Mørk tone i «Skam den som ger sig» av og om Charlotte Kalla

Anmeldelsen har stått på trykk i Kondis nr. 8 – 2023

I prologen slås den mørke tonen an som går igjen gjennom hele beretningen om hennes liv som langrennsløper på elitenivå. Den blir så dominerende at man må minne seg på at denne skijenta tok 3 OL-gull, 6 OL-sølv, 3 VM-gull, 6 VM-sølv og 4 VM-bronsemedaljer. Hun vant Tour de Ski i 2008 og har 12 seire og 59 pallplasser i verdenscupen. Har Sverige hatt en mer merittert kvinnelig langrennsløper?

Charlotte feirer ikke seierne lenge. Blir det en dårlig plassering i neste renn, er glansen borte og tapsfølelse og bebreidelser får plass. Hun gjør forsøk på å forklare denne urimeligheten, men er forsiktig med å legge skyld på andre enn seg selv.

Oppvekst i Tornedalen

Dalføret Tornedalen ligger i nord-østre del av Sverige med grense mot Finland. Charlottes foreldre og besteforeldre snakket tornedalsfinsk, et språk som utviklet seg på den finsk-språklige Nordkalotten etter at Sverige i 1809 tapte Finland til Russland. Charlotte kaller seg en ummikko; en som ikke snakker sitt eget språk. En stolt ummikko – til oppreisning for den generasjonen som ikke fikk snakke sitt morsmål i skolen i en tid da det var skambelagt å snakke tornedalsfinsk.

Charlotte trivdes godt på skolen og i skisporet der farfaren agerte som «trener». I et miljø og en familie der det ikke var viktig å fremheve seg selv, hadde hun et velutviklet konkurranseinstinkt. Tidlig ble det også merkbart at hun hadde nerver før start, og det fikk hun slite med gjennom hele karrieren.

Vinner av Tour de Ski

Charlotte Kalla var debutant og 20 år gammel da hun tok hjem seieren i Tour de Ski 2007/08. Kvelden før klatringen opp slalåmbakken i Cavalese i de italienske alper var det klart at Charlotte var knappe 40 sekunder bak finske Virpi Kuitunen. Nervøsiteten slo til med kvalme, gråt og tenners gnissel før kollega Anna Haag og Magnus Ingesson, som senere skulle bli hennes personlige trener, fikk roet situasjonen.

Charlotte var ikke god til å håndtere forventningspress. Etter seieren ventet også flere situasjoner som hun ikke var forberedt på; pressekonferanse, journalister, avisoppslag og nye forventninger. Medietrykket var tøft, og hun fikk lære seg å sette grenser.

Treningsuke med de norske

Høsten 2012 hadde Charlotte Kalla et privat treningsopphold sammen med Marit Bjørgen og et par av de andre norske skijentene. Marit trente 100-150 timer i året mer enn Charlotte og hadde færre hviledager. Styrketreningen var også hardere og mer spesifisert. Tilbake i Sverige fikk hun fysioterapeuten til å sette sammen et program etter de basisøvelsene som de norske jentene hadde og økte også etter hvert treningsmengden på langturene.

Gylne tider

Om endringen i treningsprogrammet etter norgesbesøket ga resultater i Vinter-OL i Sotsji 2014 og Ski-VM i Falun 2015 sies ikke rett ut, men dette var mesterskap som Kalla var godt fornøyd med. I Sotsji ble det sølv på 10 km klassisk og 15 km jaktstart og et legendarisk gull på stafetten. Ski-VM i Falun gav gull på 10 km fri teknikk, bronse på 15 km skiatlon, bronse på 30 km klassisk og sølv på stafetten.

Fram mot Ski-VM i Lahti 2017 og Vinter-OL i Pyeongchang 2018 valgte Kalla å stå utenfor landslaget og lage sitt eget opplegg med Magnus Ingesson. Særlig ble resultatet godt i Sør-Korea med gull på 15 km fristil, sølv på 10 km fristil og sølvmedaljer både på stafett og lagsprint.

Turbulens og covid

Etter årene med egen satsning gikk Kalla tilbake til landslaget. Det var uro og utskiftninger i landslagsledelsen. Med unntak av stafettgullet gikk det ikke så bra i Ski-VM 2019 i Seefeld som hun hadde håpet. Covid og ryggplager ødela i tillegg store deler av skisesongen 2019/20.

Ski-VM 2021 i Oberstdorf ble heller ingen suksess. Etter Vinter-OL i Beijing tok hun betenkningstid, men bestemte seg for å legge opp etter SM i hjemlige trakter i Norrbotten. Det ble ellers en fin avslutning med gull på 15 kilometer fellesstart.

Oppsummert

Charlotte Kalla har med selvbiografien ønsket å fortelle om sitt liv innenfor eliteidretten – om seire, skuffelser, manglende selvtillit og skamfølelse. Boka er derfor krydret med historier som belyser dette. Noen av disse beretningene er nødvendige for å forstå henne som person og gir samtidig et nyansert bilde av det svenske langrennsmiljøet som hun var en del av.

En slik historie er kollapsen i 2016 under 10 km klassisk i Ruka. Her fikk hun hjerteflimmer av astmamedisin i kombinasjon med koffeintabletter. Hennes bruk av astmamedisin var ukjent og dette skammet hun seg over og skjulte. Hun var ellers livende redd for å gjøre feil som kunne føre til anklage om doping eller brudd på meldeplikten til ADAMS, Anti-Doping Administration & Management System. Her hadde hun fått to advarsler og ved en tredje kunne hun blitt utestengt. Hun følte skam over å ha feilet og fortalte det ikke til kolleger og ledere.

Andre episoder kan synes mer uvesentlige eller overflødige. Utskiftningene i landslagsledelsen blir kun overfladisk behandlet. Fordelene og utfordringene med egen satsing utenfor landslaget er derimot godt beskrevet og gjenkjennbart for norske forhold. Alt i alt gir Kalla et interessant og ærlig innblikk i sitt liv som langrennsløper på elitenivå, så får en heller bære over med at biografien kunne hatt en strammere regi.

Smil:Til tross for en del tunge tanker har Charlotte Kalla også hatt mye å glede seg over. (Foto: Maria Östlin)