Lise Lysfjord Pettersen ser seg selv som treg, men seig
Lise Lysfjord Pettersen har trent hele livet og løp sitt første løp i 2013. Hun har aldri vært den raskeste av de som stiller til start i løp, men mye trening har gjort at hun holder lenge og kan løpe laaaaangt.
– Jeg startet med løping nokså tilfeldig, har alltid trent og likte følelsen løpinga ga meg, spesielt etterpå. Oppdaget raskt at jeg var stor, tung og treg - og jeg følte jeg ikke passet helt inn blant løpere, sier Lise og innrømmer at hun trodde alle løpere måtte se ut som Grete Waitz.
Rask progresjon
– Jeg deltok i mitt første løp i april 2013 (Sentrumsløpet) og gikk likegodt videre til halvmaraton under Oslo Maraton, og videre til maraton (Ribbemaraton fra Sandvika til Ski, 44 km) i desember. Alt samme år. Skarre værra så skarre værra! Jeg var frelst! Og skjønte at selv om man er treig kan man være seig, smiler hun.
Lise liker spesielt godt å løpe i Oslo Maraton.
– Det beste med å løpe Oslo Maraton er folkelivet, løypa, den fine medaljen - og alt livet i byen både før og etter løpet. Dette er en ordentlig folkefest, sier hun, og legger til at hun liker å utfordre seg selv.
Annonse
– Etter et løp så kan en kjenne på godfølelsen og virkelig føle at en lever, legger hun til.
Nyt livet og gled deg!
Hennes beste tips til andre er å ha det gøy!
– Konkurrer kun med deg selv. Smil til publikum og andre løpere, og lev i nuet. Ikke tenk på hvor mange kilometer du har igjen. Dette har du valgt selv! Tenk at du er heldig som har helse til å løpe! Gi deg en premie etter målgang. En kald øl, en ny sommerkjole, en reise eller lignende. You nailed it, sier hun.
Liker best lange løp
Annonse
Lise liker helst å løpe ultra.
– I Oslo Maraton i år løp jeg både «10 for Grete» og maraton. På lange løp kan farten gå litt ned, man kan slå av en prat i løypa og man har tid til å suge inn alle inntrykk. Det gjør vondt på en god og rar måte. De gærne har det godt, smiler Lise.
