Linn satt i rullestol – nå løper hun

Linn har vært aktiv hele livet. Da hun var seks år, begynte hun å danse. Hun begynte senere å løpe litt før hun fant sporten sin: Kickboxing. Dette hadde hun etter hvert som toppidrettsfag på idrettslinja på videregående. I dag har hun blått belte i kickboxing, og har både vært utøver, dommer og trener for andre.

– Jeg trives veldig godt med å hjelpe til med treninger og å arrangere konkurranser. Det er moro å konkurrere også, men jeg har litt for stort konkurranseinstinkt, ler hun, og legger til at da hun konkurrerte som mest, gikk hun inn i konkurransefokus og ble litt for opptatt av å slå motstanderen.

Linn har noen kamper bak seg i karrieren. Hun har blant annet gullmedalje fra Norges-Cupen i 2007. Ellers trives hun best med klubbkamper, der konkurransefokuset og nervene ikke tar helt overhånd.

Innen kickboxing graderer man seg til ulike belter på samme måte som innen annen kampsport, men kampene settes opp ut ifra hvilken vektklasse en konkurrerer i. Det innebærer at utøverne må være forberedt på å møte noen med høyere belte i konkurranser. En dag møtte Linn en motstander med mye lengre erfaring og høyere belte.

– Du får litt prestasjonsangst da, men det gikk greit. Jeg vant, ler Linn.

Gradvis frisk

Da Linn fikk lammelser, gikk hun gjennom mange undersøkelser uten at legene helt klarte å finne ut hva det var.

– Vi konkluderte etter hvert med at det var en etter-reaksjon på virusinfeksjonen jeg hadde hatt. Etter en uke med fullstendig lammelse i beina, ble jeg litt bedre. Deretter var det lammelser som kom og gikk over en periode på ett år. Jeg var veldig dårlig og i denne perioden vekslet jeg på å sitte i rullestol, og å gå med og uten krykker. Da jeg i 2017 begynte å bli bedre kunne jeg begynne å trene opp balansen og styrken og etter hvert kjente jeg at jeg kanskje kunne klare å jogge litt også. Fra da av har jeg løpt mer og mer, forteller Linn som er svært glad i å løpe. Ikke så fort, men gjerne langt og ofte.

– Jeg ble etter hvert veldig ivrig. Jeg satte så stor pris på å kunne bevege meg igjen. Jeg løp og løp. Til slutt fikk jeg beinhinnebetennelse, sier hun.

Ble med i Kondistreninga Risørløperne

Det var fysioterapeuten hun gikk til som tipset henne om Risørløperne – en gjeng triatlonutøvere som har etablert en løpegruppe i Risør. Han var med der selv, og mente det måtte være noe for Linn også.

– Jeg følte at det lå litt utenfor komfortsonen. Jeg likte å løpe, men jeg var jo ikke noe flink. Jeg regnet med at Risørløperne var veldig spreke, men tok mot til meg og møtte opp en dag, sier Linn, som ble overrasket over hvor godt hun raskt begynte å like seg sammen med dem.

– Jeg løp litt over evne de første gangene. Det var ordentlig tungt, men veldig motiverende, og etter hvert gikk det bedre. Ettersom intervalltreningene ofte foregår på et begrenset område, går det greit å trene sammen selv om noen løper langt fortere enn andre. Det er en fin gjeng, sier Linn.

Kondistreninga Risørløperne pleier å ha styrektrening på mandager, intervalltreninger hver onsdag, og løpeturer ellers i uka for de som har anledning.

Selv liker Linn best kortere intervaller som 400 metere eller opp mot to minutter.

– Jeg synes også pyramideintervaller er gode økter. Da er det lettere å se enden på økta, ler Linn.

– Bakkeintervaller er verst. Det er utrolig slitsomt, men effektfullt, legger hun til.

God effekt på kickboxingen

Løpetreningen, og spesielt intervalltreningene, har gitt mye godt tilbake til kickboxingen hun driver med.

– Når vi går kamper, så går vi runder på 2x2 minutter. Jeg kjenner nå, etter at jeg begynte å trene intervaller, at jeg har overskudd i kroppen over flere runder enn jeg hadde tidligere. Det er tydelig at jeg har hatt stor nytte av intervallene. Det er motiverende. Da går det greit å plage seg selv litt innimellom, sier hun.

Linn trener styrke med Risørløperne på mandag, intervaller på onsdag, og kickboxing tirsdag og torsdag.

– Om jeg jobber noen av kveldene, og ikke får vært med på treningene med Risørløperne, blir det intervaller på mølla eller egentrening isteden. I tillegg legger jeg inn en rolig langtur som kan være fra 10 til 20 kilometer, sier hun, men innrømmer at det innimellom blir noen flere rolige joggeturer.

– Jeg er glad i å jogge på tur i rolig tempo, og noen ganger er det nesten vanskelig å la være, ler hun.