En artig og annerledes intervalløkt

Opprinnelsen til fartslek
Fartslek ble tatt i bruk av den svenske treneren Gösta Holmer som på begynnelsen av 1940-tallet trente duoen Gunder Hägg og Arne Andersson til en rekke verdensrekorder. Fartslek er opprinnelig en litt ”fri” form for intervalltrening der man veksler mellom høyere og lavere intensitet uten å følge noe nøye fastsatt program. Men økta som følger nedenfor, Mono-fartsleken, er en mer ”kontrollert” form for fartslek.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)
Australske Steve Moneghetti tok i 1997 VM-bronse på maraton. Her løper han VM terrengløp i Brüssel 2004, i en alder av 42 år. (Foto: Mark Shearman)

Mono-fartslek
Denne treningsøkta er oppkalt etter den australske maratonløperen Steve Moneghetti som blant annet tok bronse på maraton i VM 1997. Økta ble også mye benyttet av australske Shaun Creighton i perioden før han i 1996 løp 10 000 m på 27.31 og med det slettet den da 32 år gamle australske rekorden til Ron Clarke.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)

Steve Moneghetti Track: "Steve Moneghetti Track" går rundt innsjøen Wendouree i Ballarat utenfor Melbourne.Moneghetti, som er fra Ballarat, dominerte australsk langdistanseløping på '80 og '90-tallet. Han deltok på maraton i fire OL på rad og tre av ganger var han inne blant de ti best. Han tok også VM-bronse på maraton i 1997. «Mona», som er kallenavnet hans, trente mye rundt innsjøen i Ballarat og har dermed fått runden oppkalt etter seg. Løyperekorden er det han selv som har i den 6 km lange runden. Den lyder 16:10 og ble satt i 1992. (Foto: Bjørn Johannessen)

Fartsvekslinger
Mono-fartsleken er en totalt 20 minutter lang fartslek der man løper hurtig også i "pausene”. Dragene og ”pausene” skal tidsmessig være like lange, og gjøres som følger:
Etter oppvarming starter man med 2 x 90 sek. med 90 sek. ”pause” i flytfart, altså god intensitet uten å løpe for fullt. Deretter 4 x 60 sek. med 60 sek. flyt, 4 x 30 sek. med 30 sek. flyt og til slutt 4 x 15 sek. med 15 sek. flyt. Dette er i realiteten kontinuerlig løping i 20 minutter uten pause, kun med veksling litt opp og ned i fart, og er atskillig hardere enn det kan høres ut.

Dersom økta blir for hard å gjennomføre slik den er beskrevet over, kan man i starten begrense seg til rolig løping eller jogging i "pausene". Så kan heller tempoet økes etter hvert som formen blir bedre.

Da nevne Creighton løp denne økta var det i en 7 km lang runde rundt en innsjø i Australias hovedstad Canberra. Han løp også samme runde som en kontinuerlig hurtig langtur, men de 10 raskeste tidene oppnådde han ved å løpe runden som Mono-fartslek.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)

Populær treningsrunde: Det er alltid mye aktivitet i den 6 km lange «Steve Moneghetti Track» som går rundt innsjøen Wendouree i Ballarat utenfor Melbourne. (Foto: Bjørn Johannessen)

Egen erfaring
Undertegnede prøvde selv denne økta flere ganger for en tid tilbake og oppnådde da bedre tider med fartsleken enn når samme distanse ble løpt som hurtig langtur. I de mest intensive delene av fartsleken ligger man så mye over farta på en hurtig langtur at det veier opp for ”pausene” der man kun hårfint ligger under farta på en hurtig langtur. Sannsynligvis er ”pausene” av mer psykisk enn fysisk art, noe også pulskurvene etter økta har viste.

Jeg tror likevel ikke at man kan konkludere med at man bør løpe konkurranser på denne måten. I en konkurransesituasjon vil man sannsynligvis klare å presse seg så mye at man ligger på fartslekens mest intensive deler i mesteparten av løpet. Like hardt klarer man sjelden å presse seg på trening, så derfor er Mono-fartsleken en fin konkurranseøkt. Dessuten gjør økta deg rustet til å tåle litt rykkløping og fartsvariasjoner dersom dette skulle oppstå underveis i en kommende konkurranse.

Tidligere OL-arena: Da Melbourne arrangerte OL i 1956 ble for øvrig alle ro- og padleøvelsene avholdt på Lake Wendouree, og fremdeles blir innsjøen brukt som roarena.(Foto: Bjørn Johannessen)