Løp for livet

Denne kommentaren står også på trykk i Kondis 4-2018.

Løp for livet

Til redaktørens fortvilelse så kommer lederen min (noen ganger) ganske sent inn i innboksen hans. Så også denne gangen. Men det gjorde jo at jeg rakk å få med meg Holmenkollstafetten først, og dermed kan jeg ta med noen ord om den.

Holmenkollstafetten har blitt en stor massemønstring hvor både topp, bredde og kanskje bånn er dekket opp. Denne lørdagen i mai var også været i Oslo ganske så bra, noe som alltid hjelper. Det gjør nok jobben til laglederne enklere, for da kommer det garantert flere til start.

Kondis stilte eget lag også i år. Jeg skal ikke komme med plassering og slikt, for det spiller egentlig ingen rolle. Det viktige er at vi deltar og viser oss frem. Kanskje kan vi stille flere lag neste år?

Stilarter
Jeg så mange forskjellige stilarter lørdag. Fra de sprekeste som ganske lett danser frem i høy fart, til de litt mindre raske, som allikevel har den samme dødsforakten på plass.

Alt jeg så, viser mangfoldet innen løping, noe som igjen forteller hvor enkelt det å løpe egentlig er! Selv om en del nok erfarte at selv den korteste etappen kan bli lang og vanskelig.

Uansett så står løpegleden i sentrum, og det vises godt. Jeg elsker jo å se det, men så er jeg kanskje litt mer enn snittet interessert i å se på folk som løper. For meg så er det befriende herlig å se på. Alle har sin egen stil, både på løping, klær og uttrykk. Kanskje kommer vi ganske nært oss selv i uttrykk når smerten er som verst? Det kan i hvert fall virke sånn.

Jeg så også baksiden. Det vil si de menneskene som absolutt ikke har forståelse for at veier og gater stenges sånn helt plutselig. Og jeg forundrer meg hver gang over hvor sinte folk faktisk kan bli! Enda verre er det jo at de stakkars vaktene som gjør en frivillig innsats, også får så hatten passer. Noen ganger har jeg bare lyst å gå bort og si fra. Heldigvis dukker det ofte opp en politimann opp, og da får pipen fort en annen lyd.

Kondistreninga
Kondis har i Oslo-området også startet opp noe som heter «Kondistreninga». Tanken er etter hvert å spre dette til andre byer og steder i Norge. Dette skal være et tilbud som er både sosialt og som gir god treningseffekt. Det er viktig i disse tider at Kondis viser seg frem så godt det lar seg gjøre. Så langt ser det lovende ut, og jeg håper at det treffer enda flere etter hvert.

Kondis må vise seg frem, og Kondis må vise at vi er en bevegelse som i aller høyeste grad promoterer kondisjonsidrett. Ofte snakker jeg nok mest om løping, mye fordi det er det jeg selv driver mest med. Men husk at løping er alle kondisjonsidretters mor, noe som gir et veldig bra utgangspunkt for også å drive med for eksempel sykling.

Så langt i år ser det ut som om løpetrenden fortsatt holder stand. Det er veldig bra. Konkurransen om løperne er stor, prisene dessverre også ganske høye, og det er veldig mye annet å velge mellom.

Det merkes også for vår organisasjon. Så kampen for å overleve gjelder i stor grad for oss også. Så et lite ønske fra presidenten er at dere som medlemmer hele tiden oppfordrer folk til aktivitet – og ikke minst til å støtte vårt arbeid gjennom å bli medlem i Kondis!

Vi sees der det løpes!

Tim Bennett