Kvinner og menn velger ulike langrennsteknikker
Det er kanskje ikke så overraskende at kvinner velger mer diagonalgang enn menn, og at menn i større grad enn kvinner velger å stake opp bakkene. Dette er også slått fast i forskningen. Nå vil forskerne gjøre det lettere å velge den langrennsteknikken som er mest effektiv under alle forhold.
Innenfor klassisk langrenn bruker løperne fire ulike delteknikker: staking, dobbelttak med fraspark, diagonalgang og fiskebein.
I følge tidligere landslagsløper i langrenn, Guro Strøm Solli, som nå er universitetslektor ved Nord Universitet og stipendiat ved NTNU, så foretar langrennsløperne valg av teknikk basert på følelsen av hva som er mest effektivt.
– Hvilken teknikk det lønner seg å bruke i de ulike partiene i langrennsløypa er en slags innebygd kompetanse, sier hun til forskning.no.
Sammen med kolleger har hun nylig publisert en studie som tar for seg hvilken teknikk kvinnelige og mannlige utøvere benytter seg av ut ifra hvor de er i løypa.
Slik gikk forskerne fram
Her har de studert åtte kvinnelige og åtte mannlige langrennsløpere på nasjonalt nivå. Disse gikk klassisk i konkurranseløypene i Meråker, og deres valg av teknikk ble studert både når de gikk på lav og høy intensitet.
En av kollegene, stipendiat Trine M. Seeberg ved Sintef, forteller at forsøkspersonene fikk plassert bevegelsessensorer på ulike steder på kroppen.
– Registeringer fra disse sensorene har vi analysert sammen med registreringer av GPS-posisjoner, hjertefrekvens, og laktatverdier sammen med subjektive mål på hvor mye utøverne mente de tok i, forteller hun.
Trine kan videre fortelle at de da fant at kvinner og menn valgte ulike teknikker, og at kvinner gikk mer diagonalgang enn menn, mens menn staket mer opp bakkene enn kvinner.
– Disse forskjellene skyldes nok at menn går raskere, og dermed kan bruke mer av de raske delteknikkene, men også fordi staking er en teknikk der du bruker overkroppen mye. Menn har jo relativt mer muskelstyrke i overkroppen enn kvinner, sier hun.
Forsningen avdekket også at kvinnene mente de gikk like rolig som mennene da de gikk på lav intensitet, mens resultatene viste at de gikk på høyere intensitet.
– Studien viser fram en del kjønnsforskjeller som vi ikke har visst om før. Etter hvert kan vi analysere treningen på en helt ny måte, se på styrker og svakheter, hva slags teknikk som lønner seg i ulikt terreng både i forhold til kjønn, nivå og individuelt, sier Trine.
Vil finne objektive metoder for valg
Mens løperne i dag velger teknikk ut ifra hva de føler er mest effektivt, håper forskerne å finne objektive metoder som sier hvilken teknikk som lønner seg for hver enkelt i ulike typer terreng.
– Vi vil bruke dataene til å få mer innsikt i langrennssporten, og på den måten kunne gi råd om hvordan utøverne kan forbedre seg, sier Trine, og legger til at resultatene også bør kunne gjøres tilgjengelige i treningsklokker slik at alle kan nyttiggjøre seg dem.
– Mye av den informasjonen vi samler inn er fra treningsklokker. Det bør derfor være fullt mulig for utviklerne av pulsklokker å bruke vår forskning til å gi sine kunder tilbakemeldinger rundt effektiv valg av langrennsteknikk i framtida, sier hun.