Andreas Sjurseth - Norges beste under Berlin Maraton

Andreas Sjurseth løp inn til personlig bestenotering, og perset med 32 sekunder i Berlin Marathon. Han legger ikke skjul på at han elsker å løpe og trene.
– Jeg synes absolutt at jobben jeg legger ned er verdt det, men merker nå at det koster litt mer enn før. Andre ting i livet begynner å ta mer plass.

Gratulerer med et meget sterkt løp Andreas, 2.16.05 er jo kanonbra.
– Takk for det, artig å perse, selv om jeg nok hadde håpet å få til noe mer i dag. Samtidig fikk jeg nok ut det jeg var god for. Men det hadde sett penere ut med 2.15.59. Slik er det jo alltid etter et løp.

Hva kan du si om oppkjøringen til, og gjennomføringen av løpet?
– Oppkjøringen har vært veldig bra. Jeg har fått gjort det jeg skulle selv om det har blitt noen justeringer. Med familie, en liten sønn på snart ett år, 60% jobb og 40% pappapermisjon, er det nok å ta tak i. Det har ført til at treningsvolumet har gått litt ned. Jeg har for eksempel droppet noen andreøkter, men har likevel ligget jevnt på 150-160 km pr uke de siste 8-10 ukene. Kroppen fungerer, og jeg er skadefri.

Midt oppe i krevende utfordringer, giftet du deg i slutten av august, gratulerer! Hvordan gikk det med treningen midt opp i planlegging av bryllup?
- He He he! Jo det var jo en del å tenke på, men jeg fikk klemt inn ei økt på den store dagen også.

Andreas Sjurseth løper mange løp under en sesong. Her fra Drammen Halvmaraton. (Foto: Tom-Arild Hansen)

Jeg lar meg imponere av alt Andreas får til på privaten samtidig som han leverer meget gode tider i løp etter løp.

Hvordan har du energi til alt, lurer jeg på?
- Det er ingen lek å løpe etter en guttunge som krabber, så pappapermen krever sitt. Heldigvis har han ikke kommet i barnehagealder ennå, så jeg slipper unna all smitten han nok etter hvert vil ta med seg hjem. Det er krevende å få alt til å gå opp, men det går.

Andreas har en stram logistikk, og har ikke som jeg, prioritert en liten uke i Berlin i forbindelse med maratonløpet.
- Jeg kom ned til Berlin fredag ettermiddag, og drar tilbake i dag søndag ettermiddag. Alt har gått på skinner her nede. Drillen dagene før gikk som den pleier. Det var treningsfri på reisedagen, og en lett 5 km økt med noen stigningsdrag på lørdagen.

Vi bodde på samme hotellet, og frokosten der var jo generøs. Hvordan provianterte du frem mot løpet?
- Det ble en sikker frokost klokken 06.15 som besto av noen lyse rundstykker, sjokoladepålegg, syltetøy, litt kaffe og jus. Så var jeg klar for maratonstart kl. 09.15.

Hvordan la du opp løpet ditt?
- Løpsopplegget var å løpe jevnt, ikke for stor fart ut fra start. Så håpet jeg å finne en gruppe. Dersom jeg ikke gjorde det, skulle jeg løpe aleine i mitt eget tempo. Heldigvis fant jeg noen hele veien. De jeg løp med satset på å passere halvveis på 67:30, og det gikk sånn nesten. Så ikke noe nevneverdig trøbbel? På de to første drikkestasjonene fant jeg faktisk ikke drikken min, og ble litt stressa. Men i dag var ikke det viktigste å få i seg drikke, men gel. Jeg startet med gel og vann, så ble det energidrikk etter hvert. Heldigvis fant jeg min Maurten-drikke med gels, og drakk frem til 35 km.

Det er jo en fryd å se deg løpe Andreas, du har en fantastisk stegavvikling. Hva skjedde inne i «bobla» di i dag?
– Jeg hadde fokus på å løpe jevnt og følte meg veldig fin, men etter hvert begynte jeg å trøble mentalt. Beina var lette, men i hodet visste jeg jo hvor hardt dette ville bli. Det var tøft og kjempe med tanken på at det rett og slett hadde vært deilig og brutt hele løpet. Det var spesielt ved 22 km de tankene var verst, og de vedvarte i grunn helt frem til 37 km. Da var det fremdeles langt igjen når det er vondt, men jeg sto helt inn.

Jeg må driste meg til å spørre. Hva kan dette være et utrykk for?
- Kanskje at jeg begynner å bli mett? Jeg må gjøre dette fordi det er gøy! Kanskje er det nok nå, svarer en ærlig Andreas.

Er det ikke et paradoks at disse tanken dukker opp når du perser med 32 sekunder?
- Jo, jeg ble ikke euforisk glad, og det er jo et uttrykk for noe. Men at jeg fikk ut mitt potensial i dag er sikkert.

Nå sitter du på flyplassen Andreas, på vei hjem til hverdagen, din kone og sønn. Det blir helt sikkert veldig fint. Jeg tror mange av de som lar seg inspirere av det du får til lurer på om du har signet opp til noen løp i nær fremtid?
– Nei, nå blir det å ha fokus på familien, jeg har ingen planer fremover. Tiden vil vise om det blir noe mer eller om jeg er fornøyd nå.

Vi takker for intervjuet og gratulerer Andreas med ny bestenotering, 5. plass i M30-40 år, og 36. plass totalt i Berlin Marathon 2022.