Husk å vise hensyn

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening. Den har også stått på trykk i Kondis nr. 3-2022.

Jeg er for så vidt ikke overrasket over det jeg leser, for jeg vet jo selv at det å sykle på veien ikke alltid er solskinn og pur glede. Men det virker jo som de fleste mener at veien er for biler og ikke så mye annet. Og ordbruken er ganske hard.

Ikke helt ufarlig

At jeg har litt tanker rundt dette, skyldes at jeg selv opplever det å løpe til og fra jobb som ganske hektisk og heller ikke helt ufarlig. For gang- og sykkelveien til jobb er heller ikke fri for farligheter. Det er ganske mange som skal transportere seg selv på samme vei, og jeg som løper, må virkelig følge med.

Det er ikke sånn at jeg løper med hjertet i halsen og hater alle som bruker samme vei, for jeg er absolutt for at vi beveger oss mer uten å bruke bil. Det går mer på det å ta hensyn til hverandre, for det suser ganske bra rundt meg av syklister i begge retninger. Og noen av dem har, slik jeg ser det, ikke veldig mange tanker om å vise hensyn. Enda mer interessant er at mange bruker elsykkel – i ganske stor fart. Noen av de syklene er også temmelig store – og tunge. Mens jeg er en skrøpelig, litt eldre løper uten rustning på, som ville fått mye «juling» hvis en sånn type sykkel hadde truffet meg.

Hensikten min med å skrive om dette er et ønske om at vi tar mer hensyn til hverandre enten vi sykler, løper, går på rulleski eller tar oss fram på annet vis. For jeg anser det som ganske unødvendig at det skal være en fare med å bevege seg utendørs.

Over middagshøyden

Dette er selvsagt veldig satt på spissen, og kanskje kan det også være litt sånn at jeg som en løper som langt over middagshøyden, sutrer over at jeg ikke løper som i mine glansdager lenger. Det er fullt mulig og noe jeg selv må ta en prat med mitt eget ego om …

Men å vise hensyn, burde være noe vi alle tar litt tak i. For hvis det hele tiden snakkes om at vi trenger å bevege oss – og at flere faktisk gjør det – så blir det trangere om plassen, noe som igjen kan føre til mer kluss i vekslingene.

Naiv innfallsvinkel

Jeg husker selv da jeg gikk mitt første Birkebeinerrenn. Det var ingen god opplevelse, mye fordi jeg var en dårlig skiløper og hadde en litt naiv innfallsvinkel til dette rennet. Og jeg fikk typ kjeft hele tiden fordi jeg var i veien for de som kunne gå på ski, noe som endte med at jeg til slutt i ren frustrasjon kastet staver etter en del skiløpere.

Det er ikke noe jeg er stolt over, men jeg er jo bare et menneske da, og jeg var jo sliten og ganske forslått – og skulle aldri gå Birken mer. Heldigvis kom jeg på bedre tanker, og jeg fikk flere år med bra opplevelser oppi fjellet der.

Men – hold deg i bevegelse; det er bra for kropp og sinn. Husk bare samtidig å vise hensyn til alle rundt deg. For gleden med fysisk aktivitet kan fort bli borte hvis det bare ender med ubehagelige opplevelser. Så løp høsten i møte med et smil til alle rundt deg – og vis at du bryr deg.

Tim Bennett
President i Kondis