Jakob Asserson Ingebrigtsen knuste 28 år gammel verdensrekord

Jakob Ingebrigtsen har gjort det igjen. Under Diamond League-stevnet i Polen knuste han den 28 år gamle verdensrekorden på 3000 meter, med en overlegen avslutning som satte hele friidrettsverden nærmest i sjokk.
 

Slik var rekordløpet

Før løpet var lysharen satt til 7.20,65, en utrolig tøff tid å oppnå, men Asserson Ingebrigtsen var åpenbart klar for utfordringen. Med støtte fra to sterke harer og en tidligere personlig bestetid på 7.23,63, var han forberedt på å gi alt.

Fra starten lå Jakob tett i rygg på de to harene, mens den sterke utfordreren Yomif Kejelcha fulgte like bak. Etter 800 meter lå de nøyaktig på verdensrekordfart, og feltet hadde allerede strukket seg ut, noe som vitnet om det høye tempoet. 1000 meter ble passert på imponerende 2.27,06.

Etter 1200 meter fortsatte alt etter planen. Harene gjorde en fantastisk jobb, og de fire fremste løperne fikk en solid luke til resten av feltet. Den første haren trakk seg etter 4 minutter, men tempoet holdt seg fortsatt like høyt med runder på underkant av 59 sekunder. 2000 meter ble passert på 4.55,21, fortsatt innenfor skjema til verdensrekord.

Med to runder igjen var det bare tre løpere igjen i teten: Ingebrigtsen, Kejelcha, og Berihu Aregawi. Like etter passering 2200 meter fikk Jakob en luke og måtte fullføre løpet alene. Aregawi forsøkte å henge på, men med én runde igjen hadde Ingebrigtsen allerede distansert lysharen.

På den siste runden var Jakob helt overlegen. Han hadde fortsatt krefter igjen og krysset målstreken med tiden 7.17,67, og knuste dermed den gamle verdensrekorden med over 3 sekunder.

- Det var godt å stoppe og slappe av

- Det var en fantastisk følelse å komme i mål. Utrolig godt å få stoppe og slappe av, sa Jakob Ingebrigtsen til NRK etter sitt rekordløp.
- Når jeg ser tiden til slutt, for det er vanskelig å få med seg underveis, så er det nesten umulig å beskrive følelsen, fortsatte han.

Ingebrigtsen reflekterte litt over tankene som gikk gjennom hodet hans før og under løpet.
- Man tenker før start og underveis, hva skjer hvis jeg får full stopp og blir pinne stiv? Men, det skjer gudskjelov relativt sjelden. 

Dagen før hadde han uttalt at det ikke var mulig å løpe på 7.18 i dette århundret, men etter løpet måtte han enkelt og greit innrømme: "Der tok jeg feil."

Med tanke på sitt neste løp på 1500 meter, og muligheten for enda en rekord, sa han:
- Jeg må bare holde fokus og gjøre smarte ting, og stille forberedt. Det er vi flinke til, men jobben skal gjøres. Og, det er lenge til. Jeg er i hvert fall klar og gleder meg.

Ingebrigtsen uttrykte også hvor godt han trives med å konkurrere.
- Jeg er født og oppvokst i dette miljøet, så jeg kjenner jo at jeg trives godt i sirkuset. Det er derfor jeg løper så mye. Men, det blir godt å komme hjem nå.

Når han ble spurt om han føler at han nærmer seg sitt tak som utøver, svarer han bestemt
- Nei, hvis man gjør ting som er bærekraftig og ikke stresser, og finjusterer underveis, så kan man ha progresjon i lang tid.
 

Jakobs egne ord før rekordforsøket

På pressekonferansen før løpet i Polen gjorde Jakob Ingebrigtsen det klart at verdensrekorden på 3000 meter ikke var hans hovedfokus.
- Jeg ønsker å komme først i mål. Det er det viktigste med løpet, sa han til NRK. Selv om det ville vært stort å sette ny verdensrekord, understreket han at målet først og fremst var å sikre seg en seier og kanskje slå årets beste tid i verden.

Til tross for dette ble ambisjonene oppjustert kort tid før løpet. Arrangørene justerte lysharen til å følge en tid på 7.20,65 – to hundredeler raskere enn verdensrekorden til Komen fra 1996. De menneskelige harene hadde fått beskjed om å passere 1000 meter på 2.27,50 og 2000 meter på 4.55,00, et tempo som lå tett opp mot Jakobs ønskede fart på 59 sekunder per runde.

Dette viste at Jakob var forberedt på å gi alt mot slutten av løpet, selv om han i utgangspunktet hadde lagt lite vekt på å slå verdensrekorden.

1000-meterpasseringer under rekordløpet

400 meterpasseringer

Utviklingen av verdensrekorden på 3000 meter

3000 meter er en av de klassiske distansene innen friidrett. Den første offisielle verdensrekorden på distansen ble satt i 1912 av finnen Hannes Kolehmainen med tiden 8.36.8. Siden den gang har rekordholderne presset grensene for hva som er mulig på denne krevende distansen.

Første løp under 8 minutter var det belgiske Gaston Reiff som stod for, da han løp 7.58.8 i Sverige den 12. august 1949. Videre ble rekorden senket litt etter litt, mens det ble gjort et stort sprang i 1965, da kenyanske Keino Kipchoge senket den fra 7.46.0 (Siegfried Herrmann samme år) til 7.39.6. Også dette i Sverige (Helsingborg).

En annen rekord som stod lenge var kenyanske Henry Rono sin rekord på 7.32.1, satt på Bislett stadion i 1978. Den holdt helt til Said Aouita fra Marokko ble den første til å løpe under 7.30 i Køln i det gamle Vest-Tyskland. Hans nye rekord ble 7.29,45.

I 1992 senket kenyanske Moses Kiptanui rekorden til 7.28,96. Noureddine Morcelli fra Algerie forbedret den ytterligere, til 7.25,11 i 1994, før kenyanske Daniel Komen satte en fantastisk rekord på 7.20,67 i Italia, den 1. september 1996. Den fikk leve til 25. august 2024, da vår egen Jakob Asserson Ingebrigtsen spurtet inn til 7.17.55 og slo den 28 år gamle rekorden.
 

Se rekordløpet fra 1996

(Kvaliteten på filmen er relativt lav dessverre)