Det er ikke havregryna som er problemet
Enten det handler om rå eller kokte havregryn – eller om 4 x 4 er bedre enn 45/15 – dreier mange helse- og treningsdiskusjoner seg om detaljer som betyr lite for de fleste av oss.
Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens egen mening.
«Kokte eller rå havregryn – hva er sunnest?»
Dette var overskriften som dukket opp på mobilen min. Sannsynligvis fordi diverse algoritmer mente at dette lå innenfor interessefeltet mitt – og at jeg naturligvis ville klikke.
Algoritmene hadde helt rett.
Dette er akkurat den typen «meningsløs nerdeinfo» jeg kan finne på å lese. Og siden det var midt på dagen – og jeg alltid spiser havregryn til lunsj – gikk jeg rett i fella.
Annonse
Men denne gangen stoppet jeg opp etter et par
setninger og begynte å lure:
Hvilken betydning har egentlig dette?
Om havregryna er rå eller kokte – spiller det noen som helst rolle i den store sammenhengen? Sammenlignet med «boller og brus» er vel havregryn tross alt sunt uansett. Da er det kanskje ikke avgjørende om de er marginalt sunnere i den ene eller andre varianten.
Vi bruker mye tid på detaljer med minimal betydning, mens de store linjene forsvinner.
Dette er et godt eksempel på hvordan vi ofte diskuterer helse. Vi bruker mye tid på detaljer med minimal betydning, mens de store linjene forsvinner. Det viktigste er tross alt at vi spiser ganske sunt – ikke om det ene alternativet er ørlite bedre enn det andre. Det store ernæringsproblemet i befolkningen er neppe om havregryna kokes eller ikke, men om kostholdet ellers består av for mye «junkfood».
Akkurat det samme har jeg ofte tenkt når det gjelder trening.
Det skrives, snakkes og diskuteres i det vide og brede om hvilken type trening som er best og mest effektiv. Om 4 x 4-intervaller er bedre enn 45/15, for eksempel. (Ja, jeg innrømmer at jeg selv er medskyldig her).
Annonse
Men for 99,9 prosent av befolkningen spiller dette absolutt ingen rolle. Problemet er ikke at treningen er «litt feil», men at folk ikke trener i det hele tatt. Først når man har tatt ut det aller meste av sitt treningspotensial, gir det mening å finjustere og lete etter marginene.
Problemet er ikke at treningen er «litt feil», men at folk ikke trener i det hele tatt.
Jeg skjønner imidlertid godt hvorfor det skrives saker om slike «bagateller». Journalister og skribenter må tross alt ha noe å skrive om. Det er det de lever av.
Og nettopp dette er også årsaken til at jeg skriver denne artikkelen.
Så: Spiser jeg havregryna mine rå eller kokte?
Rå.
Ikke fordi jeg tror det er sunnest – men fordi det er raskest.
Annonse
Hva som faktisk er sunnest, vet jeg ikke. For denne gangen sluttet jeg å lese artikkelen etter de to første setningene. (Fikk dere med dere det, google-algoritmer?)
