede mitt fjerde ultraløp i år, og det gir selvtillit, selv om det ikke alltid går så fort. Jeg vet at det skal veldig mye til for at jeg ikke skal komme meg til mål, og at det i lange løp er mulig å komme seg inn i løpet igjen selv om det går trådt en stund. Det er bare å gjøre det beste ut av det og å glede seg over å få lov å være ute på tur og etter hvert å komme seg i mål.
Til tross for at det ikke akkurat var kraft i steget da jeg kom til Roensetra lengst i nord, var det herlig å løpe over engen med utsikt til Gjerdingen. Og selv om det gjorde vondt i bena og føttene å løpe nedover på knotete blåstier de siste par milene, kunne jeg glede meg over at jeg snart ville komme ut på grusveien hvor jeg kunne holde steget og farten oppe. Jeg kom til slutt i mål på en femteplass totalt.
Kullamannen 100 km
Mitt neste mål er Kullamannen 100 km i Sør-Sverige første helgen i november. De første ca. 80 kilometerne går på flytstier og grusveier langs sjøen, og det er tilnærmet flatt. De siste ca. 20 kilometerne løper man på stier opp og ned og rundt på en kolle som stikker ut i havet. Det er akkurat dette jeg har trent på i hele sommer, bortsett fra at løpet starter ved midnatt da …
Med påfyll av flere langturer blandet med vedvarende lange terskeløkter og enda mer fokus på tåhev de neste par månedene kan det gå riktig bra. Jeg gleder meg allerede!

I mål: Gleden ved å fullføre lange terrengløp er stor for Sven Kilander. Her puster han ut etter å ha blitt nummer fem i NM. Løpet var på 83 km og ble arrangert samtidig med den tradisjonsrike Nordmarkstraver’n. (Foto: Nordmarkstraver’n / Marit Karlsen)

Trener Didrik Hermansen
Født: 24.03.1980
Sivilstatus: Gift, to barn på 10 og 12 år
Arbeid: Naprapat, ultraløper og løpecoach
Høyde: 179 cm
Vekt: 70 kg
CV i kortform: Grunnfag idrett og befalsskole 1999, idrettsbefal 2000, idrettsoffiser 2001, Naprapathögskolan 2002-2006, naprapat 2006-2022
Meritter/perser: Norsk rekord på 6-timersløp (88,826 km) og 100 km (6.45.43), 1.plass Transgrancanaria og Lavaredo Ultra Trail, 2.plass Western States, 10. plass VM terrengultra 2013 og 2015, 2 gull NM 100 km og 1 bronse NM maraton. Kåret til årets ultraløper i 2015, 2016 og 2017
(Foto: Tommy Kristiansen)

Utøver Sven Kilander
Født: 24.11.77
Sivilstatus: Gift, 2 egne barn på 14/16 år, 2 bonusbarn på 16/18 år
Arbeid: Eier og leder et konsulentselskap
Høyde: 185 cm
Vekt: 80 kg
CV i kortform: Associate i Exportrådet, direktør i RGP (amerikansk konsulentselskap), Senior Manager i Deloitte og daglig leder i Evolutio
Meritter/perser: 16. plass Cape Epic 2013, 11. plass Swiss Epic 2014, 3 seire Icebug Xperience, 32.38 på 10 km (Hytteplanmila 2011), vinner av Halvtraver’n 2019, 1.51 på Lidingöloppet 30 km 2019, 6. plass NM langdistansetriatlon og 11. plass Norseman 2011
(Foto: Marianne Røhme)