En artikkel om rå eller kokte havregryn illustrerer hvordan vi ofte fokuserer på detaljer fremfor det store bildet i kosthold og trening.

Det er ikke havregryna som er problemet

Enten det handler om rå eller kokte havregryn – eller om 4 x 4 er bedre enn 45/15 – dreier mange helse- og treningsdiskusjoner seg om detaljer som betyr lite for de fleste av oss.

Publisert

Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens egen mening.

«Kokte eller rå havregryn – hva er sunnest?»

Dette var overskriften som dukket opp på mobilen min. Sannsynligvis fordi diverse algoritmer mente at dette lå innenfor interessefeltet mitt – og at jeg naturligvis ville klikke.

Kondiskommentaren

Algoritmene hadde helt rett.

Dette er akkurat den typen «meningsløs nerdeinfo» jeg kan finne på å lese. Og siden det var midt på dagen – og jeg alltid spiser havregryn til lunsj – gikk jeg rett i fella.

Men denne gangen stoppet jeg opp etter et par setninger og begynte å lure:
Hvilken betydning har egentlig dette?

Om havregryna er rå eller kokte – spiller det noen som helst rolle i den store sammenhengen? Sammenlignet med «boller og brus» er vel havregryn tross alt sunt uansett. Da er det kanskje ikke avgjørende om de er marginalt sunnere i den ene eller andre varianten.

Vi bruker mye tid på detaljer med minimal betydning, mens de store linjene forsvinner.

Dette er et godt eksempel på hvordan vi ofte diskuterer helse. Vi bruker mye tid på detaljer med minimal betydning, mens de store linjene forsvinner. Det viktigste er tross alt at vi spiser ganske sunt – ikke om det ene alternativet er ørlite bedre enn det andre. Det store ernæringsproblemet i befolkningen er neppe om havregryna kokes eller ikke, men om kostholdet ellers består av for mye «junkfood».

Kosthold: Det viktigste er et sunt kosthold, ikke om havregryna er rå eller kokte.

Akkurat det samme har jeg ofte tenkt når det gjelder trening.

Det skrives, snakkes og diskuteres i det vide og brede om hvilken type trening som er best og mest effektiv. Om 4 x 4-intervaller er bedre enn 45/15, for eksempel. (Ja, jeg innrømmer at jeg selv er medskyldig her).

Men for 99,9 prosent av befolkningen spiller dette absolutt ingen rolle. Problemet er ikke at treningen er «litt feil», men at folk ikke trener i det hele tatt. Først når man har tatt ut det aller meste av sitt treningspotensial, gir det mening å finjustere og lete etter marginene.

Problemet er ikke at treningen er «litt feil», men at folk ikke trener i det hele tatt.

Jeg skjønner imidlertid godt hvorfor det skrives saker om slike «bagateller». Journalister og skribenter må tross alt ha noe å skrive om. Det er det de lever av.

Og nettopp dette er også årsaken til at jeg skriver denne artikkelen.

Så: Spiser jeg havregryna mine rå eller kokte?

Rå.
Ikke fordi jeg tror det er sunnest – men fordi det er raskest.

Hva som faktisk er sunnest, vet jeg ikke. For denne gangen sluttet jeg å lese artikkelen etter de to første setningene. (Fikk dere med dere det, google-algoritmer?)

Bjørn Johannessen

Bjørn (født 1972) er utdannet elektronikkingeniør, men etter åtte års jobb på Ericsson ble han i mars 2005 ansatt i Kondis med hovedansvar for terminlista og produkttesting. Han har vært innom det meste av kondisjonsidretter, men alltid med hovedvekt på løping. En treningsvilje adskillig større enn talentet resulterte i en pers på 32.35 på mila (i 2005 og med "gammeldags" skoteknologi).

Powered by Labrador CMS