Gebretsadik og Blom vant Birkebeinerløpet for 5. gang på rad

Veronika Blom var det store spørsmålstegnet. Hun hadde ikke konkurrert siden Birkebeinerløpet i fjor på grunn av skader og andre problemer. Men hun overbeviste og vant klart.

Weldu Negash Gebretsadik hadde tøff konkurranse, men han er i form og holdt unna for Sondre Nordstad Moen og enda tre sterke konkurrenter, og vant med noen sekunders margin.

Stein Are Negårds bildegalleri fra Birken Fjellmaraton, Birkebeinerløpet og UltraBirken v/Kroken

Bakkerolfens blogg: Birkebeinerløpet med skrekkblandet fryd

Pall herrer: Fra venstre: Sondre Nordstad Moen, SK Vidar, Weldu Negash Gebretsadik, BUL og Senay Fissehatsion, Tjalve. En lik fordeling av plassene på pallen av de tre store oslo-klubbene i Bislett-Alliansen. (Foto: Kjell Vigestad)

Birkebeinerløpet 21 km - de 20 beste mann

Pall damer: Fra venstre: Hilde Aders, Veronika Blom og Marthe Katrine Myhre. Det ble nesten som i fjor. Maiken Caspersen Falla måtte gi seg etter drøye 7 km og dermed ble tredje trinn på pallen ledig. Den plassen tok tromsøjenta Hilde Aders. (Foto: Kjell Vigestad)

Birkebeinerløpet 21 km - de 20 beste kvinner

For 19. gang: Tim Bennetts birkebeinerrefleksjoner

Birkebeinerløpet er blitt en årlig tradisjon. Slik må det bare være når man har løpt alle utgavene.
Og veldig mye har endret seg siden utgave nr 1 i 1998. Da var startnummmerutdeling på Sjusjøen. Der var det heller ikke akkurat en stor sport1 butikk. Det hele var ganske enkelt og været var kaldt og tåkete, sånn ordentlig høstvær og egentlig perfekt for terrengløping.

Jeg var ingen stor terrengløper da heller og sleit veldig oppe på fjellet og etter hvert nede i skogen. I utgangspunktet trodde jeg merket skulle være ”grei” skuring, siden det er løping det snakkes om.
Men terrenget var verre enn jeg trodde og jeg bannet mye etter hvert. Og merket klarte jeg altså ikke på første forsøket. Egentlig kunne hele min birken karriere ha endt der, men året etter lanserte arrangøren trippelen.

Dermed var jeg på plass igjen i 1999 også.

Da gikk det også meget bedre – og endelig klarte jeg å ta mitt første merke noensinne i birken sammenheng. Jeg hadde jo fusket litt på ski og sykkel tidligere, uten noe særlig suksess. De første årene som løypa gikk over lunkefjell, syns jeg var fine – selv om terrenget ikke egentlig var for meg. Men det er noe å løpe på fjellet i ordentlig hustrig høstvær. Kaldt ja, men akk så fint! Et år var det vel nesten snøvær på start også.

i 2004 kunne det blitt et hull i antall løp…På den tiden gikk jo Birkebeinerrittet noen uker før løpet. Og det året gikk jeg mildt sagt på snørra på rittet. I en av de første utforbakkene ble jeg påkjørt bakfra – og gjorde et svalestup over sykkelen og landet på knærne i grøfta. Knærne fikk faktisk bare noen skrubbsår. Det var ribbeina som tok støyten – og det ble konstatert to brudd. På grunn av trippelen gjennomførte jeg rittet allikevel. Legen som sjekket meg, sa jo at det bare var smerten som ville bli ille..

Så jeg stilte også på løpet noen uker senere – og målet var bare å overleve. Det gikk greit det, men jeg var ganske langt unna merket det året. Men trippelen var jo en helt ok erstatning. Merket i Birkebeinerløpet var egentlig aldri noe jeg trodde på, så lenge det var bare terreng. Etter hvert ble jo løypa litt lettere og merket også lettere å klare.

