Slik blir du en god fjelløper

Første bud er at om du skal bli god til å løpe i fjellet, må du trene på å løpe i fjellet og terrenget.

– Du må trene på det underlaget du skal bli god på, og øve deg på både oppoverbakkene og de som går nedover. Selv lærte jeg å løpe nedover av min mann. Tidligere holdt jeg igjen i nedoverbakkene. Det gikk da seint samtidig som jeg ble utrolig sliten i lårene. Da jeg lærte å slippe meg løs, ikke holde igjen, og heller ha kort kontakttid i bakken i nedoverbakkene, gikk det både raskere og jeg ble mindre sliten, forteller Sara-Rebekka.

LES OGSÅ: Motbakketrening gjør deg bedre til å løpe flatt

En trenger imidlertid ikke legge alle treningene til terrenget.

– Gode fjelløpere er også ofte gode til å løpe flatt og på asfalt. Mye av treningen kan derfor foregå der, men en bør begynne i god tid før konkurransene å venne kroppen til å løpe i terrenget, sier hun.

Tar mye tid

Skal en trene mot lange løp i fjellet, vil det kreve at en legger ned mange treningstimer.

– Har du begrenset med tid, som de fleste har, er det viktig å prioritere langturen. Det å få tid til en langtur i uka er viktigere enn å legge inn en ekstra intervalløkt, mener hun.

Det siste rådet hun gir, er kanskje det viktigste:

– Du må ha trua på at du klarer det du setter deg fore. Hvis ikke klarer du det ikke. Mye av resultatet i konkurranser sitter i hodet. Det kommer til å gjøre vondt, men du klarer det, sier dama som løp sitt første ultraløp, Lysefjorden Inn, kun to dager etter at hun hadde vunnet Bergen Fjellmaraton i fjor. Sara-Rebekka vant likegodt det 63 kilometer lange fjelløpet med 2800 høydemeter og satte ny løyperekord.

Mange ville ikke trodd at det var mulig med en så god prestasjon så kort tid etter Bergen Fjellmaraton, og uten noen gang å ha løpt så langt i fjellet tidligere, men for Sara-Rebekka var det å stille til start i Lysefjorden Inn en ny mulighet til å prestere i konkurranse. Hun løp avgårde uten å tenke på om hun hadde restituert godt nok, eller på om hvor vondt det kom til å bli å skulle løpe så langt. Hun bare gjorde det hun elsker å gjøre: Hun løp.

Seinere i sesongen stilte hun også til start i Blefjells Beste og Stranda Fjortrail Race og satte nye løyperekorder i begge. Nå gleder hun seg til på nytt å stille til start i Bergen Fjellmaraton og andre løp i sesongen. Hun har vært med i Bergen Fjellmaraton hvert år det har blitt arrangert bortsett fra i 2016 . Da hadde hun nettopp født minstemann.

Løper 70-120 kilometer i uka

Sara-Rebekka arbeider som helsesykepleier på Folkehelseinstituttet i 100 prosent stilling, men klarer likevel å finne plass til å løpe mellom 70 og 120 kilometer i uka innimellom jobb og fire barn på 4, 7, 10 og 11 år.

– Det varierer litt hvor mye jeg løper. På vinteren blir det mange kilometer langs asfalt, mens det i sommerhalvåret blir færre kilometer, men flere høydemeter i fjellet, sier hun.

Hos Sara-Rebekka og mannen, Lorentz Erland Linde, består ettermiddagen og kveldene av å følge opp barna, mens de er opptatt med jobbing på dagtid.

– For oss som er firebarnforeldre, blir jobben en hvileplass uansett hvor krevende den er, mens løpingen er noe som gir overskudd i hverdagen og som det er viktig å finne plass til, ler hun.

Både hun, mannen og barna liker å være aktive, og både Sara-Rebekka og Lorentz Erland er begge dyktige fjelløpere. I fjor fikk Lorentz Erland for eksempel tredjeplass i ekstremtriatlonet Swiss Man.

– Mannen min og jeg trener mest hver for oss på kvelden etter at barna har lagt seg. Innimellom blir det også tid til en løpetur mens barna er på fritidsaktiviteter, noen ganger kan jeg løpe en tur på morgenen eller på ettermiddagen sammen med noen av barna. Det liker de veldig godt, sier hun, og legger til at hun også har mulighet til å bruke to timer i arbeidstida til trening.

Vanligvis blir det en økt om dagen, men innimellom blir det to om hun har trent i arbeidstida i tillegg.

Løper i fjellene rundt Bergen

Sara-Rebekka løper mye i Landåsfjellet, opp til Ulriken og over Vidden i Bergen.

– Dette er nærområdene mine, og jeg legger mange av løpeturer hit. Jeg synes det er veldig kjekt å løpe i fjellet. Da merker jeg ikke så godt at jeg blir sliten, sier hun.

Sara-Rebekka løper intervaller to dager i uka.

– På vinteren løper jeg lengre intervaller på litt lavere intensitet. Dette kan være for eksempel at jeg løper 5-minutters intervaller, 10-minutters intervaller eller 1000-metere. Disse løpes opp mot terskel, og jeg legger inn 1 minutts pause mellom hvert intervall, sier hun og legger til at hun pleier å ta intervallene både på tredemølle, om været er dårlig, eller ute på asfalt eller grus.

LES OGSÅ: Disse motbakkeøktene anbefaler ekspertene

– Jeg liker godt å kjøre intervaller på tredemølle. Da har jeg god kontroll, sier hun.

Når det nærmer seg sesongstart, reduserer hun lengden på intervallene og øker intensiteten for å få mer fart i beina.

– I sommerhalvåret løper jeg helst intervallene ute i variert terreng og gjerne i fjellet. Da får jeg både oppoverbakker, nedoverbakker og flate strekninger å løpe på. Det gir også teknikktrening, forteller hun.

En langtur i uka

En dag i uka forsøker hun å få inn en langtur som varer opp mot tre timer.

– Om jeg ikke har tid til å løpe tre timer i strekk den dagen jeg kjører langturen, tar jeg heller to kortere økter den dagen, sier hun.

Resten av treninga går i rolig tempo.

– Dersom jeg har kort tid og må bli ferdig i løpet av en time, løper jeg i litt mer moderat tempo på høyere intensitet gjennom treningsøkta. I tillegg legger jeg inn styrketrening en gang i uka. Her bruker jeg kun egen kroppsvekt, og har hatt gode erfaringer med dette, sier Sara-Rebekka.

Tips for å bli en god fjelløper

1. Bruk tid på å trene i terrenget og fjellet slik at du venner deg til underlaget
2. Tren deg også opp til å holde et godt tempo på flatt underlag
3. Tren på å slippe deg løs i nedoverbakker slik at kontakttida med bakken blir kort
4. Prioriter å få tid til langturen om du merker at det er vanskelig å få nok tid til trening
5. Ha tru på deg selv, tenk positivt og tørr å satse

Litt om Sara-Rebekka Færø Linde

Viktig å ha trua: – Kroppen klarer vanligvis mer enn en trur. Du må tørre å satse, mener Sara-Rebekka. (Foto: Arne Dag Myking/Kondis)