Men, først og fremst var det trippelen, som var viktig. Jeg tok trippelen 10 år på rad, siste gang i 2010.

Fra og med 2009 har jeg tatt merket på løpet hvert år, ganske mye fordi løypa har blitt lettere – men også litt fordi jeg har blitt en bedre løper. Det foreløpige høydepunktet var i fjor – hvor jeg løp bedre enn noensinne og hadde et vakkert og djevelsk bra Birkebeinerløp. Pr i dag kan det godt være at det løpet er blant mine alltime high løp.

Og da er vi kommet fram til årets utgave…Jeg har hatt en dårlig sesong og var absolutt ikke optimist. Sovet dårlig hadde jeg også og beina var alt annet enn gode. Men som jeg sa til Kjell Vigestad : ” jeg må jo prøve å løpe fortere enn i fjor”.

Nå for tiden er starten på Birkebeinern skistadion, det er et helt greit startsted. I dag var været strålende FØR start også. Da er det greit å ligge litt på gresset å se an konkurrentene. Når du har løpt alle løpene og kjenner ganske mange ellers også, så blir det å kartlegge hvem av konkurrentene som er på plass. Og ALLE de jeg både elsker og hater – i konkurranser er der…

Før start fikk jeg også høre at det var kommet på 2 km med terreng, istedenfor da 2km grusvei. Ikke noe sånn gladmelding egentlig, men lite jeg kan gjøre med gitt.

Jeg startet i pulje 1, der stod flere av elskede og hatede…Alle er gode løpere, så jeg må ha klaff. Jeg vet det godt. Jeg vet også at de første 7-8 km er opp og ned og stort sett på sti. Der skal jeg egentlig bare holde en viss fart, for så å øke kraftig nå løypa snur – og vi er på vei tilbake til Lillehammer.
Dessverre husket jeg passeringstider fra i fjor…Så ganske tidlig skjønte jeg at å løpe som i fjor, ikke var særlig realistisk.

Heldigvis hadde jeg en slags hare i Ingulf, så jeg klarte å holde følge med han lenge – men etter hvert så blir han langsomt borte der foran. Min moral synker og der jeg i fjor formelig fløy ned bakkene – var det nå mer tripping og jogging. Nesten litt rart å vite at jeg faktisk løp fort på samme sted i fjor. Ikke hjelper det at smertene i setet bare blir verre heller…

i fjor brukte jeg 1.28.26. I år passerte jeg den tiden, når jeg hadde 2 km igjen…Jeg var helt enkelt 2 km for seint ute!

Jeg prøver å gasse på litt, men beina svarer ikke - og tilslutt blir det 1.36.28. Altså 8 min dårligere enn i fjor. Men jeg hadde fullført mitt 19 av 19 mulige løp – det er faktisk viktigst! Og jeg fikk pokal også – det er jo alltids noe.

Birkebeinerløpet er fortsatt et veldig fint arrangement og jeg håper de klarer å snu trenden med deltakere. For arrangementet er bra det, området er fint og løypa er ikke bare autostrada og grusveier . Det er faktisk noen kneiker hele veien også.

Jeg kommer uansett tilbake til neste år – det er nemlig fortsatt 31 stk + meg som fortsatt har løpt alle løpene…Jeg kommer ganske enkelt tilbake hvert år, helt til jeg er alene om å ha løpt alle løpene…

Kondis.no-artikler om Birkebeinerløpet 2016
Gebretsadik og Blom vant Birkebeinerløpet for 5. gang på rad
John Henry Strupstad og Kathrine Kvernmo vant UltraBirken
Kristin Sønstegård og Rune Malo Ødegård vant Birken fjellmaraton
De yngste imponerte aller mest i UngdomsBirken
Suveren damevinner og spurtseier for menn i HalvBirken
De beste i Birkebeinerløpet omregnet etter veterantabellene
God rekruttering for løping i Birken - 663 deltok i BarneBirken
Forhåndsstoff:
Sondre Nordstad Moen løper Birkebeinerløpet i dag
Birkebeinerløpene - utfordringer og opplevelser for alle